Åpning av Demensdagene 2014

Tale av statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg

Innledningsvis har jeg lyst til å dele en historie med dere.

I jula leste jeg boken; En dements dagbok, skrevet av Thomas Christian Wyller. Hans historie berører dypt. Gjennom å dele sin livsfortelling synliggjør Thomas Wyller hva det vil si å ha en demenslidelse og hvordan det er å leve med demens.

20.10.11. ”Glemsel: Det sies at nyere ting glemmes først. For meg gjelder stort sett at de eldre glemmes like lett og like fort. Skjønt jeg har det mest spennende eksempel på hva og hvor langt tilbake jeg husker…. Jeg deltok i en speiderjambore i Holland i 1937; i går sang jeg på kaudervelks hollandsk og etter hukommelsen - leirens oppsang for mitt barnebarn. I går kunne jeg ikke huske navnet på vår nåværende konge, bare hans forfedres. I dag kan jeg fortsatt ikke se han for meg. Underlig hva som ligger i en bevissthet og hva som kan fremkalles, like underlig som det er borte og glemt”.

Det er ofte enkeltmennesker som gjennom sine erfaringer bidrar til økt forståelse for demens og demensykdommer.

Wyllers åpenhet hjelper oss til å forstå. Hans åpenhet gjør oss litt klokere. Hans åpenhet bidrar til at andre i samme situasjon søker hjelp og støtte. 

Mange av oss vil oppleve å få demens selv eller at en av våre nærmeste utvikler sykdommen. Om lag 70 000 mennesker i Norge har demens. Antallet vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Dersom vi regner med at alle har minst fire pårørende, er mer enn 250 000 mennesker berørt av demens.

Demens angår oss alle, men fortsatt er det lite åpenhet og mye skam og tabu knyttet til demens. Dette kan føre til at mange forsøker å holde demenssykdommen skjult og trekker seg unna sosiale sammenhenger.

Det er for lite kunnskap om demens i samfunnet, blant ansatte, brukere og pårørende.  Tjenestene er i for liten grad bygd og tilrettelagt for personer med demens og kognitiv svikt. Vi ønsker derfor å bedre demensomsorgen.

 

  • I regjeringserklæringen har vi sagt at vi vil styrke satsingen på tilbudet til personer med demens og legge til rette for økt dag og aktivitetstilbud. 

 

  • Vi vil holde blikket på enkeltmennesket og den etiske fordring det er å møte alle med verdighet og respekt.

 

  • Målet er at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen, på tross av sykdom og funksjonssvikt.

 

  • Da handler det om:

1)     Å utvikle tilrettelagt dagtilbud

  • Mange personer med demens opplever at dagene er lange med lite sosialt innhold. Derfor vil vi at det skal etableres dagtilbud som gir gode opplevelse i hverdagen.
  • Der man drar på tur. Der man kan lage mat sammen. Eller rett og slett slår seg ned og prater om livet.
  • Det er slike hverdagslige ting som gjør livet trygt og godt. Både for dem med og uten demens.
  • Det er i budsjettet for i år bevilget midler til 1200 nye dagplasser. 
  • Utbyggingen av dagtilbud er et spleiselag mellom stat og kommune, der staten dekker om lag 30 prosent av kostnadene.
  • Gode dagtilbud kommer i mange former. I mer enn 50 kommuner er det utviklet ”Inn-på-tunet-tilbud”, der brukere deltar i daglige gjøremål på en gård, har kontakt med dyr og får gode natur- og fellesskapsopplevelser.

 

2)     Å bygge og modernisere boliger tilpasset personer med demens.

  • Mange personer med demens strever med å finne rommet sitt når korridorene er lange og dørene mange. Derfor mener vi det er klokt å bygge små boenheter.
  • Nyere forskning bekrefter det vi tidligere har visst; Mer enn 80 prosent av beboere i sykehjem har demens, men boligene er i liten grad tilpasset denne brukergruppen.
  • Derfor skal alt som bygges med investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser tilpasses personer med demens.
  • Denne regjeringen vil at staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene får mulighet til å bygge ut kompetanse, kvalitet og kapasitet i omsorgstjenesten.
  • Vi har derfor i tillegget til statsbudsjett for 2014 økt statens gjennomsnittlige andel av kostnadene til heldøgns omsorgsplasser fra dagens 35 prosent, til 50 prosent. I tillegg har vi økt taket på anleggskostnader for kommuner i pressområdene.
  • Vi har også økt rammen for antall enheter fra 2000 til 2500 enheter i 2014.
  • Disse endringene innebærer nesten en dobling av penger til kommunene i 2014, i forhold til forslaget fra den forrige regjeringen. Det gir et stort handlingsrom for kommunene til både å fornye og modernisere dagens heldøgns omsorgsplasser og til å bygge nye.

 

3)     Styrke kompetanse og kunnskap

  • Den uformelle omsorgen utgjør i dag mer enn 100 000 årsverk. Det er pårørende som står for de fleste av disse. Mange står i krevende omsorgssituasjoner, ofte gjennom mange år. Derfor vil vi ivareta, veilede og støtte pårørende, og videreføre satsingen på pårørendeskoler.
  • Gjennom pårørendeskoler får ektefeller, døtre, sønner og venner kunnskap om demens, møter folk i samme situasjon og får støtte og veiledning.
  • Som oppfølging av Stortingsmeldingen om Morgendagen omsorg er det etablert et program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk. En av hovedsatsingene er å utvikle nye avlastningsordninger som ivaretar pårørendes behov.
  • Vi vil satse på kompetanseheving og kunnskapsutvikling.
  • Ansatte er helse- og omsorgstjenestens viktigste ressurs, og vi vil gjennomføre et kompetanseløft for å styrke kvaliteten i tjenestene.
  •  Det er i dag om lag 65 000 ansatte uten helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenestene.
  • Økt kompetanse gir økt kvalitet i tjenestene. Derfor ble det gjennom tilleggsproposisjonen for 2014 bevilget 52 millioner ekstra til økt kompetanse. Målet er å gi flere ansatte mulighet til å ta formell utdanning.
  • Vi vil videreføre Demensomsorgens ABC, som gir ansatte grunnleggende opplæring i demens. I dag har mer enn 15 000 ansatte i over 90 prosent av landets kommuner deltatt i denne opplæringen.
  • Vi vil bidra til utredning og diagnostisering av demens. 
  • Riktig diagnose er nødvendig for å få rett behandling og oppfølging.
  • Som ledd i dette arbeidet ble det i høst sendt ut demenskofferter til alle landets kommuner med materiell som skal hjelpe kommunene med å utrede personer for demens.
  • Vi skal bygge videre på Demensplan 2015 og det gode arbeidet som er i gang i veldig mange av landets kommuner, som her i Oppland og i Hedmark.

 

Vi skal lytte til enkeltmennesker og deres historier, som Thomas Wyller i boken En dements dagbok. I avslutningskapitelet sier han: Min diagnose er likevel nogenlunde klar. Jeg har ikke blitt mer dement enn jeg var. Snarere tvert om. Og han tilskriver denne utviklingen blant annet; Den omsorgen jeg møter og har møtt fra mine nærmeste, samt den livsmotivasjon dette har skapet i mitt sinn.  

La dette stå som en oppsummering og en oppfordring til oss alle.

 

Takk for oppmerksomheten.