Åpninginnlegg: Høring om objektsikring

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sitt innlegg under Stortingets kontroll-og konstitusjonskomite åpne høring, i riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring den 27.08.2018.

Komiteleder,

Takk for muligheten til å komme hit og besvare spørsmål om objektsikring.

Riksrevisjonens rapport om objektsikring for budsjettåret 2015 ble grundig behandlet i Stortinget i fjor. Den nye undersøkelsen bekrefter at det har skjedd klare forbedringer siden 2015, i tråd med hva tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide opplyste om i fjor.

Undersøkelsen viser videre at det gjenstår mye arbeid, noe som også var et gjennomgående budskap i forrige forsvarsministers informasjon til Stortinget.

I Prop 1 S for 2018 gis det på Stortingets anmodning informasjon om objektsikringen. Der omtales det tydelig at det på alle hovedområder gjenstår forbedringstiltak, og at det er objekter som ikke er tilstrekkelig sikret.

Jeg tar de gjenstående utfordringene på det største alvor. Basert på Riksrevisjonens anbefalinger har derfor Forsvaret og Forsvarsbygg fått et detaljert oppdragsbrev med klare tidsfrister. Arbeidet skal gis høy prioritet.

Når det gjelder uklarheten om tidspunkt for kartlegging vil jeg nevne at Forsvarsdepartementet har i dialogen med Riksrevisjonen korrigert opplysningen om at befaringene vil pågå frem til vår/sommer 2018, i henhold til de opplysningene vi har fått fra Forsvarsbygg. Det riktige er at arbeidet vil pågå fortløpende frem til 2022. Denne rettelsen ble Forsvarsdepartementet varslet om fra Forsvarsbygg.

Det første hovedområdet som berører Forsvarsdepartementet er forebyggende grunnsikring av Forsvarets egne skjermingsverdige objekter i henhold til sikkerhetslovens forskrift om objektsikkerhet.

Riksrevisjonen gjentar kritikken fra forrige rapport. Grunnsikringen er mangelfull, det finnes ikke en totaloversikt og det vil ta lang tid før grunnsikringen er i samsvar med sikkerhetsloven. Riksrevisjonens vurderinger bekrefter informasjonen som daværende forsvarsminister ga Stortinget i fjor.  

Forsvarsdepartementet startet i 2016 et landsomfattende prosjekt med en ramme på 435 millioner kroner for å få den permanente grunnsikringen i tråd med sikkerhetsloven. At planen allerede før oppstart av prosjektet ikke møtte tidsfristen i forskriften, har vi vært åpne og ærlige på. Arbeidet med å etablere grunnsikring har vist seg å være mer tidkrevende, kostbart og komplekst enn det som ble lagt til grunn ved fastsettelse av tidsfristen i 2010. Det er mange grunner til at dette tar lang tid. Det er ikke først og fremst penger det står på, men kapasitet til å prosjektere og få sikkerhetsgodkjente selskaper til å ferdigstille prosjektene gjennom offentlige anbudsrunder. Vi har ikke endret fristen i forskriften, men arbeider etter de realistiske planrammene vi har lagt. Det ligger i planen at 100 delleveranser skal være ferdigstilt innen 2020.Vi har i tillegg igangsatt grunnsikringstiltak for om lag 1,6 milliarder kroner på andre prosjekter. Bare på Ørland investeres det nå 600 millioner i nye grunnsikringstiltak.

Riksrevisjonen sier i rapporten at dette prosjektet er positivt. Jeg anser prosjektet som en forpliktende, helhetlig plan med nødvendig finansiering. Det svarer derfor på en av Riksrevisjonens anbefalinger. Ved at Forsvarssjefen nå også har fremskaffet en komplett sikringsstatus imøtekommer vi også et av Riksrevisjonens funn.

Det er også viktig å påpeke at Forsvarets skjermingsverdige objekter allerede har en form for grunnsikring. De står ikke usikret. Objektene har enten adgangskontroll, alarmsystemer, videoovervåkning, vakthold, fysiske sperrer eller en kombinasjon av disse tiltakene. Om lag halvparten av Forsvarets objekter ligger i militære leire med gjerde og vakthold. Et objekt kan ha tilfredsstillende barrierer, alarm og vakthold, men hvis det ikke også har verifikasjonstiltak som for eksempel kameraovervåking så tilfredsstiller det ikke sikkerhetsloven fullt ut, og blir dermed stående som mindre tilfredsstillende.

Så til to naturlige spørsmål.

Har regjeringen i tilstrekkelig grad varslet Stortinget om forsinkelsene? På tross av at dette har vært tema i LTP, landmaktproposisjonen, tidligere høring og budsjettproposisjoner forstår jeg at vi kunne ha vært tydeligere på dette feltet.

Er det mulig å forsere prosjektene? Jeg har satt i gang et arbeid for å se på en eventuell forsering av sluttføring av sikring. Dette handler ikke først og fremst om penger. Regjeringen kan rapportere om mulig forsering for eksempel ifm RNB 2019.

Det andre hovedtemaet er objektsikring med sikringsstyrker. For Forsvarets del er dette bistand til politiets sikring mot kriminelle trusler og Forsvarets sikring av nøkkelobjekter i krig. Riksrevisjonen sier det er positivt at Forsvarsdepartementet har bedret oppfølgingen av Forsvarets objektsikring med sikringsstyrker. Rapporten bekrefter informasjonen som ble gitt til Stortinget i fjor om at det nå har blitt utpekt langt flere sivile nøkkelobjekter og at det er nærmest full dekning av objektplaner.

