Åpning av Blå konferanse 2016

                                                                               Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit i dag og for muligheten til å åpne Blå konferanse 2016.

Jeg synes dere har fått på plass et spennende program som belyser mange viktige temaer og problemstillinger i den videre utviklingen av sjømatnæringen – fra genetikk og avl til økosystembasert forvaltning av havet, ja til og med delingsøkonomi. Om, og hvordan delingsøkonomien vil påvirke sjømatnæringen er et nytt tema for meg i hvert fall.

Jeg ser frem til å følge denne diskusjonen utover dagen. Senere i dag skal jeg også snakke om rekruttering, som jeg vil hevde er noe av det aller viktigste dersom vi skal lykkes med å nå ambisjonene vi har for næringen.

Jeg skal hilse så mye fra fiskeriminister Per Sandberg som dessverre ikke hadde anledning til å delta her i dag. Han befinner seg litt lengre nord i landet, i Steigen hvor han deltar på åpningen av Cermaqs nye settefiskanlegg.

Jeg har i mitt åpningsinnlegg i dag tenkt å snakke litt om regjeringens tanker for utviklingen av sjømatnæringen.

Jeg forstår at dere har store ambisjoner om å utvikle sjømatnæringen her i regionen, og det er noe som jeg og regjeringen selvfølgelig støtter fullt ut.

Sjømatnæringen er allerede viktig, og bidrar med aktivitet og sysselsetting, ikke minst her i Vikna. Samtidig er det ikke tvil om at sjømatnæringen kan bli enda viktigere i fremtiden.  

Vi har enorme muligheter for å øke verdiskapingen basert på havressursene våre. Vi kan vokse innenfor områdene hvor vi allerede har kommet et stykke på vei, samtidig som vi skal utvikle nye produkter og industrier. Det er nå vi legger grunnlaget for videre vekst.

Det går bra i sjømatnæringen for tiden. Ved utgangen av september hadde vi eksportert sjømat for 65 milliarder kroner, tilsvarende en økning på hele 26 prosent fra samme periode i fjor. Dersom utviklingen fortsetter resten av året, kommer vi til å passere 90 milliarder kroner i eksportverdi – med god margin.

Likevel står utfordringene i kø. Vi har nok å ta tak i. Vi kan ikke se oss blind på den høye eksportverdien i år. En vesentlig årsak til den rekordhøye eksportverdien er den svake kronen, selv om vi selvfølgelig ikke skal glemme det fantastiske arbeidet som har blitt lagt ned av næringen gjennom mange år. Bildet kan imidlertid fort snu. Vi har i det siste sett at krona har styrket seg, noe som påvirker den eksportretta fiskerinæringa negativt. Samtidig har vi økende kostnader i havbruksnæringen, utfordringer med markedsadgangen i mange markeder, mens vi i fiskerinæringen fortsatt står midt oppe i en diskusjon om vi skal lempe på noen av de mange særreguleringene vi har for å legge til rette for økt verdiskaping og lønnsomme og sikre arbeidsplasser. Det er nok å ta tak i. La meg begynne med å snakke litt nærmere om havbruksnæringen.

Regjeringen vil legge til rette for vekst i havbruksnæringen. Det er nødvendig at næringen får mulighet til å vokse, slik at næringen kan utvikle seg videre. Det nytter ikke med bare verdivekst, vi trenger også vekst i volumet vi produserer. Det er bra at vi oppnår høye priser på våre produkter, men før eller siden vil det bli vanskelig å hente ut ytterligere økning i prisene. For den voksende leverandørindustrien som understøtter havbruksnæringen, vil også volumvekst være gunstig. Det gir større behov for utstyr, tjenester og arbeidskraft.

Vi jobber videre med sikte på innføring av det nye vekstregimet fra neste år. Nå arbeider vi også med å følge opp innspillene vi mottok i forbindelse at forslaget til produksjonsområder var på høring. Vi er fullstendig klar over at næringen er bekymret for at inndeling av kysten i produksjonsområder vil føre til mindre fleksibilitet i driften. Jeg ser positivt på veien videre, men det er ingen tvil om at dette arbeidet blir krevende.

