Åpningstale - Framtidens arbeidsliv

Åpningstale på nordisk konferanse om likestilling i arbeidslivet 7.-8. februar på Hotel Bristol i Oslo.

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen! 

Velkommen til denne konferansen hvor vi skal diskutere likestilling i arbeidslivet.

Arbeidslivet er nøkkelen til mye, både for kvinner og menn:

Arbeid er inngangen til selvforsørgelse og uavhengighet.

Arbeid skaper trygghet og tilhørighet, fellesskap og noen ganger livslangt vennskap.

Arbeid skaper god helse.

Arbeid gir mestringsfølelse og personlig vekst.

Arbeid er grunnlaget for både privat og offentlig velferd.

For Norge og Norden er det av stor betydning at kvinner i nesten like stor grad som menn bidrar i arbeidslivet.

CORE – kjernemiljø for likestillingsforskning har analysert hvilken betydning kvinners yrkesdeltagelse har for verdiskapingen i Norge.

Beregninger viser at veksten i kvinners sysselsetting har hatt stor betydning for vår verdiskaping.

Beregningene viser at dersom vi ikke hadde hatt sysselsettingsvekst blant kvinner i perioden 1972 – 2013, ville vi vært 3 300 milliarder kroner fattigere enn vi reelt sett er.

På den andre siden, dersom kvinner hadde jobbet like mye som menn de siste 40 årene, hadde vi  vært 2 300 milliarder kroner rikere.

I dag skal vi få presentert CORE sitt Topplederbarometer 200.

Barometret viser at vi har en større utfordring i næringslivet enn det vi hadde trodd. Et konkurransedyktig næringsliv må rekruttere fra hele befolkningen.

Norge og Norden er blant verdens mest likestilte land, men vi er fremdeles ikke likestilte i arbeidslivet.

Likestilling handler om å ha like rettigheter og muligheter.

Jeg er opptatt av at gutter og jenter skal ha mulighet til å ta utdannings- og yrkesvalg på bakgrunn av interesser og evner, ikke kjønnstradisjonelle forventninger i samfunnet.

Vi trenger flere kvinnelige toppledere, flere kvinnelige ingeniører og mannlige helsearbeidere og vi må få flere innvandrerkvinner i arbeid.

For at vi alle skal bruke de mulighetene som finnes er det viktig med gode rollemodeller.

Min største rollemodell er mamma. Hun lærte meg og mine fire søstre viktigheten av å ta utdanning, forsørge oss selv og oppmuntret oss til å være selvstendige.

Gode rollemodeller kan bidra til at flere menn velger helse- og omsorgsyrker, flere kvinner velger teknologifag og at flere kvinner blir rekruttert inn i toppledelsen i næringslivet.  

I år har Norge formannskapet i Nordisk Ministerråd.

Denne konferansen, Framtidens arbeidsliv, markerer åpningen av programmet på likestillingsområdet.

I mer enn 40 år har de nordiske landene samarbeidet for å fremme likestilling. Og det er få områder hvor dette har vært viktigere enn i arbeidslivet.

Siden samarbeidet på likestillingsfeltet startet i 1974, har vi sett formidable samfunnsendringer i hele Norden.

I dag tar jenter og unge kvinner i stor grad høyere utdanning.  Kvinner utgjør flertallet av studentene på høyskoler og universitetene.

De siste 40 årene har stadig flere kvinner kommet ut i betalt arbeid og blitt en del av arbeidslivet.

Ett av Nordens spesielle kjennetegn er likestilling mellom kvinner og menn. 

At kvinner i Norden har en sysselsettingsgrad som er nesten like høy som menns er noe vi kan være stolte av. Mange land ser mot Norden og lar seg inspirere av ordninger og tiltak som har bragt samfunnet framover.

Mye har forandret seg de siste ti-årene– og det til det bedre. Men selv om de nordiske landene topper ulike likestillingskåringer på verdensbasis, må vi erkjenne at også vi har problemer vi må ta tak i.

Det er en utfordring at arbeidsmarkedet i dag er kjønnsdelt.

Årsakene til dette er mange. Det har sammenheng med at jenter og gutter fortsatt velger såkalte kjønnstradisjonelle utdanninger.

Over tid har offentlig sektor blitt mer kvinnedominert.
I Norge er 7 av 10 ansatte i offentlig sektor kvinner;
nesten 8 av 10 ansatte i kommunesektoren er kvinner.

