Historisk arkiv

Åpningsprosess i Barentshavet - konsekvensutredning sendes på høring

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet sender i dag ut konsekvensutredningen for petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst på høring. I løpet av de neste tre månedene inviteres det til kommentarer på det faglige arbeidet som er gjennomført.

Konsekvensutredningen er en del av åpningsprosessen for Barentshavet sørøst. I tillegg gjennomføres en geologisk kartlegging. Forutsatt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, vil regjeringen legge fram en stortingsmelding som anbefaler åpning for petroleumsvirksomhet.

- I forbindelse med konsekvensutredningen er det gjennomført en rekke studier av effekter ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst. Studiene bekrefter langt på vei de erfaringer vi har fra mer enn 30 års olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Høringsprosessen er viktig både for å involvere alle berørte parter i denne sentrale prosessen, men også som kvalitetssikring. Jeg ser fram til å motta innspill til det kunnskapsgrunnlaget vi i dag legger fram, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Barentshavet sørøst vurderes av Oljedirektoratet som interessant å utforske med tanke på petroleumsforekomster. Det er påvist olje og gass både øst og vest for området. Det er derfor gode muligheter for funn og senere produksjon i Barentshavet sørøst. Dette vil bidra til å opprettholde norsk olje- og gassproduksjon fra omkring 2030. Som en del av åpningsprosessen har Oljedirektoratet gjennomført en geologisk kartlegging av området. De første resultater fra kartleggingen legges fram tidlig i 2013.

Konsekvensutredningen oppsummerer fagutredninger utført av statens egne fagetater og uavhengige fagmiljøer. Utredningene dekker forhold som er definert i utredningsprogrammet som ble fastsatt etter offentlig høring den 5. juli 2012.

- Utredningene utdyper, styrker og bekrefter eksisterende kunnskap. De viser at petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst kan gi betydelig verdiskaping og sysselsetting nasjonalt og store ringvirkninger i Nord-Norge og spesielt i Finnmark, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Vurderingene av miljøkonsekvenser viser liten påvirkning fra ordinær petroleumsvirksomhet. Et større akuttutslipp kan ha negativ miljøpåvirkning, men sannsynligheten for at en slik hendelse skal inntreffe er svært lav.

Konsekvensutredningen sendes med dette på offentlig høring og gir berørte interesser mulighet til å komme med innspill til det faglige arbeidet som er gjennomført, for således å sikre god faglig kvalitet. Det er satt av tre måneder til høring av konsekvensutredningen. Høringsinstansene og andre med interesse for saken bes om å oversende sine kommentarer til Olje- og energidepartementet innen 16. januar 2013.

Konsekvensutredningen, innkomne høringsuttalelser og vurderingen av ressurspotensialet vil utgjøre det faglige grunnlaget for en eventuell beslutning om å åpne området for petroleumsvirksomhet.

Departementet sender samtidig ut konsekvensutredning for Jan Mayen på høring.

###

BAKGRUNN

Overenskomsten med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet trådte i kraft 7. juli 2011. Stortinget har sluttet seg til (Innst. 433 S (2010-2011) regjeringens ønske om å igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser og en datainnsamling vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør (sør for 74° 30’ N). Forutsatt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, vil regjeringen legge frem en stortingsmelding som anbefaler åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet.

Russland har tildelt tre utvinningstillatelser som omfatter det mest av Russlands nye areal øst for avgrensningslinjen. Utvinningstillatelsene innebærer forpliktelser til å samle inn seismikk og bore letebrønner.

 
Før et område på norsk sokkel kan åpnes for petroleumsaktivitet må det, i henhold til petroleumslovens § 3-1, gjennomføres en åpningsprosess. Petroleumsloven gir hjemmel for ressursforvaltningen, herunder igangsetting av åpnings­prosesser. En åpningsprosess har som formål å utrede det faglige grunnlaget for Stortingets beslutning om åpning. En åpningsprosess består av to deler. Den ene delen er en kartlegging av geologien og dermed ressurs­potensialet i området. Den andre delen er en konsekvensutredning. Hensikten med konsekvensutredningen er å fremskaffe et grunnlag for å avveie ulike interesser og forhold av betydning for anbefaling om åpning. Utredningen skal inneholde en vurdering av de nærings- og miljømessige virkninger av petroleums­virksomheten, mulig fare for forurensninger samt økonomiske og sosiale virkninger av petroleums­virksomhet i området. En slik vurdering gjøres ved at det utarbeides en konsekvensutredning i regi av Olje- og energidepartementet.

Involvering av berørte parter og kvalitetssikring er viktige elementer i konsekvens­utredningsprosessen. Både forslaget til program for konsekvensutredning og selve konsekvensutredningen sendes derfor på offentlig høring. Med utgangspunkt i kunnskapsstatus, ble programmet for konsekvensutredningen endelig fastsatt sommeren 2012. Et omfattende utredningsarbeid for å fremskaffe ytterligere og oppdatert kunnskap er gjennomført. Den nå foreliggende konsekvensutredningen sammenfatter det oppdaterte, styrkede kunnskapsgrunnlaget.

Les mer om konsekvensutredningen for Barentshavet sørøst.