Alvor preget debatt om den økonomiske krisen

Alle parter understreket alvoret i situasjonen da Europaparlamentet debatterte den økonomiske krisen og eurosamarbeidet i Strasbourg. Det er bred enighet om viktigheten av å få på plass lovgivning for bedre økonomisk styring, men parlamentet gjentar sitt krav om at Kommisjonen må ha det avgjørende ordet om sanksjoner. Inge Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

Europaparlamentet er samlet til plenumssesjon i Strasbourg 12.-15. september og avholdt 14. september nok en viktig debatt om den økonomiske krisen og eurosamarbeidet.

Hovedpunkter fra debatten:
· Alle parter understreket alvoret i situasjonen, og at man står på kanten av en mulig eksistensiell krise for så vel euroen som for hele EU-samarbeidet

· Fra flere hold ble det understreket at uten Den europeiske sentralbankens resolutte inngripen i august, så hadde krisen (dvs. gresk konkurs og euroens mulige sammenbrudd) trolig allerede vært et faktum

· Den polske finansminister Jacek Rostowski viste til undersøkelser fra en sveitsisk bank som angir at de umiddelbare kostnadene ved en mulig uttreden av euroen kan beløpe seg til så mye som 40-50 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) for svakere medlemsland og opptil 10-20 prosent av BNP for land med en sterkere økonomi. I tillegg kommer betydelige følger for mer langsiktig vekst.

· Enighet om betydningen av å bli enige om lovgivingspakken for bedre økonomisk styring (den såkalte six pack’en), men samtidig gjentar parlamentet sitt krav om at det må være Kommisjonen, og ikke medlemslandene selv, som har det avgjørende ord når det gjelder iverksettelse av sanksjoner mot medlemsland som bryter de avtalte kriteriene. Med mindre Rådet gir etter her, er man med andre ord like langt.

· Kommisjonspresident José Manuel Barroso varslet at Kommisjonen snart vil fremlegge ulike alternativ til etablering av såkalte eurobonds, det vil si felles obligasjoner for euroområdet. Han understreket imidlertid at enkelte av disse forslagene vil kreve traktatendringer og at det derfor vil kunne ta tid å få etablert dette. På kort sikt mente Barroso at hovedfokus må være på medlemslandenes implementering av tiltakene fra Det europeiske råds møte 21. juli, samt på å sikre at Hellas oppfyller og gjennomfører påtatte forpliktelser og innsparinger. I tillegg utfordret han Rådet og Europaparlamentet til endelig å enes om tiltakene i ”six-packen”, slik at disse tiltakene kan settes ut i livet så raskt som mulig.

· Fra sentrum/venstre-hold i Europaparlamentet (sosialister, grønne og liberale) ble det tatt til orde for at innsparingstiltak og budsjettkonsolidering må kombineres med en form for ”Jobs & Growth Act” etter mal fra Obamas forslag i USA, slik at man også kan skape grunnlag for fornyet vekst og sysselsetting. Fra ytre høyre fløy (inkludert de britiske konservative) ble det argumentert åpent for at man må innse at det ikke er noen annen utvei for Hellas enn å begjære oppbud og å tre ut av euroen (de fleste av disse representantene er uansett motstandere av ideen om en felles valuta).

Barroso med "state of the union"-tale om to uker
Debatten brakte i seg selv lite nytt, og flere parlamentarikere klaget også over at man hadde hørt det meste før og at de fleste tiltak som man klarer å enes om ser ut til å være ”too little to late” for reaksjonene i markedet.  Barrosos ble av flere representanter beskyldt for å være noe fraværende under debatten. Det er mulig at han bevisst har valgt å vente med å komme med vesentlige nye utspill til sin planlagte ”state of the union”-tale til samme forsamling om to uker.

Ønsker ikke parallelle styringssystemer
Både Barroso og parlamentet legger imidlertid stadig stor vekt på å understreke at en økonomisk styringsmodell må etableres innenfor rammene av ”fellesskapsmetoden”, og at det ikke må etableres parallelle styringssystemer for eurosonen. Dette er naturlig nok også noe det polske formannskapet er opptatt av, ettersom de jo ikke er med i eurogruppen. Det pekes i denne forbindelse blant annet på behovet for demokratisk legitimitet og for nødvendigheten av at kontroll og håndheving av kriteriene må utøves av noen andre enn medlemsstatene selv.

Den polske finansminister Rostowski var på sin side mest opptatt av å understreke alvoret i situasjonen, og han advarte mot så vel økonomiske, som sosiale og politiske følger for Europa dersom situasjonen skulle komme ut av kontroll.