Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Antarktistraktatens 60 år markert på det årlige partsmøtet

Den 1. desember 2019 er det 60 år siden Antarktistraktaten ble undertegnet. Dette ble markert under årets partsmøte, som fant sted i Praha 1.-11. juli, med en felles uttalelse – «Praha-erklæringen i anledning 60-årsjubileet for Antarktistraktaten».

I erklæringen bekrefter partene sine forpliktelser etter Antarktistraktaten og Miljøprotokollen. Partene understreker enigheten om fortsatt fredelig samarbeid og bevaring av det unike naturmiljøet i Antarktis for forskning og framtidige generasjoner.  

Pingviner Sør-Georgia.
Pingviner Sør-Georgia. Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Det internasjonale samarbeidet under Antarktistraktaten har sitt utspring i ønsket om å sikre fred gjennom felles løsninger. I 1959 ble 12 land, deriblant Norge og de seks øvrige kravshaverne, enige om å vie Antarktis til fred og vitenskap. Senere kom også vern av miljøet til som en tredje pillar. Over 40 stater deltar i dag i dette unike internasjonale samarbeidet, som har sørget for å holde en hel verdensdel utenfor skiftende konjunkturer i verdenspolitikken gjennom 60 år. 

- Antarktistraktaten har tjent Norges interesser godt gjennom 60 år. Regjeringen er opptatt av å videreføre de lange linjene i antarktispolitikken, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Audun Halvorsen. 

-Vår politikk er tuftet på en bevisst holdning til Norges interesser som kravshaver kombinert med innsats for at det internasjonale samarbeidet under Antarktistraktaten skal være velfungerende og solid. Norges forskningsinnsats på Troll, og jevnlig kunnskapsinnhenting i Sørishavet danner et solid grunnlag for vår politikk i sør, understreker  Halvorsen. 

Antarktistraktatsmøtet dekker en bred tematisk dagsorden. På årets møte var følgende konklusjoner særlig viktig for Norge:

  • Enighet om å begrense utslipp av mikroplast i Antarktis, samt en oppfordring til økt forskning og overvåking av plast i Antarktis. 
  • Enighet om at de alvorlige konsekvensene av den globale oppvarmingen i Antarktis krever handling.
  • Enighet om mer systematisk samarbeid om sjøkartlegging av havbunnen i Antarktis, som et bidrag til økt sjøsikkerhet i disse farvannene.
  • Enighet om behov for videre diskusjoner om konsekvensene av økende turistvirksomhet i Antarktis, og hvordan dette kan håndteres innenfor rammene av det internasjonale samarbeidet.
Den norske delegasjonen til møtet.
Den norske delegasjonen til møtet. Foto: UD

Norges delegasjon til årets antarktistraktatsmøte ble ledet av Utenriksdepartementet og med deltakelse fra Klima- og miljødepartementet, Justisdepartementet, Norsk Polarinstitutt og Kartverket. 

Til toppen