Årets siste plenumssesjon

Europaparlamentet debatterte utenriksspørsmål, forsvarspolitikk og menneskerettigheter med høyrepresentant Catherine Ashton og utfallet av møtet i det europeiske råd 8.-9. desember med Kommisjonens president José Manuel Barroso og rådspresident Herman Van Rompuy da de møttes til årets siste plenumssamling. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer.

Europaparlamentet hadde 14.-17. desember årets siste plenumssesjon i Strasbourg. I denne rapporten deler ambassaderåd Inge Thygesen sine hovedinntrykk fra sesjonens første tre dager.

Det europeiske råds møte 8.- 9. desember
Europaparlamentet avholdt en debatt om utfallet av møtet i Det europeiske råd 8.- 9. desember (lenke) med kommisjonspresident José Manuel Barroso og rådspresident Herman Van Rompuy.

I debatten kom det frem at Storbritannia står isolert, og David Cameron levnes liten ære for sin opptreden under møtet. Fra enkelte hold har man til og med begynt å stille spørsmål ved den britiske budsjettrabatten. Det fra flere hold uttrykt tilfredshet over hovedinnholdet i den såkalte finanspakten og den uttrykte villigheten til å overlate kontroll over nasjonal budsjettpolitikk til europeisk overoppsyn. Samtidig hersker det klar bekymring for hvordan man kan sikre best mulig involvering av de europeiske fellesskapsinstitusjonene i prosessen fremover, og parlamentet signaliserte en tøff linje for å sikre seg en plass rundt bordet i de kommende forhandlingene under ledelse av president Herman Van Rompuy. Det ble også uttrykt skuffelse over at toppmøtet ikke ga signaler om en sterkere involvering til støtte for euroen fra den europeiske sentralbankens (ESB) side, og fra sentrum/venstrehold ble det etterlyst en sterkere felles strategi og bruk av virkemidler til å fremme ny vekst og sysselsetting.

Travel uke for Ashton
Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikken i EU Catherine Ashton møtte først utenrikskomiteen til en gjennomgang av ulike utenrikspolitiske spørsmål, med fokus på naboskapspolitikken og Afrikas horn. Hun uttrykte blant annet stor bekymring for situasjonen i Syria og understreket det nære samarbeidet med landende i den arabiske liga, samt Tyrkia, og viktigheten av at det internasjonale samfunn står samlet i fordømmelsen av regimet. Videre la hun vekt på sitt og EUs store engasjement i demokratiseringsprosessen i landene i Nord-Afrika. Ashtons innlegg fikk en overveiende positiv mottakelse i komiteen, hvor mange uttrykte tilfredshet med måten hun involverer parlamentet i sitt arbeid.

Dagen etter deltok Ashton i flere debatter i plenum, blant annet om forsvars- og sikkerhetspolitikk og menneskerettigheter. På forsvarsområdet la Ashton stor vekt på samarbeidet med NATO og generalsekretær Anders Fogh-Rasmussen. I tillegg la både hun og mange representanter vekt på behovet for rasjonalisering og felles ressursbruk (”pooling og sharing”) som svar på de økonomiske krisetidende og manglende vilje og evne til å bevilge midler til nasjonale forsvarsbudsjett.

I menneskerettighetsdebatten understreket Ashton nok en gang at hensynet til menneskerettigheter og beskyttelsen av fundamentale rettigheter må ligge til grunn for utarbeidelsen av EUs politikk på ulike områder. Hun var i den forbindelse spesielt opptatt av kvinners rettigheter og av beskyttelse av utsatte minoriteter (eksempelvis kristne i Midtøsten/Nord-Afrika).

Oppsummering av det polske formannskapet
Polens statsminister Donald Tusk takket for seg på vegne av det polske formannskapet med en sterk oppfordring til økt solidaritet i Europa og forsterket bruk av og støtte til fellesskapsinstitusjonene. Han la ikke skjul på at Polen hadde ledet et Europa i krise, både økonomisk og politisk, men sa seg fornøyd med det man fra polsk side likevel hadde klart å oppnå. Den polske statsministeren ble møtt med tilnærmet unison hyllest i parlamentet, som roste ham for utførelsen av en svært vanskelig oppgave med å holde Europa samlet i en krisetid. Han fikk spesiell ros for sin støtte til fellesskapsmetoden og de europeiske institusjonene, og det er tydelig at parlamentet ser på Polen som en viktig alliert i Rådet også i tiden fremover.

Forslag til endring av offentlighetsregelverket i EU
Parlamentet stemte i 1. lesing over sin posisjon til endring av Kommisjonens forslag til endring av regelverket for offentliggjøring av dokumenter. Forslaget fra Kommisjonen var ment som en teknisk tilpasning av eksisterende regelverk til Lisboa-traktaten, men gjennom behandling i parlamentet har flertallet fra sentrum/venstre (sosialister, liberale og grønne) tatt en lang rekke steg i retning av betydelig økt tilgang til dokumenter. Dette møter stor motstand fra Kommisjonen, så vel som sentrum/høyresiden (EPP m.v.) i parlamentet. Resultatet ble et delt parlament under avstemningen i morgen, og trolig svært vanskelig forhandlinger i 2. lesning av forslaget.

Avskjedstale og menneskerettighetspris
På torsdag holdt Europaparlamentets president Jerzy Buzek avskjedstale i plenum. Han vil trolig bli etterfulgt som president av Martin Schulz fra sosialistgruppen S&D.

Det kan også nevnes at Sakharov-prisen (EUs menneskerettghetspris) ble tildelt fremtredende representanter for den arabiske oppstanden i 2011, egyptiske Asmaa Mahfouz, libyske Ahmed El-Senussi, syriske Ali Ferzat, syriske Razan Zaitouneh og tunisiske Mohamed Bouazizi.