Tale på åpningskonferansen Tromsø Internasjonale Filmfestival

Jeg vil aller først benytte anledningen til å gratulere Tromsø Internasjonale Filmfestival med den 26. festivalen. En anseelig alder for en festival, og i følge rykter som har nådd meg er festivalen fremdeles sprek og nyskapende og uten tegn på aldring. Det høres bra ut, og bør være et mål for noen og enhver!

Jeg takker for invitasjonen til å holde innlegg her i dag. Dette er mitt første festivalbesøk i Tromsø, og det har jeg sett fram til. Det gir meg jo alle muligheter til en "flying start" i møte med store deler av den norske filmbransjen. Eventuelt også en mulighet til å lande forkjært, men jeg tar sats og hopper, og gleder meg til å bli bedre kjent med hele bransjen, høre mer om deres utfordringer og si litt mer om de nye filmpolitiske målene og tanker om veien videre. 

Kursen for den nye filmpolitikken er jo staket ut for en stund siden, og løypa ble kjørt opp da Filmmeldingen ble vedtatt i Stortinget rett før jul. Men nå skal den prepareres og avstemmes til terrenget.

De nye målene er mindre detaljerte og tallstyrte enn tidligere, og er vel forholdsvis godt kjent for de fleste i salen her.  Men jeg tar meg likevel tid til å oppsummere dem en gang til, det er nyttig for meg også:

• Et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet
• God formidling og tilgjengeliggjøring for publikum
• Solid publikumsoppslutning
• En profesjonell filmbransje med sunn økonomi

Kulturdepartementet, Norsk filminstitutt og dere i bransjen har hatt et omfattende og godt samarbeid i arbeidet med Filmmeldingen, og oppfølgingen av den.

Nå jobbes det på spreng med å ferdigstille de nye forskriftene, som etter planen skal ut på høring i løpet av en drøy måned.

Det legges opp til et enklere og mer dynamisk tilskuddssystem som raskt kan tilpasses nye utfordringer.

I samarbeid med departementet har Norsk filminstitutt og referansegruppene lagt ned et stort arbeid med fremtidsretta og mer fleksible forskriftene. Norsk filminstitutt vil kanskje berøre dette mer utfyllende i sitt innlegg etterpå.

Endelig får vi nå en helhetlig nasjonal filmformidlingspolitikk som skal forvaltes av Filminstituttet.  Dette vil stimulere filmkulturen i Norge. Her legges det opp til tilskuddsordninger som vil bidra til en forutsigbar og stabil finansiering av blant annet filmfestivaler.

I Filmmeldingen sto det at departementet skulle jobbe videre med en rammestyrt og refusjonsbasert insentivordning for film, og nå er den allerede på plass!

Den er rykende fersk og ble innført 1. januar. Første søknadsfrist er 21. januar, altså om tre dager.

En milepæl vil mange si, og en etterspurt og etterlengtet ordning som regjeringen (og den forrige kulturministeren) har fått på plass.

Mange har kommentert at ordningen burde ligget under Næringsdepartementet, men nå ligger den hos oss. Og vi er i gang! Det blir spennende å følge ordningen videre.

Filmmeldingen la opp til en styrking av de regionale filmmiljøene, blant annet med en ny tilskuddsordning for sammenslåtte regionale filmfond. I statsbudsjettet doblet vi potten. Sterkere regionale filmmiljøer er viktig for både mangfold og maktspredning. De konsoliderte fondene vil ha større muskler, og derfor kunne bidra til å skape levedyktige miljøer for filmarbeidere i regionene.

Det er nå lagt opp til at det gis statstilskudd til to- tre regionale fond. De nåværende fondene og eiere har tatt utfordringen på strak hånd, og er i ferd med å etablere til sammen tre nye regionale fond.

Jeg ser at det er et innlegg etter meg i programmet som heter "Får vi en fjerde filmregion". Fra departementets side er det lagt opp til at to-tre fond i Norge kan motta statstilskudd etter søknad. Søknadsfristen er 1. mars.

Regionale filmsentre er også viktige i utviklingen av sterkere filmregioner. Deres arbeid med tilskudd til kort- og dokumentarfilm, talentutvikling og kompetanseheving er en avgjørende plattform på veien til å nå de nasjonale målene. Nå har sentrene fått tilført ekstra midler til arbeidet med barn og unge. Disse midlene vil bidra til at også lokale og regionale filmverksteder kan utvikle sine aktiviteter.

Vi har også lagt til rette for en sterkere satsning på samisk film, og støtter fullt ut Internasjonalt Samisk filminstitutts initativ til at de øvrige nordiske landene med en samisk befolkning bør gå inn i finansiering av Internasjonalt Samisk filminstitutt.  Også på driftssiden.

Filmforliket vedtok at målet om minst 40 prosent kvinner og menn i nøkkelposisjoner opprettholdes.  Det vil departementet naturligvis følge opp. Vi er like opptatt av mangfold og filmhistorier som speiler samtiden som alle andre. 

Og så kommer jeg til det som kanskje er mest utfordrende fremover, nemlig utvikling og etablering av nye og fremtidsretta finansieringsmodeller som kan lede til en bærekraftig bransje med sunn økonomi.

Og disse viktige og innovative endringene er det bransjen selv som må stå for!

Det må etableres forretningsmodeller som gjør at parter med økonomiske interesser i produksjon, distribusjon og salg av film ser nytten av gode samarbeidsløsninger som ser fremover og tar hensyn til teknologiens muligheter.

Den forrige kulturministeren startet et initiativ gjennom å invitere til rundbordskonferanser med ulike aktører, og dette arbeidet følges opp videre.

Men jeg vil igjen presisere at aktørene og bransjen selv må tenke nytt og fruktbart sammen. Norge er et høyteknologisk land, der snart hver eneste husstand er bredbåndstilknyttet, og selv om film er best på kino, så er det tilfeller der man ikke kommer seg på kino. Derfor bør ny norsk film i fremtiden være tilgjengelig på andre plattformer, basert på en modell der alle impliserte tjener penger. Og som er til det beste også for et bredt lag av publikum og befolkningen.

Kanskje bør vi se på mulighetene for at noen pilotprosjekt etableres, men igjen vil jeg si: dette initativet bør komme fra de ulike bransjeaktørene. Vi må se framover og tilpasse oss tiden vi lever i, og benytte de vinduene og plattformene som er mulig.

Litt Ole Brumm, det vil si ja takk til begge deler; både kino og strømmetjenester med norsk innhold – som gir noe tilbake til de som produserer innholdet.

Statens og departementets rolle er å tilrettelegge gjennom lovgivning, tilsynsordninger og virkemidler. Men dere må skape modellene og de innovative løsningene.

Takk for meg. Nå gleder jeg meg til å høre hva dere har å si, og til å lære litt av det dere sier.