Åpner for Serbia og Kosovos vei mot EU

Av Line Håland Aaltvedt, EU-delegasjonen

Europakommisjonen anbefaler at det åpnes forhandlinger om medlemskap for Serbia og en stabiliserings- og assosieringsavtale (SAA) med Kosovo.

EUs høyrepresentant for utenriks-og sikkerhetspolitikk, Catherine Ashton, får ros for å ha bidratt til å få på plass en viktig avtale mellom Serbia og Kosovo. Photo credit: European Union

Etter at Serbia og Kosovo nylig ble enige om en avtale som skal normalisere forholdet mellom de to landene, har Europakommisjonen anbefalt at det åpnes forhandlinger om medlemskap for Serbia og en stabiliserings- og assosieringsavtale (SAA) med Kosovo. Saken skal trolig opp til diskusjon på toppmøtet i Det europeiske råd i juni.

Etter seks måneder med krevende forhandlinger, tilrettelagt av EUs utenrikssjef Catherine Ashton, ble Serbias statsminister Ivica Dačić og Kosovos statsminister Hashim Thaҫi 19. april enige om en avtale som skal bidra til å normalisere forholdet mellom de to landene og regulere forholdene nord i Kosovo.

Prosessen for å komme fram til en enighet har vært lang og vanskelig. Et av de mest krevende spørsmålene har vært graden av selvstyre for de serbiske innbyggerne i Nord-Kosovo. Avtalen det nå er enighet om innebærer at serberne får en viss myndighet, hovedsakelig når det gjelder politi og rettsvesen, men at de vil være underordnet Kosovos myndigheter og lovverk. I tillegg er partene enige om at de ikke skal blokkere for hverandres vei mot EU.

Ros
Utenriksminister Espen Barth Eide kaller avtalen historisk. Han har gratulert de to regjeringene med at de har vist stort mot og fleksibilitet i forhandlingene, og han har gitt anerkjennelse til Ashtons arbeid.

Også på ministermøtet i rådet for generelle saker, General Affairs Council (GAC), noen dager etter at avtalen kom i stand, tok et stort antall medlemsland ordet for å uttrykke støtte for og ros til det arbeidet Ashton og EUs utenrikstjeneste (EEAS) har lagt ned.

Ambassadesekretær Stian Christensen ved EU-delegasjonen mener avtalen er viktig for EUs rolle som utenrikspolitisk aktør.

– EEAS har selv sagt, og flere av EUs utenriksministere har sagt, at der EU må levere og det de vil måles på, er evnen til å påvirke i sine nærområder. Balkan ligger midt i Europa, og påstanden vil være at nettopp derfor må EU kunne levere en positiv utvikling her. Slik sett var denne avtalen svært viktig for EU, sier Christensen.

Tema på toppmøte
Like etter at avtalen kom i stand, kom Europakommisjonen med anbefaling om å starte medlemskapsforhandlinger med Serbia og forhandlinger om en stabiliserings- og assosieringsavtale (SAA) med Kosovo. En SAA er forstadiet til medlemsskapsforhandlinger.

EUs medlemsland skal diskutere saken frem mot toppmøtet i Det europeiske råd i slutten av juni. Selv om flere land har uttalt seg positive til å starte forhandlinger, er det svært åpent hva utfallet av en eventuell diskusjon på toppmøtet vil bli. Enkelte sentrale medlemsland har uttrykt skepsis til om partene faktisk vil klare å gjennomføre avtalen.

–For noen medlemsland er gjennomføringen av avtalen avgjørende - de mener det er først når en ser om avtalen kan settes ut i live at man kan se om partene har levert. Samtidig er det veldig press på landene for å si ja til å åpne forhandlinger. Mange mener det er viktig å erkjenne at avtalen har kostet begge parter mye, og at man nå ikke må flytte målstreken, sier Christensen.

Et av de vanskeligste punktene når det gjelder gjennomføring synes å være å få aksept for avtalen i lokalbefolkningen i nord. I dagene etter at avtalen ble undertegnet var det store demonstrasjoner i de serbiskdominerte områdene nord i Kosovo.

–Den store utfordringen blir å få folket til å akseptere avtalen. Serberne i Nord-Kosovo har ikke sittet ved bordet mens partene har forhandlet, og det er veldig sannsynlig at de vil gjøre motstand. Denne kan bli betydelig og kan gjøre gjennomføringen vanskelig, forklarer Christensen.

Lang vei å gå
Dersom medlemslandene gir sin støtte til å starte forhandlinger om medlemskap for Serbia, er det fortsatt en lang vei å gå før landet vil kunne bli medlem av EU. Flere tror det kan ta mange år før prosessen vil kunne sluttføres. I tillegg til grunnleggende spørsmål som om landet har fått bukt med korrupsjon og kriminalitet, om det har en rettsstat som fungerer uavhengig av politisk innflytelse og om det over tid har vist at det har et konsolidert demokrati, vil Kosovo-spørsmålet stå sentralt. Serbia nekter nemlig fortsatt å anerkjenne Kosovo som en selvstendig stat.

–Det er vanskelig å se for seg Serbia i EU uten å ha anerkjent Kosovo som selvstendig stat. Dette spørsmålet må håndteres, hvis ikke risikerer man en situasjon på innsiden hvor Serbia kan blokkere for Kosovos ambisjoner om selv å komme inn i EU. Men dersom Serbia og Kosovo nå over tid får et avklart forhold til hverandre og viser at de kan fungere side ved side, er det mer et spørsmål om teknisk omstillingsprosess. Da kan nok mye være gjort for Serbia innen 2020, sier han.

Serbia strekker seg langt
Christensen mener det er positivt at Serbia vektlegger EU-medlemskap tungt - og således er villig til å strekke seg langt.

–Serbias vilje til å jobbe for å få på plass en enighet, viser at de har vektlagt medlemskapsprosessen tungt. EU-medlemskap er en stor gulrot for en serbisk økonomi som sliter, sier han.

Han mener det vil være svært positivt for EU om de klarer å sluttføre en medlemskapsprosess med Serbia.

–Serbia er et nøkkelland til hele utvidelsesprosessen på Balkan. Det vil være flere positive ringvirkninger av å få Serbia på EU-sporet, og det vil være viktig for stabiliteten i regionen, sier han.