Oppsummerer Irlands formannskapsperiode

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra den norske ambassaden i Dublin

Irland har avsluttet sitt formannskap i Rådet til den europeiske union og har overlevert stafettpinnen til Litauen. Den norske ambassaden i Dublin oppsummerer det irske EU-formannskapet det siste halvåret.

Irlands ambassadør til EU, Rory Montgomery, deltok mandag på en pressekonferanse i forbindelse med at Irlands formannskapsperiode er avsluttet. Photo credit: European Council

Irland har avsluttet sitt formannskap i Rådet til den europeiske union og har overlevert stafettpinnen til Litauen. Den norske ambassaden i Dublin oppsummerer det irske EU-formannskapet det siste halvåret.

Overordnede målsettinger
De overordnede målsettingene for det irske EU-lederskapet da de overtok i januar var å bidra til stabilitet, økonomisk vekst og nye arbeidsplasser som kunne redusere den alt for høye arbeidsledigheten i EU.

Målsettingene var sammenfallende med Irlands nasjonale prioriteringer. Samtidig var Irland klar over at de i enda mindre grad enn tidligere hadde mulighet til å sette dagsorden for arbeidet. Erkjennelsen om sprik både i interesser og fremdriftstempo blant EUs medlemsland gjorde at Irland la stor vekt på å opptre som en «honest broker» for å få fremgang og få fattet beslutninger.

Ved midnatt 30. juni overleverte Irland stafettpinnen til Litauen, og de kan med rette si seg tilfredse med hva de har oppnådd og hvordan de har opptrådt. De overordnede målsettingene er fulgt opp gjennom konkret fremgang i en rekke viktige saker, som i sum har bidratt til stabilitet og lagt til rette for fremtidig vekst og nye arbeidsplasser.

De viktigste sakene/delmålene
De viktigste sakene for Irland var:

(1) å oppnå enighet om EUs langtidsbudsjett (MFF) for perioden 2014 – 2020

(2) å få på plass et mandat for forhandlinger om en frihandelsavtale mellom EU og USA

(3) å oppnå enighet om fremdrift i arbeidet mot en bankunion, og

(4) å få til enighet om en ungdomsgaranti med god finansiering.

Til sammen ville enighet i disse sakene legge til rette for måloppnåelse av de overordnede målsettingene.

Langtidsbudsjettet (MFF)
Den politiske enigheten som ble oppnådd sist uke om EUs langtidsbudsjett (MFF) for perioden 2014 – 2020 var viktig for det irske EU-lederskapet. MFF ble fra starten av fremstilt som irenes aller viktigste, men også mest utfordrende oppgave. Regjeringen mente at en enighet ville sende et viktig signal til irske- og andre EU-borgere om at medlemslandene klarer å samarbeide i en vanskelig tid. I skrivende stund trenger avtalen fremdeles godkjenning fra medlemsstatene og fra Europaparlamentet, som skal stemme over forslaget neste uke, men irene har tro på at avtalen vil bli godkjent også der.

Frihandelsavtale EU/USA
Den andre viktige saken for Irland har vært å få på plass et mandat for forhandlinger om en frihandelsavtale mellom EU og USA, noe de lyktes med tidligere denne måneden. Selv om det er langt frem før en frihandelsavtale er på plass, bidrar enigheten som nå er oppnådd til energi i samarbeidet. En frihandelsavtale vil være positiv for hele EU. For Irland var denne saken sett på som særlig viktig. Irland har nære forbindelser og en lang tradisjon for investeringer og handel med USA. Irland kan følgelig oppnå store økonomiske gevinster fra en potensiell avtale.

Bankunion
Før Irland overtok, understreket finansminister Noonan viktigheten av fremdrift i arbeidet mot en bankunion for å gjenopprette stabilitet og tillit til finanssektoren. I løpet av perioden har EU kommet et skritt videre i denne prosessen. De siste dagene har EUs finansministre også blitt enige om nye regler for fremtidige bankkriser, som skal sikre at den økonomiske byrden vil falle på finanssektoren i større grad enn på skattebetalerne. For den irske regjeringen kommer nok denne avtalen nokså betimelig, da nyhetsbildet domineres av en skandale knyttet til bankkollapsen i Anglo Irish Bank. Avspillingen av telefonsamtaler fra tiden da bankgarantien ble gitt, har ført til stor politisk debatt i Irland.

Ungdomsgarantien
Den fjerde saken/delmålet, som ble nådd relativt tidlig i perioden, var enighet om en økonomisk pakke på seks milliarder euro som skal finansiere EUs ungdomsgaranti. Denne garantien, hvis formål er å tilby jobb, praksisplass eller videreutdanning til ungdom som har vært arbeidsledige i fire måneder, blir av irene sett på som svært viktig. Garantien skal benyttes av land som har en ungdomsledighet på 25 prosent eller mer, og for Irland, hvor ungdomsledigheten ligger på nærmere 28 prosent, er disse midlene sårt tiltrengte. Utfordringen nå ligger i gjennomføringen, herunder om finansieringen strekker langt nok.

EUs felles landbrukspolitikk
I tillegg til ovennevnte fire hovedsaker er naturlig nok også landbrukspolitikken viktig for Irland. Etter nærmere to år med forhandlinger ble det denne uken fattet enighet om reform av EUs felles landbrukspolitikk (CAP). 85 prosent av EUs overføringer til Irland er øremerkede midler til landbrukssektoren. Forhandlingene har derfor fått mye oppmerksomhet i irske medier i hele perioden. Regjeringen gir uttrykk for å være tilfreds med resultatet, og landbruksminister Simon Coveney sier at reformene har “et tydelig irsk preg”. Heller ikke irske bønder har uttrykt særlig stor misnøye med utfallet.

