Åpningstale på konferanse om hatefulle ytringer

Statsminister Erna Solbergs åpningstale på årskonferansen til Likestillings- og diskrimineringsombudet på Sentralen i Oslo, 28. november 2017. Tema for konferansen var hatefulle ytringer.

Sjekkes mot fremføring

«Du er så stygg at jeg må gå på badet og kaste opp».

«Vi kan ikke la et slik misfoster få leve. Du burde ikke hatt livets rett».

Dette var to av mange kommentarer Ingrid Haukeland fikk etter å ha opptrådt på TV med en fantastisk sangstemme. Hun ble født med kreft på begge øynene og har hatt glassøye fra hun var liten.

Slike kommentarer er sjokkerende og provoserende.

Men dette er ikke unike eksempler på slik språkbruk på nett.

Disse kommentarene kom for noen år siden.

Men hatefulle kommentarer på nett er like aktuelt – om ikke enda mer aktuelt – i dag.

Da jeg besøkte en skoleklasse på Haugeåsen ungdomsskole i Fredrikstad tidligere i høst, snakket vi om dette:

Språket vi bruker på nett og ansikt til ansikt er forskjellig.

Tonen på nett er tøffere.

Man går ofte lenger på nett enn når man ser folk inn i øynene.     

Men vi må likevel ikke glemme:
Det er like tungt å lese en sårende, hatefull eller rasistisk kommentar på nett – som om det hadde blitt sagt ansikt til ansikt.

Rasisme, hat og fordommer har ingen plass i det norske samfunnet.

 

Det må jobbes på flere fronter for å arbeide mot hatefulle ytringer.
Regjeringen har satt dette arbeidet høyt på dagsorden.

Vi startet med møte om hatefulle ytringer der blant andre Ingrid Haukeland deltok.

For ett år siden lanserte vi en strategi mot hatefulle ytringer.

En rekke av tiltakene er rettet mot barn og unge fordi vi vet at gode holdninger formes tidlig. Unge mennesker er mer utsatt.

Mandag lanserte regjeringen nettsiden hatytringer.no.

Der kan både unge og voksne finne informasjon om hatytringer og hva de skal gjøre om de opplever hatytringer.

Samtidig ble kampanjen ikkegreit lansert.

Den retter seg mot foreldre og lærere og bevisstgjør at det er mange unge som opplever hatytringer på sosiale medier uten at de voksne får det med seg.

Som følge av strategien er det også utlyst flere forskningsoppdrag.
Kunnskapen derfra vil være et viktig utgangspunkt for regjeringens videre arbeid.

Arbeidet med hatefulle ytringer er viktig å prioritere også i politiet.

Hatkriminalitet skal ha prioritet i alle politidistrikt.

Det lages blant annet en veileder og det skal offentliggjøres statistikk som viser utviklingen for hatkriminalitet fra anmeldelse gjennom alle ledd i straffesakskjeden.

Det er også opprettet en videreutdanning innen forebygging og etterforskning av hatkriminalitet ved politihøgskolen.

 

Ytringsfriheten står sterkt i Norge.

Det er bra.

En åpen og fri samfunnsdebatt er grunnleggende for et fungerende demokrati.

Det betyr at vi alle må akseptere ytringer vi ikke er enige i.

Vi må tåle tøffe, direkte tilbakemeldinger rettet mot oss som politikere.

Men det går også en grense i forhold til enkeltmennesker, religion og etnisitet.

Vi må tåle uenighet og skarpe formuleringer selv om vi synes de er krenkende og på tvers av det som er våre holdninger.

Hatefulle ytringer kom ikke med Facebook.

Før kom de for eksempel i form av skjelvende håndskrift som brev.

Vi kan ikke tie fordommer ihjel. De må frem i lyset.

De må diskuteres, debatteres og bekjempes – snakkes i stykker.

Forumene på nett bidrar til at de hatefulle ytringene spres raskere og når flere.

En byråd i Oslo og en ungdomspolitiker er blant de mange som har fått kjent på hat som blir fremmet på nett.

Ytringene kan også være skjult i lukkede grupper og nettverk av mennesker som snakker i ekkokammer.

Men det skvulper alltid over.

Da er det viktig å ta til motmæle.

Vi må alle tørre å ta ansvar, våge å ta til motmæle – selv om en del føler seg utmattet.

Svare at dette er uakseptabelt og vise at vi ikke mener det samme.

Når vi nå ser hatefulle ytringer oftere enn tidligere, er det viktig å si:
Vi må ikke bli immune mot hatytringer.

 

De siste årene har viktige stemmer trukket seg vekk fra den offentlige debatten.

Fordi belastningen ble for stor.

Undersøkelsen som LDO legger frem her i dag viser at flere kvinner enn menn holder seg unna kommentarfeltene.

Vi kvinner kan forstå det.

For hver person som slutter å ytre seg fordi de mottar hets og trusler, jo mindre demokratisk blir samfunnet.

Ingen skal mobbes til taushet.

Det er alles ansvar.

 

Vårt mål er et åpent og inkluderende samfunn.

Vi skal ha et samfunn der det er plass til alle.

Hvor alle kan si det de mener, med respekt for hverandre. Uten frykt for å bli utsatt for trusler eller trakassering.

Det er viktig for et levende demokrati slik at man tar vare på ytringsfriheten.

Disse verdiene utfordres hvis stadig flere opplever at de står utenfor felleskapet.

 

Søndag var det 75 år siden deportasjonen av norske jøder.

Det var brutalitet og umenneskeliggjøring.

Men før alt dette skjedde, var det enormt hat.

Hatefulle ytringer som ble til hatefulle handlinger.

Vi skal aldri komme dit igjen.

Vi har alle et ansvar for hvordan vi omtaler andre – både rundt middagsbordet og på nett.

Derfor må arbeidet med å bekjempe hatefulle ytringer gjøres hver eneste dag.

Politikere alene løser ikke dette problemet.

Vi må alle jobbe sammen.

Lykke til med årskonferansen!