Ap knuser handlingsregelen

Marthinsen skryter av at Ap foreslo handlingsregelen. Men resten av innlegget er et sammenhengende angrep på samme regel. Hun hevder at «sparegrisen er knust» og at «Siv Jensen ble den første i historien til å gjøre et uttak fra våre felles sparepenger i Pensjonsfondet». Hvis så var tilfelle, hvordan kan det da ha seg at Finansdepartementet i nasjonalbudsjettet har anslått at «sparegrisen» vil vokse kraftig i inneværende år? Til informasjon til Marthinsen og hennes meningsfeller: Pensjonsfondets over 7 000 milliarder ligger ikke i en sparegris. De er investert i over 9 000 selskaper over hele verden. Der tjener sparepengene mer enn hva vi tar ut. I tillegg overfører vi nye olje- og gassinntekter til fondet.  

Ifølge handlingsregelen har vi helt fra den ble vedtatt i 2001 tatt penger ut av fondet. Fondet og handlingsregelen har to begrunnelser; spare til fremtidige generasjoner og frakoble statens løpende oljeinntekter fra hvor mye som brukes over statsbudsjettet. Derfor sier regelen at alle statens løpende inntekter fra olje- og gass skal overføres til fondet. For å dekke underskuddet på statsbudsjettet, kan en bruke realavkastningen av de midlene som allerede er spart, beregnet til fire prosent. Dermed opprettholder vi realverdien av sparepengene til fremtidige generasjoner. De får også gleden av den oljen og gassen som fortsatt ligger i Nordsjøen, i siste nasjonalbudsjett anslått å være verdt rundt 3 700 milliarder kroner for fellesskapet (vel og merke hvis vi ikke følger Ap-leder Støres forslag om å la mye av dette ligge i bakken).

Inneværende år overfører vi også løpende olje- og gassinntektene til fondet slik at de spares til fremtidige generasjoner. Så tar vi ut noe av realavkastningen, men langt fra hele. Mens handlingsregelen altså sier at vi kan ta ut fire prosent, tar vi i år ut 2,8 prosent. Jens Stoltenberg omtalte nevnte regel som «handlingsregelen for god budsjettstyring». Vi kunne brukt 100 milliarder kroner mer og likevel vært innenfor handlingsregelen. Dette kaller Marthinsen for «pinlig svak budsjettstyring». Da må handlingsregelen, som altså hadde tillatt over 50 prosent høyere uttak fra fondet, ha vært «ekstremt svak budsjettstyring». Dette kan ikke bety noe annet enn at Ap har knust handlingsregelen, som de i valgkampen 2013 gjorde til selve definisjonen på ansvarlighet.

Marthinsen hevder at vi har økt oljepengebruken like mye på tre år som de foregående ti årene. Dette er igjen feil ifølge handlingsregelen. Handlingsregelen har hele tiden forutsatt at uttaket fra fondet skal øke år for år. Fondet vokser nemlig fordi nye olje- og gassinntekter overføres og fordi vi ikke har tatt ut hele avkastningen. Og fire prosent av noe som vokser, ja det vokser også. Handlingsregelen spesifiserer altså ikke hvor mye som skal brukes i kroner og øre, men hvor stor andel av fondet som kan tas ut. Også her har vi fulgt handlingsregelen tettere enn de rødgrønne, Solberg-regjeringen har nemlig tatt ut en mindre andel enn Jens Stoltenbergs regjeringer.

Ja, noe av handlingsrommet fra økt uttak fra fondet er nyttet på skattelettelser. Dette er helt i tråd med handlingsregelen slik Jens Stoltenberg la den frem i 2001. Stoltenberg-regjeringen slo nemlig fast (i Stortingsmelding 29 i 2001) at noe av handlingsrommet fra økt uttak fra fondet over tid bør «benyttes til å redusere skatter og avgifter». Siden vi tiltrådte har vi brukt 14 prosent av handlingsrommet på skattelettelser, 86 prosent på økte utgifter.

Marthinsen hevder at skattelettelsene ikke har noen påviselig effekt på økonomien. Igjen feil. Scheel-utvalget viser til at de dynamiske effektene av vekstfremmende skattelettelser kan være store. Opp til 40 prosent kan komme tilbake i statsregnskapene som økte skatteinntekter over tid som følge av økte investeringer og høyere produktivitetsvekst, som igjen gir høyere reallønnsvekst og arbeidstilbud. SSBs modeller, som også de rødgrønne brukte i utarbeidelsen av sine budsjetter, viser økt arbeidstilbud og dynamiske effekter av personskattelettelser. Økt arbeidstilbud er det fremste tiltaket sammen med økt produktivitet i offentlig sektor for å sikre bærekraftige statlige finanser på sikt. Flere av Aps utgiftsforslag har imidlertid ingen dokumentert effekt, ifølge blant andre Riksrevisjonen og produktivitetskommisjonen.

Ap kritiserer regjeringen for både å øke offentlige utgifter og uttaket fra fondet for mye. Så hva gjør Ap i sitt alternative statsbudsjett? Øker både offentlige utgifter og uttaket fra fondet enda mer.

OECD anbefaler at Norge reduserer skattenivået. Europas fremste økonomiske tenketank mener det er mulig uten å redusere kvaliteten eller bredden på offentlige tjenester, fordi effektiviseringsmulighetene er så store i stat og kommune. Aps mas om at økte utgifter er eneste mulighet for bedre offentlige tjenester, illustrerer at partiet er uten nye ideer og vilje til å gjennomføre nødvendige reformer.