Arbeidsledigheten må ned

Det å ha en jobb er trolig det som betyr aller mest for folk. Regjeringens viktigste oppgave er at flest mulig har en jobb å gå til og inntekt til å forsørge seg og familien, skriver finansminister Siv Jensen i en kronikk i Stavanger Aftenblad.

Det skaper trygghet og forutsigbarhet for fremtiden. Vi skal ikke bare skape aktivitet i dag, vi skal omstille for nye næringer. Vi skal ikke bare ha mer verdiskaping, vi skal ha ny verdiskaping. Oljeprisen har falt med rundt 70 prosent på halvannet år, og vi må nå tolv år tilbake for å finne tilsvarende lave priser. Usikkerheten preger mange. Diskusjonen om usikre tider har ikke bare gått rundt lunsjbordet med kolleger. Tunge samtaler finner også sted rundt middagsbordet med familien.

Ledigheten må reduseres langs to spor: På kort sikt med tiltak som virker raskt. Inneværende års statsbudsjett inneholder en målrettet tiltakspakke på 4 milliarder kroner. Pakken består av bevilgninger til vedlikehold og bygg, gründervirksomhet og flere tiltaksplasser for ledige. Det skaper aktivitet og arbeidsplasser.

I tillegg må norsk økonomi omstilles. Både våre egne og andre lands erfaringer viser at store omstillinger i økonomien er krevende. Lav kronekurs er en velkommen drahjelp. Med de verdier vi nå observerer for kronekursen, er vårt kostnadsnivå tilbake på nivåer fra tidlig på 2000-tallet. Allerede ser vi tegn til at eksporten fra fastlandet øker og at aktiviteten innenfor reiselivsnæringen tiltar. Men vi må regne med at det tar noe tid før vi ser de fulle virkningene av bedret konkurranseevne. Noen forhold rår vi heller ikke over. Vi må derfor legge til rette for nødvendige langsiktige omstillinger. Det skjer ikke med subsidier eller ved å blåse opp offentlig sektor ved å øke skattene. Vår oppskrift er en massiv satsing på forskning og utdanning, innovasjon og fortsatt økt satsing på samferdsel. I tillegg er det behov for tiltak som oppmuntrer til større investeringer i norske arbeidsplasser, det være seg oppdrett, reiseliv, miljøteknologi eller annet. Derfor trenger vi et skattesystem som oppmuntrer til at vi skaper mer, ikke skatter mer. Økte skatter til dem som skal skape arbeidsplassene er akkurat det motsatte av hva vi nå trenger.

For å bidra til omstilling og styrke grunnlaget for økonomisk vekst har Regjeringen lagt fram forslag til skattereform for treårsperioden 2016-2018. Forslaget innebærer blant annet lavere skattesatser for selskap og personer. Historien har vist oss at skattereformer har vært nødvendige og gitt gode resultater. Skatteinntektene fra selskaper har vokst kraftig etter den forrige store skattereformen i 1992, og det skyldes ikke bare den økonomiske utviklingen. Reformen i 1992 var en gjennomgripende reform som ryddet opp i et uoversiktlig system med høye skattesatser og store fradragsmuligheter. Det medførte blant annet høyere avkastning på investeringer og gjorde det mer lønnsomt å arbeide. For årene 1992 og 1993 ble det til sammen gitt nær 12 milliarder i dagens kroneverdi i skattelettelser. Også den gang kom lettelsene på et gunstig tidspunkt hvor konjunkturene pekte nedover.

Oljealderen har vart i mer enn én generasjon, og det er grunn til å tro at den vil overleve også vår generasjon. Ikke minst er kunnskap fra oljeindustrien viktig både for å utvikle næringen og til bruk i helt andre deler av næringslivet. I stadig flere bransjer ser vi at kunnskap og teknologi gir oss et konkurransefortrinn. Det er særlig viktig for Norge som et høykostnadsland. En skattereform som styrker det norske eierskapet kan blant annet føre til at det investeres i ny teknologi som legge til rette for mer effektiv produksjon. Ved å plassere kapital i ny teknologi kan vi også legge til rette for mer effektiv, mer presis og mer automatisert produksjon. Det kan føre til nye produkter, nye verdikjeder, nye forretningsmodeller og bidra til at industriproduksjon som tidligere ble flagget ut blir hentet hjem.

Det avgjørende med en sunn økonomi er at flest mulig har en jobb å gå til, aktivitet som gir arbeid og rammevilkår som gir utvikling og optimisme i næringslivet. Befolkningen på Sør-Vestlandet har tidligere vist seg som både innsatsvillige og nyskapende. Vi har dyktige gründere og gode bedrifter i mange næringer. Satsingen på forskning og utvikling gir en viktig støtte til arbeidet bedriftene må gjøre. Et lavere skattenivå gir kraft til eiere og gründere til å investere i ny verdiskaping og arbeidsplasser. Det gir et godt utgangspunkt for å lykkes med omstillingene og komme styrket ut av den utfordrende situasjonen vi nå opplever.