Innlegg ved framleggelse av distriktspolitiske strategier

Jeg vil først og fremst si tusen takk til introduksjonsordene og takk for at vi får komme hit til flotte Bø!

Det er nesten litt vondt for en som representerer Hardanger på Stortinget å høre at dere slår oss i epleproduksjon. Da får vi ta det igjen i moreller.

Det er ikke uten grunn at vi legger frem strategiene våre her.

Bø er et sentrum i denne regionen og binder regionen sammen.

Det er en bygd som tjener både fjell- og innlandsområder, og som kan tilby urbane kvaliteter og viktige tjenester.

Steder som Bø utgjør en viktig del av samfunnsstrukturen i Norge.

Vi er her for å snakke om hvordan vi skal stake ut kursen for vår distriktspolitikk fremover – og vi gjør det med tre strategier for økt bosetting og nye næringsmuligheter i distriktene. Strategiene bygger videre på den brede distriktssatsingen vi allerede har.

Regjeringens mål er å skape vekst og utvikling i hele landet.

Gjennom mange år har vi prioritert og satset på næringsutvikling, samferdsel og digitalisering. Prioritering av veiinvesteringer og ny organisering gjør at veiene har blitt bedre, og reisetiden kortere.

 

I tråd med de målene regjeringen satte for seks år siden, hadde 90 prosent av norske husstander i fjor tilbud om bredbånd. Før pandemien, var det vel så mye et problem å skaffe nok folk som det å skaffe nok jobber i distriktene.

Våre neste mål er at i løpet av de neste fire årene skal 100% av hustandene skal ha bredbånd, og utbredelsen av 5G skal være på nivå med 4G-dekningen i fjor. Altså et betydelig løft for at alle skal være koblet digitalt sammen i hele landet.

På fredag la regjeringen frem en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Et av målene er at utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor i landet de bor. Og la meg legge til: uavhengig av hvor gamle de har blitt, for alle trenger jo etter- og videreutdanning framover.

Dette er også en politikk for å sikre flere jobber, særlig i det private næringsliv.

I den situasjonen landet nå står i, er det ekstra viktig. Vi må legge til rette for jobbskaping og det i hele landet. Vi må skape mer og inkludere flere.

Flere strategier kan kanskje høres rart ut. Er det ikke nok med én distriktspolitikk? Nei, det er faktisk sånn at forutsetningene og utfordringene er litt ulike. Og styrkene er litt ulike. Derfor er flere strategier et uttrykk for at det er behov for ulike løsninger og grep for ulike regioner og samfunn.

Derfor altså èn strategi for små byer og tettsteder, en for kyst og en for fjell- og innland.

De har noen viktige fellestrekk. Blant annet erkjennelsen av at bosetting i hele landet har stor verdi for Norge. Men at mulighetene er ulike, ulike steder i landet.

Derfor vil vi i regjeringen spisse distriktspolitikken for å utnytte mulighetene basert på lokale forutsetninger.

I strategien for småbyer og større tettsteder trekker vi frem tre hovedgrep for hvordan kompakte og trivelige småbyer og tettsteder skal gjøre regionen mer attraktiv som bo-, besøks- og næringsregion:

• Vi vil styrke kapasitet og kompetanse i kommunene. Dette gjør vi blant annet ved å øke kapasiteten ved studietilbudene innen offentlig planlegging.
  
  
• Vi vil at småbyer og større tettsteder i større grad fungerer som senter for spesialiserte tjenester i sin region. Vi mener for eksempel at samarbeidet mellom kommunene og helseforetakene kan bidra til mer desentralisert tilgang på spesialisthelsetjenester.  

• Vi legger til rette for at statlige medarbeidere i større grad kan arbeide fra hele landet. Vi vil ta initiativ til å utvikle løsninger der de ansatte i staten kan tilhøre lokale kontorfellesskap. Altså bo der de har lyst å bo, men jobbe med den jobben de har lyst å gjøre i det offentlige.

 

I strategien for kyst trekker vi frem:

- At havpolitikk og distriktspolitikk knyttes bedre sammen. Vi inviterer til et Havdialogforum for at Kystsamfunnenes interesser blir hørt og tatt hensyn til.

- Vi har, som jeg nevnte, sørget for utbygging av bredbånd og mobilnett og nå nasjonale 5G-nett som gir nye forretningsmuligheter for havbruk, olje og gass, maritim transport og reiselivet.

- Vi forsterker virkemidlene som kommer næringslivet langs kysten til gode. Hver tredje kroner i Innovasjon Norge går til kyst- og havnæringene.

 

I strategien for fjell og innlandet vil jeg trekke frem:

• At vi skal vurdere et hurtigspor for behandling av konsesjoner for store industriprosjekter. Slik vil man kunne komme raskt i gang med ny næring, som hydrogen og batteriproduksjon. Det er en lang tradisjon for industri i Telemark og Vestfold, så jeg håper dette kan bidra til flere arbeidsplasser og mer aktivitet.
  
  
• Gjennom Forskningsrådet skal vi styrke regionalt samarbeid mellom kompetansemiljøer og næringsliv. Slik at særlig næringslivet i distriktene får tilgang til relevant kompetanse og forskning.
  
  
• Vi skal også vurdere hvordan vi på en best mulig måte kan utnytte eiere av fritidsboliger som en ressurs for utvikling og verdiskaping i lokalsamfunnet.

***

Så er det noen viktige premisser som er felles for alt dette arbeidet. For utvikling i distriktene er den formidable satsingen regjeringen har planlagt i årene fremover på samferdsel helt avgjørende. Stortinget har nylig behandlet Nasjonal transportplan. Den bygger videre på de investeringer vi med doblede budsjetter siden 2013 har gjennomført så langt.

Et godt og samordnet transportsystem kobler arbeidsmarkeder sammen og styrker tilgangen til småbyene og tettstedene.

Et annet viktig premiss er den massive digitalseringen som moderniserer hele landet. Det kommer Linda til å si mer om.

Så er det sånn at regjeringen har tro på en fremtid for distriktene i Norge.

Jeg tror vi kan gjøre det enda bedre ved å ta utgangspunkt i de lokale fortrinnene. På den måten skal vi utvikle gode lokalsamfunn med verdiskaping i hele landet.

Det vi nå trenger er å få fart på Norge ut av krisen, og de strategiene vi legger frem i dag skal bidra til nettopp det.