Den nasjonale konferansen mot radikalisering og voldelig ekstremisme 2017

Kjære alle sammen!

Det er en stor glede for meg å være her på radikaliseringskonferansen. Det er femte gang Justis- og beredskapsdepartementet arrangerer denne konferansen, som har vist seg å være en betydningsfull arena for utveksling av kunnskap og erfaringer rundt et stadig viktigere tema.

Terrortrusselen har for lengst lagt sin skygge over verden. I Europa har vi hatt en rask og negativ utvikling i trusselbildet de siste tre årene.

Åpne, demokratiske land er sårbare. Slik er det også i Norge. Politiets Sikkerhetstjeneste har siden begynnelsen av april vurdert det som sannsynlig at det kan bli forsøkt gjennomført terrorangrep mot Norge. For enkeltpersoner kan det være fatalt, men også for samfunnet er det en stor prøvelse.

Regjeringen tar dette på største alvor. Det er nå tre år siden regjeringen lanserte handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Vi har satt i gang en rekke tiltak på dette området – alt fra forskning til kompetanseheving i kommunene, helsesektoren, fengsler og asylmottak. Vi har også styrket politiets og PSTs forebyggende innsats.

Å utvikle det internasjonale samarbeidet har vært viktig. Radikalisering og terrorisme er en global utfordring, og vi er opptatt av å lære av hverandres erfaringer både innad i Norge, og mellom land. Derfor har vi satset på nordiske, europeiske og globale nettverk.

Forebygging er avgjørende. Jeg ønsker å berømme det arbeidet som er gjort ute i kommunene og i politiet. I dag foregår det mindre organisert radikalisering til ekstrem islamisme enn det gjorde for to-tre år siden.

Det brede og systematiske arbeidet har vært viktig for å lykkes. Allikevel oppdager PST jevnlig at radikalisering foregår i ulike regioner og miljøer i Norge. Politiets og PSTs samhandling med andre aktører vil fortsatt være helt sentralt for å opprettholde fremgangen.

Å forebygge er å hjelpe. Samtidig som vi slår hardt ned på rekruttering og fasilitering til terrororganisasjoner, skal vi strekke ut en hånd til de som har havnet på feil spor og tilby dem en vei tilbake.

I 2017 har Regjeringen styrket det forebyggende arbeidet med nye tiltak. Blant annet vet vi at radikaliserte personer som er fengslet i Norge kan være en fare for andre innsatte. Vi vil derfor utvikle samarbeidet mellom Kriminalomsorgen, kommunene, politiet og PST både ved fengsling og løslatelse av personer det er knyttet en bekymring til. Målet er rehabilitering, samt å forhindre at andre radikaliseres i fengsel.

Et sentralt ledd i handlingsplanen er at hvert politidistrikt skal utvikle et godt samarbeid med asylmottak og kommune. I det forebyggende arbeidet legges det til rette for informasjonsutveksling og bevisstgjøring som kan forhindre radikalisering. Dette er viktig på grunn av risikoen for radikalisering av asylsøkere, flyktninger og personer uten lovlig opphold. Disse er sårbare grupper i en svært vanskelig livssituasjon.

For de av dem som får opphold i Norge, er jobb og språk essensielt for integrering og trivsel i Norge – noe som også vil være forebyggende for radikalisering på sikt.

Norge er et grunnleggende trygt samfunn. Allikevel blir vi påvirket av internasjonale trender og drivkrefter. I det siste har vi sett økt aktivitet og sterkere organisering i det høyreekstreme miljøet i Norge. Internett og sosiale medier har vært med på å skape nye miljø der terskelen for å delta er lavere. Nå ser vi en mulig utvikling «fra data til gata».

Det er veldig vanskelig å få enkeltpersoner ut av disse miljøene når de først har blitt med. Derfor er forebygging viktig også her. Skole, helse, politi, NAV, frivillige organisasjoner og andre må jobbe sammen. Vi ser at profilen på de som radikaliseres i Norge kan ha mye til felles med de som havner i et uføre knyttet til kriminalitet eller rus. I kommunene må vi derfor bruke erfaringene vi har fra arbeid mot rus, kriminalitet og vold til å bekjempe dette problemet.

Unge mennesker er mer sårbare. De er mer søkende, eventyrlystne og risikovillige enn voksne. Ved å jobbe på tvers av sektorer, kan det unngås at ungdom faller ut på skråplanet og blir radikalisert. Samarbeid og utveksling av informasjon er grunnleggende for forebyggingen. Det gjelder alt fra det lokale forebyggende arbeidet med kommuner, frivillige aktører og næringslivet til internasjonalt politisamarbeid og utveksling av informasjon mellom sikkerhetstjenester.

Den enkeltes engasjement og innsats for å bekjempe voldelig ekstremisme er utrolig viktig. Jeg håper hver og en av dere tar med seg ny kunnskap hjem og deler med kollegaer når dere er tilbake på jobb.

Skal vi bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme, må vi snakke sammen. Derfor er jeg glad for at årets konferanse har dialog som tema. Åpenhet, utveksling, demokrati og en grunnleggende tillit til samfunnet og medmennesker er terrorens motstykke.

Jeg ønsker dere en god og produktiv konferanse, og takker for oppmerksomheten!