Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

AquaNor 2019

Åpning av Forskningstorget

Fiskeriminister Harald T. Nesviks åpningstale hos Forskningsrådets Forskningstorg.

                                                                                                Sjekk mot fremføring

Kjære alle sammen,

Velkommen til Forskningstorget!

Først vil jeg gratulere Forskningstorget med et spennende program gjennom hele uka. Jeg ser det skal arrangeres miniseminarer med stor spennvidde på sentrale områder – fra produksjonsmåter, bærekraft og kvalitet til miljø, fiskevelferd og nye muligheter i havet.

Det foregår veldig mye bra forskning.

I 2018 gikk det nesten 4,2 mrd. kroner til forskning og innovasjon i havnæringene, en økning på over 1,8 mrd. kroner siden 2013.

Her og nå rekker jeg bare å nevne et par spennende eksempler – SEALAB og Steinsvik som selv presenterer arbeidene sine her senere i dag.

Begge prosjektene går rett på hovedutfordringer for næringa – lus og fiskevelferd.

I prosjektet til SEALAB skal det utvikles kamerateknologi som kan kjenne igjen de enkelte lakseindividene og måle fiskevelferd.

Uten at det har negativ påvirkning på fisken.

Steinsvik har lagd en undervannsprototype for innsamling av lusedata.

Jeg vet at Steinsvik har sagt at støtten fra Forskningsrådet har gjort at de har turt å satse og har ansatt flere forskere. Det er godt å høre!

Vi trenger innsats på alle områder.

Fra grunnforskning til anvendt forskning og innovasjon og teknologiutvikling.

Kravene vil øke framover. Til bærekraft, fiskehelse og fiskevelferd.

På alle disse områdene er forskning og kunnskapsutvikling avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdens største lakseproduserende land.

Fortsatt forskning, ny kunnskap og utvikling vil være uløselig knyttet til hvor næringa går videre.

Å øke matproduksjonen fra havet er en global ambisjon. Å videreutvikle bærekraftig havbruk er en del av vårt svar på mattilgang.

Kunnskap og teknologiutvikling er avgjørende for å håndtere utfordringene og få til vekst i næringa.

Da er det viktig å ta vare på omdømmet vårt.

Norsk laks går til markeder der kundene etterspør bærekraftig produsert mat. Vi selger ikke bare laksen. Vi selger kunnskapen om den norske laksen. Forskning og utvikling som svar på bærekraft må fortsatt være en rød tråd i den historien.

Dersom vi skulle slurve er konkurrentene klare for å ta over våre markedsandeler.

Som en stor havnasjon, har vi et stort ansvar.

Et ansvar for bidra med forskning og kunnskapsutvikling for å også løse store globale samfunnsutfordringer.

Med statsministeren i spissen, skal vi ikke bare skape nasjonal, men også internasjonal forståelse for at vi er nødt til å bruke havet mer bærekraftig og produsere mer mat fra havet.

Jeg tror ikke vi får dette til om vi ikke samler alle krefter.

Derfor må vi som myndigheter, næringslivet og forskningsmiljøene samarbeide.

Og vi må være målrettet.

Norge har en langstrakt kystlinje som er godt egna for havbruk.

Det er en næring vi ønsker å utvikle og fortsatt være ledende på.

Det forutsetter at forvaltninga av næringa er god.

Jeg har stor tro på at vi skal klare å finne gode løsninger sammen med næringa ved hjelp av kunnskap fra forskerne.

Forskning har spilt en betydelig rolle for norsk havbruksnæring. Uten forskningsmiljøer i verdensklasse, har vi ingen sjømatnæring i verdensklasse.

Jeg vil takke dere som arrangerer Forskningstorget for å vise frem betydningen av forskning og kunnskapsutvikling.

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen