Anbefaler trinnvis utvidelse av NIPT og tidlig ultralyd

Helsedirektoratets utredning viser at utvidet bruk av blodprøven NIPT og tidlig ultralyd til alle vil kreve omfattende kompetanseheving og økte ressurser i form av personell og utstyr. Helsedirektoratet anbefaler en trinnvis utvidelse av tilbudet.

- Utvidet bruk av NIPT og tidlig ultralyd er nye og store oppgaver for jordmødre og leger som vil kreve betydelige omprioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. Vi må sikre at gravide blir godt ivaretatt av kompetente ansatte. Vi vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan anmodningsvedtakene kan gjennomføres, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Stortinget vedtok 8. juni 2020 flere endringer i bioteknologiloven. De fleste av endringene trådte i kraft fra 1. juli. Stortinget vedtok også at gravide skal få tilbud om en ultralydundersøkelse i første trimester som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. I tillegg skal alle gravide ha mulighet til å få blodprøven NIPT.

Disse vedtakene innebærer store endringer i svangerskapsomsorgen, og de faglige og økonomiske sidene var ikke utredet. Helse- og omsorgsdepartementet gav derfor Helsedirektoratet i oppdrag å utrede dette slik at Stortingets vedtak kunne følges opp på en forsvarlig måte.

Utredningen peker på at vedtakene krever betydelige forberedelser og ressurser for spesialisthelsetjenesten og i svangerskapsomsorgen i kommunene. Det skal legges til rette for at omtrent 55 000 gravide får tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester, og for en betydelig økning av NIPT-tester. Ifølge utredningen det kan ta minst ett år før tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester er tilgjengelig for alle gravide. Helsedirektoratet anbefaler en trinnvis utvidelse av tilbudet.

Les utredningen