Åpningsinnlegg på Arktis 2030

Tromsø, 26. januar 2016

Statssekretær Tore Hattrems åpningsinnlegg under arrangementet Arktis 2030 - Utenriksdepartementets tilskuddsordning for nordområdene - som var en del av Arctic Frontiers 2016.

Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde og et område der utenriks­politikken og innenrikspolitikken møtes.

1/3 av landområdet vårt ligger nord for polarsirkelen.

Ingen andre land har større andel av sin befolkning nord for polarsirkelen enn Norge – med 10 prosent.

Her har vi levd og utnyttet ressursene på en ansvarlig måte i uminnelige tider.

Arktis er ingen homogen region. Det er store kontraster mellom våre nordområder og det Arktis vi finner i Alaska, på Grønland og i Canada.

Norge har en ambisjon om å utvikle å Nord-Norge til å bli en av de mest innovative og kunnskaps­baserte vekstregionene i landet.

Det gjør vi ved å satse på internasjonalt samarbeid, næringsliv, kunnskap, infrastruktur og miljøvern, samt sikkerhet og beredskap.

Tallene peker allerede oppover. Nord-Norge hadde en forventet økonomisk vekst som er høyere enn resten av landet. Sysselsettingen øker.

Arktis i et endret sikkerhetspolitisk landskap

Til tross for en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa er Arktis fremdeles kjennetegnet av stabilitet, fredelig samarbeid, respekt for folkeretten og bærekraftig ressursforvaltning.

Dels er denne stabiliteten et resultat av en moderne og helhetlig tilnærming til tradisjonell sikkerhetspolitikk.

For Norges del har Nato-medlemskapet kompensert for mangelen på symmetri mellom oss og vår nabo i øst.

En robust og forutsigbar sikkerhetspolitisk forankring hindrer ikke samarbeid – den muliggjør det.

Her står Arktisk råd, med sitt sekretariat i Tromsø, helt sentralt.

I tillegg til å være forumet for internasjonalt samarbeid om arktiske spørsmål, produserer f. eks. også Arktis råd banebrytende rapporter om arktiske forhold.

Hav, havretten og ressursutnyttelse

80 prosent av Norges havområder ligger i nord.

Nesten 90 prosent av våre eksportverdier kommer fra aktiviteter og ressurser fra våre havområder

80 prosent av sjøtrafikken i Arktis passerer gjennom norske farvann

Havretten gir oss et juridisk rammeverk for havområdene våre med en solid forankring i FN.

Norge og verden er avhengige av bærekraftige og produktive hav. Å sikre dette for framtida er en nasjonal prioritet.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å oppnå FNs bærekraftsmål nummer 14 om bærekraftig bruk av havet.

Norge besitter kunnskap og kompetanse i havspørsmål slik at vi kan spille en ledende rolle.

Verdens voksende befolkning, fra dagens sju til trolig ni milliarder mennesker innen 2050, vil føre til økt interesse og press for å utnytte havressursene.

Kunnskap

Norge skal være ledende på kunnskap i og om nordområdene

Det er for eksempel mye vi ikke vet om geologi og biologi i polhavet, vi må følgelig skaffe oss kunnskap.

Norge er et havnasjon og en arktisk nasjon – dette gir oss forpliktelser, ansvar og muligheter som vi må ivareta.

Norge er blant de aller fremste innen arktisk forskning – det akter vi å være også i fremtiden.

Det er også en ambisjon for oss å benytte kunnskap vi skaffer oss om Arktis i næringslivet i nord.

Sikkerhetspolitikk og klimaendringer

Parallelt med endringene i det sikkerhetspolitiske landskapet er Arktis i dramatisk endring som et resultat av klimaendringene.

Regjeringer og forskere verden over vier nå mer oppmerksomhet til de sikkerhetspolitiske konsekvensene av disse endringene.

Klimaendringene er vår tids største, globale utfordring. Arktis fungerer som et globalt barometer for disse endringene.

I en rapport fra oktober 2014 slår Pentagon fast at klimaendringene utgjør en umiddelbar trussel mot USAs nasjonale sikkerhet. Truslene består bl.a. i økt risiko for terrorisme, infeksjonssykdommer, global fattigdom og matmangel.

Klimaendringene angår oss alle. Oppfølging av avtalen fra klimatoppmøtet i desember blir derfor viktig for Arktis framtid og for det globale klimaet.

Høyere temperaturer medfører endringer i økosystemer og i det biologiske mangfoldet.

Større områder vil bli isfrie, betyr trolig mer menneskelig aktivitet i form av sjøtrafikk og ressursutnyttelse.

Ergo, betydningen av nordområdene og Arktis for Norge vil bare øke i årene foran oss.

Tilskuddsordningen Arktis 2030

Regjeringen ser nytten av prosjektsamarbeid i nordområdene. Derfor opprettet vi tilskuddsordningen Arktis 2030. Det er et viktig virkemiddel for å nå målene i nordområdepolitikken.

Arktis 2030 skal fremme norske interesser og Norges posisjon som en ansvarlig aktør i nord. Midlene skal bidra til at Norge kan være ledende på kunnskap, være den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene og bidra til næringsutvikling.

Arktis 2030 skal i tillegg støtte opp under norsk engasjement og rolle i Antarktis, og utnytte styrken i at Norge har kompetanse i begge polområdene.

Dere i denne salen og andre partnere i Arktis 2030 er viktig for å realisere disse målene.

Dere vil under dette årlige Arktis 2030 arrangementet få høre mer om resultater fra noen løpende prosjekter samt overvære lansering av noen helt nye.

Tusen takk for oppmerksomheten.