For objektene der politiet ber om forhåndsplanlagt bistand fra Forsvaret, har andelen objekter med objektplan økt fra under halvparten i 2015 til 80 prosent i dag. For Forsvarets nøkkelobjekter har det økt fra omlag halvparten i 2015 til 94 prosent i dag. Dette er dynamiske prosesser der det i de tilfeller noe tas ut, eller det kommer nye objekter inn, vil ta noe tid før komplett planverk er på plass.

Så til spørsmålet om uklar forståelse av objektsikringsinstruksen.

Til tross for omfattende rapportering innen objektsikring de siste årene har ikke Forsvaret rapportert om uklarheter i objektsikringsinstruksen. Forsvaret og politiet har utpekt objekter, laget objektplaner og gjennomført øvelser – og hatt en bra dialog. Jeg oppfatter at instruksen i stort har fungert etter hensikten for forsvarssektoren. Jeg ser likevel at det kan være nyttig å gjennomgå instruksen etter seks år med erfaringer og vi har nå satt ned en felles arbeidsgruppe fra forsvars- og justissiden for å gjennomgå instruksen. Forsvarsdepartementet ville la Riksrevisjonen bli ferdig med sin undersøkelse før vi satte i gang arbeid med å eventuelt endre instruksen.

Riksrevisjonen påpeker svakheter ved Forsvarets involvering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og fylkesmennene ved utpeking av sivile nøkkelobjekter. Da objektsikringsinstruksen ble fastsatt av regjeringen Stoltenberg i 2012 ble det presisert at nøkkelobjekter måtte være lovlige militære mål. Siden objekter med kun betydning for sivilsamfunnet ikke er lovlige mål kan ikke lenger slike objekter utpekes som nøkkelobjekter. Det var derfor tilsiktet at DSB og fylkesmennene fikk en mindre sentral rolle enn tidligere.

Forsvaret rapporterer om en god og forbedret dialog med DSB og fylkesmennene. Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret pålegg om at disse to aktørene i tillegg til å være med i overordnede prosesser også skal være rådgivere ved utpekingen av de enkelte nøkkelobjekter. Nøkkelobjekt-regimet er militært og det er Forsvaret som er ansvarlig for utpeking av objektene. Sivile aktører har en rådgiverfunksjon.

Det tredje hovedtemaet er Heimevernets operative evne. Regjeringen har vært åpen om at det finnes svakheter og mangler i Heimevernets operative evne. Landmaktutredningen er tydelig på at dagens landstyrker ikke har nødvendig reaksjonsevne, kampkraft, mobilitet og utholdenhet.

Statsråd Søreide viste i både åpen og lukket høring til utfordringene med Heimevernets operative evne, og hvilke tiltak som er iverksatt for å bedre denne. Som Sjef Heimevernet sa har det vært en markant bedring og det er forventet at materiellsituasjonen i Heimevernet vil være tilfredsstillende ved utgangen av 2018.

Riksrevisjonen sier det er manglende avklaringer og analyser av Heimevernets kapasitet til objektsikring. Forsvaret har nå fått pålegg om å kvalitetssikre og videreutvikle sine vurderinger av kapasitetsbehovet. Politiet skal inviteres med i arbeidet, som skal være ferdigstilt i år.

Riksrevisjonens undersøkelse gjelder kun Heimevernets områdestyrker. Dette er Forsvarets primære ressurs for objektsikring. Det er imidlertid Forsvaret som sådan, og ikke Heimevernets områdestyrker, som har ansvaret for objektsikring. Forsvarets operative hovedkvarter prioriterer anvendelsen av tilgjengelige styrker. Avhengig av situasjonen kan også Heimevernets innsatsstyrker og andre avdelinger i forsvarsgrenene benyttes til objektsikring, noe som gir en god økning i kapasiteten.

I Riksrevisjonens rapport fremgår det at når Heimevernet også må utføre andre krigstidsoppgaver enn objektsikring, vil det ikke være nok kapasitet til samtidig også å sikre både alle nøkkelobjektene og de forhåndsutpekte objektene fra politiet. Dette er i samsvar med den informasjonen om Heimevernets kapasitet som ble gitt under fjorårets høringer om objektsikring. Det er ikke et krav i instruksen at alle objekter skal sikres samtidig. Heimevernet og øvrige deler av Forsvaret er ikke dimensjonert for å kunne utføre alle sine oppgaver samtidig.

Det pågår en modernisering av Heimevernet. Denne regjeringen har iverksatt en rekke tiltak innenfor bemanning, treningsmengde og materiell som i sum har medført en betydelig økt operativ evne for Heimevernet. Det anskaffes blant annet nye feltvogner, håndvåpen, og sperremateriell for objektsikring. Og det er bevilget midler til kurs, økt områdestruktur, moderne utstyr og bekledning, samt økt øving og trening.

Etterslepet av vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i Heimevernet innhentes i hovedsak i 2018. Iht. forsvarssjefens rapportering forventes status for Heimevernets operative evne å gå fra «ikke tilfredsstillende» til «tilfredsstillende» i løpet av inneværende langtidsperiode.

Med det avslutter jeg min innledning og ser fram til å besvare komiteens spørsmål.

(Oppdatert 12. september i tråd med innspill til Stortingets referat)

Til toppen