Nordområdesatsingen

Om lag tre milliarder kroner foreslås i statsbudsjettet til konkrete tiltak innenfor de fem prioriterte områdene internasjonalt samarbeid, kunnskap, næringsliv, infrastruktur og miljøvern/sikkerhet/beredskap.

- Det tjener alle at Arktis forblir en fredelig og stabil region, at havretten og etablerte forvaltningsregimer etterleves. Internasjonalt samarbeid i nord, ikke minst med Russland, har gitt gode resultater på en rekke områder, som sjøsikkerhet, felles fiskeriforvaltning, miljø, atomsikkerhet og folk-til-folk-samarbeid. Dette er viktig å videreføre. Samarbeidet med USA under deres formannskap i Arktisk råd (2015-2017) blir også viktig å videreutvikle. De dramatiske klimaendringene i Arktis og koblingen til de internasjonale klimaforhandlingene vil også prege neste år, sier utenriksminister Børge Brende.

Norges interesser og ansvar i nordområdene betyr at vi må være tilstede og at vi må ivareta både rettigheter og plikter i regionen. Derfor øker vi Forsvarets tilstedeværelse til havs og bedrer overvåkingskapasiteten.

- Regjeringen legger økt vekt på næringsutvikling i nordområdene. Vi ønsker en bedre kobling mellom kunnskap og næring med det formål at investering i forskning også skal gi nye og flere arbeidsplasser. Vårt mål er å utvikle Nord-Norge til en av Norges mest innovative og bærekraftige regioner, sier utenriksministeren.

Nordområdesatsingen går via flere departementer. I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen å styrke innsatsen spesielt innen næringsrettet kunnskap, infrastruktur og beredskap.

Eksempler på satsinger:

• Styrke Forsvarets tilstedeværelse i nordområdene med maritime patruljefly (Orion) og ubåter (FD 97,1 millioner kroner)
• Styrket beredskap gjennom å forlenge seilingssesongen for Sysselmannens tjenestefartøy (JD 18 millioner kroner)
• Økt bevilgning til geologisk kartlegging i nordområdene (OED 115 millioner kroner)
• Markom2020-prosjektet (et samarbeid om å videreutvikle den maritime profesjonsutdanningen og fagskoleutdanningen i Norge som oppfølging av ny maritim strategi) (KD 20 millioner kroner)

Videreføring av tiltak:

• Kartlegging av mineralressursene i Nord-Norge (NFD ca 17, 5 millioner kroner)
• Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen (SD 41,1 millioner kroner)
• Bygging av nytt isgående forskningsfartøy (NFD 149 millioner kroner)
• Mareano-programmet (kartlegging av havbunnen) (NFD og KLD 95 millioner kroner)
• Framsenteret (forskning klima/miljø og nybygg) (KLD og KMD 202,2 millioner kroner)
• BarentsWatch (overvåking av kyst- og havområdene) (SD 47 millioner kroner)
• Satellittprogrammer med relevans for nordområdene: Egnos, Galileo og Copernicus (NFD 271,3 millioner kroner)
• Videreføre tilskuddsordningene Arktis 2030, Prosjektsamarbeid med Russland og Atomsikkerhet under kap. 118/70 på et høyt nivå (UD 339,6 millioner kroner)

Regjeringen har allerede fulgt opp prioriteringene i nordområdepolitikken med en rekke konkrete tiltak. Alle tiltak som kommer nordområdene til gode kan imidlertid ikke tallfestes. Dette gjelder for eksempel styrket nordområdediplomati og regionalt samarbeid i nord, men også pågående arbeid med effektivisering av nasjonale planprosesser som kan gjøre det lettere å få til ny næringsutvikling i nord.

Tiltak som kommer Nord-Norge til gode gjennom Nasjonal transportplan (NTP) er ikke tallfestet som spesifikke nordområdetiltak. Regjeringen gir imidlertid høy prioritet til utvikling av transportsystemet i nord og vil bl.a. videreutvikle forbindelsene med nabolandene. Oppgradering av havneinfrastrukturen på Svalbard er omtalt i Nasjonal transportplan. I tråd med dette er det foreslått bevilget 15 millioner kroner til planlegging av prosjektet i 2016.

•  Oppfølging av regjeringens nordområdesatsing (pdf)