Irske nasjonale interesser
Særlige nasjonale interesser for Irland har vært å «refinansiere» gjelden etter finanskrisen, og landet har lykkes med å redusere den årlige gjeldsbyrden fra finanskrisen betraktelig. Regjeringen har også lyktes med å legge til rette for en mulig (og retroaktiv) rekapitalisering av irske banker gjennom European Stability Mechanism (ESM).

Hvordan har Irland blitt oppfattet?
Irland la fra starten vekt på og er blitt oppfattet som en genuin «honest broker» i arbeidet med å oppnå enighet og fremgang i ulike EU-prosesser. I hvilken grad irene har vært instrumentelle i de ulike prosesser er vanskelig å måle. Irland er ingen tungvekter i EU med folketall på 20. plass av EU27 og økonomisk styrke midt på treet (målt per capita). Det er imidlertid liten tvil om at Irlands spesielle forhold til USA, og regelmessige tilgang til sentrale amerikanske politikere, har hatt betydning for prosessen rundt frihandelsforhandlinger mellom EU og USA. Irske politikere, fra statsminister og nedover, har besøkt Washington ofte det siste halvåret, og frihandel har stått høyt på dagsordenen ved enhver anledning.

Dialogen med Europaparlamentet
Det er videre interessant å merke seg hvilken vekt Irland har lagt på hyppig og løpende dialog med Europaparlamentet. Her har man tenkt tidlig, strategisk og tatt alle kanaler i bruk. Regjeringen har koordinert med både det irske parlamentets europautvalg og fagkomitéer, som har tatt med seg omforente irske budskap til Brussel for møter med sine kolleger i Europaparlamentet. Det har blitt gjennomført en lang rekke møter mellom de nasjonale fagkomitéer og tilsvarende fra Europaparlamentet i Dublin og Brussel, og regjeringen har hatt hyppige samtaler med Europaparlamentets ledelse. Stortinget har deltatt på en rekke interparlamentariske møter i Dublin.

Brussel - Dublin
Den irske lederskapsperioden har vært utpreget «Brussel-basert». Store ressurser og - ikke minst - nøkkelpersoner fra samtlige departementer er blitt flyttet til Brussel. Irlands representasjon i Brussel ble økt fra 90 til 190 personer. Dette har hatt betydning for hvordan hjemmeapparatet har vært i stand til å forvalte oppgaver og kontakter i Dublin. Dette er relevant fra et norsk perspektiv, ettersom den viktigste kompetansen som måtte finnes i forvaltningen om eksempelvis EØS og Schengen har befunnet seg Brussel.

Flyttingen av ressurser til Brussel reflekterer det faktum at de viktigste forhandlinger og beslutninger finner sted der. Likevel har mange møter også funnet sted i Dublin. Irland har lagt vekt på å ikke kombinere disse møtene med promotering av Irland som turistdestinasjon. Alle møter har funnet sted i Dublin Castle. Dette har ført til at Irland har gjennomført et effektivt og miljøvennlig program med et nøkternt budsjett. Ressursbruken har vært betraktelig lavere enn i 2004, som var forrige gang Irland hadde oppgaven.  Tilbakemeldingene fra tilreisende ministre og parlamentarikere har i all hovedsak vært positive.

Innenrikspolitisk uttelling?
Selv om regjeringen har lagt vekt på å profilere seg selv som et godt og resultatorientert EU-lederskap, synes dette foreløpig ikke å ha gitt noen innenrikspolitisk uttelling for regjeringen. Irske myndigheter hadde i forkant håpet at lederskapet skulle bidra til en bred nasjonal debatt om og engasjement for Irlands rolle i EU, men en slik utvikling har ikke funnet sted. Nokså talende fikk mandatet for frihandelsforhandlinger med USA – som må sies å være blant det irske EU-lederskapets største bragder – langt mindre oppmerksomhet i irske medier enn det en kunne forvente. Dette er nok et tegn på at mye av den interne debatten i EU går over hodet på folk flest, at myndighetene ikke har vært flinke nok til å selge budskapet på en forståelig måte og – sist, men ikke minst – at befolkningen bruker andre kriterier for å gi terningkast til politikerne. 

Norsk deltakelse
Norge har på vanlig vis latt seg invitere til flere uformelle ministermøter. Med unntak av kunnskapsministeren har man på norsk side deltatt enten på statssekretærnivå (fem ganger) under disse møtene eller på embetsnivå. I tillegg har statsminister, utenriksminister, finansminister og samferdselsminister hatt bilaterale møter i anledning det irske lederskapet.

Avsluttende kommentar
Som alltid har prioriteringene som fremkommer i lederskapsprogrammet vært mange. I denne oppsummeringen har ambassaden utelukkende omtalt de viktigste. I tillegg til hovedmålsettingene stabilitet, sysselsetting og vekst har blant annet fremgang i medlemskapsforhandlinger med samtlige kandidatland, utviklings- og humanitære spørsmål samt grønn- og bærekraftig energiproduksjon stått på dagsorden. I disse spørsmålene har det ikke blitt oppnådd like stor fremgang, og de har ikke ført til like viktige beslutninger.