Historisk arkiv

Østlendingen, 29. juni

Alternativ straff for ungdom

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Regjeringens mål er at mindreårige ikke skal fengsel. Derfor vil vi innføre en ny straffereaksjon for ungdom mellom 15 og 18 år, skriver justisministeren i Østlendingen.

Regjeringens mål er at mindreårige ikke skal fengsel. Derfor vil vi innføre en ny straffereaksjon for ungdom mellom 15 og 18 år.

Ungdomsstraff er navnet på nyvinningen. Den innebærer at storsamfunnet skal ta sosial kontroll over unge lovbrytere. Utgangspunktet er at vi må møte alvorlig kriminalitet med reaksjon – også når lovbryteren er under 18 år – men reaksjonen må være tilpasset ungdommens livssituasjon.

Det er ikke mange ungdommer som begår alvorlig kriminalitet, og tallet er synkende. Men de som gjør det, er ofte til fare for seg selv og omgivelsene. De har gjerne store og sammensatte problemer. Det kan likevel ikke være slik at et dårlig utgangspunkt fritar ungdom for ansvar. Derimot stiller det store krav til oss som samfunn, når det gjelder hvordan vi møter ungdommene og hvordan vi følger dem opp. Møter vi dem med en god reaksjon, virker det forebyggende, mens dårlige reaksjoner virker forsterkende på den dårlige adferden. Det virker ikke rehabiliterende på ungdommer å være sperret inne sammen med tunge voksne kriminelle – tvert i mot kan det fungere som en “forbryterskole”.

Derfor vil vi ha alternative reaksjoner som er tilpasset den enkelte lovbryter. Som et alternativ til fengsel foreslår vi nå å innføre ungdomsstraff.
Ungdomsstraffen innebærer at ungdommer som har begått alvorlig kriminalitet må stille i stormøte og møte ofre, foreldre, naboer, politi og hjelpeapparatet. De må erkjenne og unnskylde det de har gjort, og avtale tette møter med oppfølgingsteam. Ambisjonen vår er at sosial kontroll skal erstatte fengselets fysiske kontroll. Denne nye reaksjonsformen skal idømmes av domstolen og vil ha en varighet på et halvt til to, unntaksvis tre år. Og den krever naturligvis samtykke og medvirkning fra ungdommen selv.
På denne måten håper vi å styrke ungdommenes ressurser og vilje til å ta et oppgjør med egen kriminalitet. Forhåpentlig vil de få økt forståelse av hvilke konsekvenser handlingene deres har medført for alle som er berørt. Samtidig skal den enkelte unge lovbryter sikres nødvendig hjelp og støtte.

Jeg har stor tro på at denne straffereaksjonen vil føre til at færre ungdommer fortsetter en kriminell løpebane som voksne. Klarer vi å få flere av disse ungdommene over i et annet spor, har vi gjort en viktig samfunnsinnsats.