Utgangspunktet er likevel at et bredt Stortingsflertall har stilt seg bak at vi skal ha vekst i oppdrettsnæringen innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen vil legge til rette for at lakseproduksjonen skal kunne øke i årene fremover, så lenge smittepresset på de ville laksebestandene er innenfor det akseptable.

Gjennom utviklingskonsesjonene legger vi også til rette for kommersialisering av ny og banebrytende teknologi som kan ta næringen videre. Så langt har Salmar fått tillatelser til sin havmerd.

Så skal vi ikke glemme at det er mye som kan gjøres med kapasiteten som allerede er tildelt. Fortsatt har vi et høyt svinn i norsk oppdrettsnæring som vi bør jobbe hardt for å redusere. Hvis vi også klarer å hente ut mer av potensialet som ligger i eksempelvis avl og genetikk, er det mulig å øke produksjonen betydelig uten at det tildeles en eneste ny tillatelse. Dette får vi sikkert høre mer om senere i dag. Sammenligner vi med laksenæringen med oppdrett av kylling ser vi at vi har mye å gå på når det gjelder å få ned produksjonstiden og øke omløpshastigheten.

Et annet tiltak som kan gi økt produksjon med dagens kapasitet er investeringer i større smolt. Her skjer det mye. Det foretas store investeringer i såkalte postsmoltanlegg.

Den største utfordringen vi møter for øyeblikket er lakselusen. Vi har jevnt over svært lave lusetall i oppdrettsanleggene i år. Likevel er det slik at innenfor en del områder er det samlede smittepresset på ville laksebestander høyere enn vi ønsker.

Det koster å holde lusenivåene i oppdrettsanleggene nede. Det har skjedd mye på utviklingen av ikke-medikamentelle behandlingsmetoder for lakselus den siste tiden, og vi begynner nå å se effekten. Fortsatt er det likevel slik at det brukes for mye medikamentelle behandlinger i enkelte områder.

Jeg ser positivt på den videre utviklingen for oppdrettsnæringen.

I fiskeridelen av næringen er den store saken nå oppfølgingen av pliktkommisjonens rapport som vi fikk 12. oktober. Ekspertgruppen anbefaler at tilbuds- og bearbeidingsplikten oppheves. I tillegg foreslås det å avvikle aktivitetsplikten mot en proporsjonal avkortning av kvote. Vi er i gang med å vurdere rapporten i departementet, samtidig med at rapporten er sendt ut på alminnelig høring. Vi ser frem til å motta mange og gode høringsinnspill, før vi tar sikte på å fremme en melding til Stortinget i desember.

Stortinget ga oss også i oppdrag å utarbeide en strategi for rekruttering og helårig sysselsetting i fiskeindustrien, og en strategi for bruk av alt restråstoff. Dette arbeidet er godt i gang.

Vi har også satt ned et ekspertutvalg som skal se på forenklinger og forbedringer i systemet for førstehåndsomsetningen av fisk.

Arbeidet med å se på hvilket kvotesystem vi skal ha i fremtiden har pågått en stund. I dag har vi 15 ulike konsesjonstyper for havfiskeflåten og 11 ulike adgangsbegrensede fiskerier for kystflåten – som grunnlag for tildeling av kvoter av hvert fiskeslag til hvert enkelt fartøy i hver enkelt gruppe.

Vi har 6000 fiskefartøy. Vi har cirka 20 kvoteregulerte fiskeslag, og hvert fartøy kan ha mange ulike "kvotebiter" bestående av grunnkvote, strukturkvote og av ulike fiskeslag. Og på toppen av det hele har vi ulike skjæringsdatoer for hjemmelslengde for ulike fiskeslag.

Jeg håper og tror at Eidesen-utvalget skal gi oss et grunnlag for en god og tiltrengt diskusjon om kvotesystemet – der regner jeg med at dere også deltar! Det betyr ikke at kvotesystemet er dårlig, men at det kan ha et potensial for forenkling og forbedring.