Innenfor omsorgsyrkene og blant barnehageansatte er
9 av 10 kvinner.
Det samme bildet gjelder også i de andre nordiske landene.

Motsatt ser vi den samme skjevheten i yrker og sektorer der menn dominerer. Blant dem som arbeider som håndverkere, dataingeniører, lagermedarbeider og maskinførere, er det flest menn.

Vi har alle et viktig ansvar. Vi må ha like forventninger til gutter og jenter og vi må vise det gjennom holdninger hjemme og der vi møter barn og unge i hverdagen.

For å snu denne trenden med kjønnstradisjonelle utdanningsvalg mener jeg at rollemodeller er viktige.

I morgen skal kjernefysiker og blogger Sunniva Rose snakke om NHO-prosjektet Jenter og teknologi. De jobber for å rekruttere flere jenter til teknologifag.

Jeg har ved flere anledninger møtt masterstudent i energi og miljø i bygg, Nora Holand. Hun er også en god rollemodell i prosjektet Jenter og teknologi.

Nora forklarte sitt studievalg på følgende måte:

"Først og fremst fordi jeg synes det er veldig gøy. Men det er også behov for oss og det er et spennende felt."

Det å bryte tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg er viktig for å få et mer likestilt arbeidsliv.

Arbeid er viktig for den enkelte og samfunnet. Arbeid betyr mestringsfølelse, personlig vekst og frihet.

Mange jenter med innvandrerbakgrunn tar i dag høyere utdanning. Samtidig er det en utfordring at 4 av 10 kvinner med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet.
Det er urovekkende. 

Brochmann-utvalgets rapport som ble fremlagt forrige uke viser at innvandringen ikke er bærekraftig med mindre flere innvandrerkvinner kommer i arbeid.
Å styrke innvandrerkvinners deltakelse i arbeidslivet er viktig for den enkelte og for samfunnet.

Det gir den enkelte mulighet til å ta egne valg og forsørge seg selv. Lykkes ikke med dette vil hardt opparbeidede velferdsgoder kunne settes under press.

Det handler også om å stille krav til at den enkelte selv må ha et ansvar for å integrere seg. Vi må vektlegge mer egeninnsats - vi kan ikke vedta at folk blir integrert.

Å delta i arbeidslivet er den beste integreringsarenaen og er den viktigste enkeltfaktoren for å lykkes i Norge.

For regjeringen er det viktig å styrke innvandrerkvinners deltakelse i arbeidslivet. I morgen snakker arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie om dette.  

Likestilling i arbeidslivet er viktig også internasjonalt.

Når jeg setter likestilling i arbeidslivet på dagsorden under mitt formannskap på likestillingsområdet, er det også fordi det er hovedtema under FNs Kvinnekommisjon om en drøy måned.

I FN står de nordiske landene ofte sammen. På likestillingsområdet er vi enige om målene, men ikke alltid om veien fram.

Til FNs kvinnekommisjon inviteres fagmiljøer og organisasjoner med i landenes delegasjoner.

For landene i Norden er dette medspillere som vi involverer og lytter til når vi utvikler politikk.

Selv har jeg de siste årene lagt vekt på å involvere også arbeidslivets parter. De spiller en viktig rolle når det gjelder å fremme kvinners stilling i arbeidslivet.

Det er også en styrke for oss i Norge at Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) med alle sine medlemsorganisasjoner deltar i dette samarbeidet.

Likestilling i arbeidslivet internasjonalt er tema for den årlige kontaktkonferansen mellom myndighetene og sivilt samfunn som står på dagsorden i morgen. 

I dag har vi et spennende program å glede oss til.

Vi stiller spørsmål om hvordan vi kommer i mål med likestilling i arbeidslivet.

Vi vil høre om hvordan det står til med likestilling i toppen av næringslivet og om hvordan fem store bedrifter arbeider med rekruttering, likestilling og mangfold.

Vi skal også få høre hva forskningen sier om hvilke endringer vi står overfor når det gjelder likestilling i arbeidslivet.

Etter lunsj utfordrer vi først og fremst arbeidslivets parter og oss politikere på hva vi kan gjøre.

Jeg håper at dere de neste to dagene vil dere utveksle ideer, møte mange inspirerende personer og forhåpentligvis finne noen nye rollemodeller.

Det er en glede for meg å erklære konferansen Framtidens arbeidsliv for åpnet.