Alvorlig utvikling for verdens skoger

Ny analyse viser bekymringsfull økning i ødeleggelse av verdens skoger.

– Nå må vi brette opp ermene og samle gode krefter for å snu utviklingen, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. 

Ny analyse offentliggjort 31. mars 2021 viser en generell negativ trend i 2020 med økt tap av verdens skogdekke.

Noe av det mest alvorlige som kommer fram i rapporten, er økning i tap av naturskog. Dette er den mest dyrebare regnskogen siden den er helt uten merkbar menneskelig påvirkning og med et spesielt rikt biologisk mangfold.

Naturskog på størrelse med Nederland gikk tapt i 2020, ifølge analysen. Det er en økning på 12 prosent fra året før. Rydding av skog til jordbruksproduksjon, er hovedårsaken bak økningen. 

- Situasjonen for verdens regnskoger er alvorlig. Vi må ha mer, ikke mindre regnskog, dersom vi skal nå klimamålene og bærekraftsmålene. Når skogen blir borte, blir det mindre regn, færre arter og en varmere planet. Ikke minst er regnskogen viktig for å forhindre framtidige pandemier, sier Rotevatn.

Analysen over globalt tap av skog og skogdekke for året 2020 ble offentliggjort 31. mars 2021 av Global Forest Watch, et norsk-støttet samarbeid mellom tenketanken World Resources Institute, Google, Nasa og en rekke andre institusjoner

Brasil er landet i verden med mest naturskog, og det er ifølge analysen også i Brasil mest naturskog forsvant i 2020.

Også svedjejordbruk i Afrika fører til betydelig tap av naturskog. Skogene i Afrika får ikke tid til å vokse tilbake mellom hver gang den hogges til svedjejordbruk. Skadene på skogene i særlig Sentral-Afrika vokser i takst med befolkningsveksten.

Også land som Colombia og Peru har økt tap av naturskog i regnskogen, sammenlignet med året før, ifølge analysen.

Positive signaler fra USA, Kina og EU

Tross de negative trendene som kommer fram i rapporten, er det flere lyspunkter i sikte for verdens skoger framover. Det er blant annet varslet at kampen mot tropisk avskoging blir et av de viktigste temaene internasjonalt framover og under klimamøtet i Glasgow, naturtoppmøtet i Kunming i Kina, og klimamøtet til Biden 22. april,

- Den nye Washington-administrasjon er opptatte av både klima og skog, og blir en viktig partner for Norge framover. Det kommer også sterke signaler fra EU og Kina, og ikke minst fra store private selskaper, sier Rotevatn.

USA har også sagt at landet snart vil kunngjøre et ambisiøst mål om utslippskutt fram mot 2030 (NDC), som sitt nasjonale bidrag under Paris-avtalen.

Rotevatn mener vi trenger et sterkt globalt samarbeid for å møte klimautfordringene.

- Norge har bidratt til at mye av grunnarbeidet er gjort og at sterke koalisjoner er bygget. Nå må vi brette opp ermene og intensivere innsatsen ytterligere, sier han. 

Gledelig utvikling i Indonesia

Tap av Indonesias naturskog fortsetter å gå ned med hele 17 prosent sammenlignet med året før.

- Utviklingen i Indonesia er svært gledelig og gir grunn til optimisme. Det tyder på at det langsiktige reformarbeidet Indonesia gjør, virker, sier Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister. 

Indonesia har de siste årene innført en rekke strenge reformer for å ta vare på skogen, som blant annet går ut på å verne skog og torvmyr, begrense utvidelse av palmeoljeplantasjer og styrke innsats på miljøpoliti, ledet an av president Joko Widodo og skogminister Siti Nurbaya.

Indonesia er verdens tredje største regnskogland, og et av de viktigste samarbeidslandene for Norges regnskogsatsing.  Landet har historisk hatt svært høye klimautslipp på grunn av avskoging av store områder, utslipp fra torvmyrer som dreneres og omgjøres til plantasjer, samt store skog- og myrbranner.

Men de siste årene har utviklingen snudd. Indonesia har selv rapportert at avskogingen er kraftig redusert de siste fire årene, og tallene fra Global Forest Watch viser nå den samme trenden. 

- Indonesia er et av få land som har redusert avskogingen sin. Nå gjelder det å samle gode krefter og støtte den videre positive utviklingen i Indonesia, sier Rotevatn.

Fakta om Global Forest Watch

  • Den 31. mars publiserte Global Forest Watch (GFW) en uavhengig analyse av all verdens skogendringer fra 2019 til 2020. Dette er det første blikket på hva som skjedde i verdens skoger i Covid-året 2020.
  • GFW er en nettportal som samler verdens skoginformasjon. Her gjøres analyser av skog og landareal, i hovedsak basert på satellittbilder, gratis tilgjengelig for offentligheten. GFW er et samarbeid av over 90 organisasjoner, inkludert NASA og Google, og drives av den amerikanske tenketanken World Resources Institute. I 2020 nådde GFW over 4,8 millioner brukere. KLD har støttet GFW med 175 millioner NOK siden 2013. I 2019 ble det inngått ny femårig avtale for perioden 2019-2023 på totalt 195 millioner NOK.
  • Analysen bruker satellittbilder og tar ikke hensyn til nasjonale skogdefinisjoner. Dette betyr at tallene kan avvike fra lands egne rapporter, så det er viktigere å se på trendene over tid, framfor enkelttall. GFW er en viktig og åpen kilde til informasjon. Formålet med uavhengig og transparent overvåking, er at det stimulerer myndigheter og selskaper til å forbedre egne systemer.