Jeg har også lyst til å si noen ord om investeringer i vei og infrastruktur som jeg selvfølgelig er opptatt av etter å ha jobbet mange år i veivesenet. Både fiskerinæringen og havbruksnæringen er – sammen med annen industri – avhengig av gode veier. Bedre veier styrker næringslivets konkurransekraft og sikkerheten for trafikanter. Denne regjeringen har prioritert flere store veiprosjekt, og sørger samtidig for en fortsatt reduksjon i etterslep av vedlikehold.

Regjeringen foreslår at det i alt avsettes 33 milliarder kroner til veiformål i budsjettet for 2017. Dette er en økning på omkring 2,3 milliarder kroner, eller 7,3 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2016.

Også fiskerihavner er viktig infrastruktur for å få fisken på land. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 110 millioner kroner statlige investeringer i fiskerihavner.

I tillegg bevilges det 60,5 millioner til tilskudd til kommunale fiskerihamneanlegg. Støtteordningen blir administrert av Kystverket, og kommunene må selv yte minst 50 prosent av finansieringen.

Dette er et godt spleiselag mellom stat og kommune. Så lenge kommunen er villig til å betale er det en god indikator på at det er et fornuftig tiltak som settes i gang.

En god infrastruktur kan ses på som en essensiell forutsetning for å legge til rette for videre vekst i næringen.

En annen viktig forutsetning for vekst er forskning og utvikling. Havet er et av de seks prioriterte områdene i langtidsmeldingen vår om forskning.

Regjeringen prioriterer marin forskning høyt, og nå har vi lagt frem et budsjett for 2017 der vi øker bevilgningen til marin forskning med 62,5 millioner kroner.

Dette betyr at vi har økt bevilgningene til marin forskning med over 360 millioner kroner mens vi har sittet i regjering!

Vi styrker den tradisjonelle ressursforskningen, samtidig som vi satser på å utvikle sjømatnæringens bidrag til bioøkonomien, der vi skal ha en mer effektiv og lønnsom utnyttelse av marine ressurser.

I tillegg viderefører vi jobben med å bygge nytt forskningsfartøy og oppgradere forskningsfartøyene våre. Vi bevilger derfor som i fjor 100 millioner til dette som del av vår sysselsettingspakke.

Så må jeg si litt om det som skjer helt i andre enden av verdikjeden – altså det som handler om dem som skal betale for å spise fisken.

Vi er ekstremt opptatt av å sikre markedsadgang for norsk sjømat i utlandet og at næringa skal være godt rusta når de konkurrerer i nye eller eksisterende markeder.

Ikke bare gjelder det å sikre flere markeder for norsk sjømat, det er også stor interesse for norsk oppdrettsteknologi.

For noen uker siden var fiskeriministeren i Iran sammen med en stor næringsdelegasjon. Iran er et marked med 80 millioner innbyggere, og har stort potensial både som et marked for sjømat og for teknologi, utstyr og kunnskap.

Så er det slik at uansett hvordan du leser markedsstatistikk for norsk sjømat, er det ett marked som er viktigere for oss enn alle andre. Det er selvfølgelig EU.

Her kan vi ikke tillate oss å tape terreng. I dag kommer hver femte fisk som spises i EU fra Norge. Det bør kunne bli mer.

Vi snakker hele tiden med EU om tollbestemmelser, men dette er krevende. Men også EU står ved et veiskille om dagen.

Hva blir egentlig konsekvensene av Brexit?

Det vet vi ikke, verken for pelagisk sektor, sjømateksport eller annen handel med Storbritannia.

Vi vet at vårt handelsforhold til EU vil forbli innenfor vante rammer, men også at en framtidig "utmeldelsesavtale" mellom EU og Storbritannia vil legge sterke føringer på veien videre.

Vi skal jobbe hardt for at britene kan spise masse norsk sjømat også etter Brexit.

Hva er vel "fish and chips" uten "fish?

Det er mange ting som må på plass om vi skal få til den veksten i sjømatnæringen som vi ønsker. Jeg har nevnt noen, og så er jeg sikker på at vi får høre om en lang rekke andre viktige faktorer. Jeg skal som nevnt snakke om rekruttering senere i dag. 

Takk for meg i denne omgang og lykke til med resten konferansen.