Fra Arktis til Afrika

Kronikk i Dagens Næringsliv, 17. mars 2015

- Vi må stå sammen mot klimaendringer for en sikrere framtid for alle, skriver de to utenriksministrene Laurent Fabius og Børge Brende.

Klimaendringene skjer raskere i Arktis enn i de fleste steder i resten av verden. Arktis varmes med en hastighet på nesten det dobbelte av verdensgjennomsnittet, som dokumentert i den siste rapporten fra International Panel on Climate Change. Selv en liten temperaturøkning vil få enorme konsekvenser. Isbreer vil smelte raskere, noe som bidrar til økt havnivåstigning. Når permafrost smelter, øker utslippet av skadelige klimagasser. Dette vil også ha dramatiske konsekvenser for levebrødet til innbyggerne i Arktis, og spesielt for den tradisjonelle livsstilen til urfolk i nord.

Endringene i Arktis er krystallklare bevis på den allerede betydelig innvirkningen global oppvarming har på vår planet, og en advarsel om hva slags fremtid som venter oss hvis vi ikke klarer å handle. Dette er bakgrunnen for at vi sammen har invitert til høynivåseminar i Paris om Arktis og klimaendringer 17. mars.

*

Klimaet er nå i endring over hele verden. Ingen region er spart, men noen er mer sårbare enn andre. Vannressurser tørker opp, mens ekstremvær ødelegge hele lokalsamfunn, tar liv og gjør store områder ubeboelige. Hele grunnlaget for bærekraftige samfunn, trivsel og sikkerhet for hundrevis av millioner mennesker er truet. De fattigste landene, de som har bidratt minst til global oppvarming og mangler ressurser til å tilpasse seg, er mest sårbare og utsatt. Hvis vi holder oss på dagens kurs mot en global oppvarming på 4-6 ° C, anslår Verdensbanken at matproduksjonen vil bli halvert i tett befolkede områder i Nord-Afrika og Latin-Amerika. Afrika sør for Sahara vil oppleve økt tørke, noe som ville reversere alle gevinster som vi har oppnådd når det gjelder matsikkerhet. Sør-Asia og små øystater vil være blant de som blir hardest rammet av stigende havnivå og ekstremvær. Steder som Kairo vil kunne bli ubeboelig for seks måneder av året. Små øystater kan komme til å forsvinne helt.

*

Klimaendringenes negative påvirkning av folks livsgrunnlag, forverring av fattigdom og samfunns sårbarhet, vil i økende grad være en årsak til økte flyktningstrømmer og voldelige konflikter i utviklingsland. Økningen vi har sett de siste årene av store humanitære kriser, det intensiverte voldsnivået og spredning av konflikter i enkelte utsatte regioner er allerede forsterket av et forverret klima.

Vi er dypt bekymret for de globale konsekvensene av klimaendringene. Vi står overfor potensielt en av de alvorligste sikkerhetsutfordringene i vår tid. Derfor må klimaendringene tas hensyn til i våre nasjonale og
globale sikkerhetsstrategier.

Fra de smeltende isbreer i Arktis til stadig tørke i deler av Afrika, fra den herjete kysten av Filippinene til luftforurensning i storbyer, er alle land utsatt for negative konsekvenser av klimaendringer. Det er store variasjoner, ikke minst i forhold til kapasitet for å bekjempe og tilpasse seg konsekvensene.

Mange aktører har allerede engasjert seg i arbeidet for å redusere de katastrofale konsekvensene av klimaendringene. Denne situasjonen er også en mulighet for omstilling og innovasjon. Vi ser stater, men også privat næringsliv, byer og organisasjoner ta viktige skritt mot en mer bærekraftig utvikling, renere energi, mer effektivt forbruk og mer rettferdig vekst. Nå er tiden inne for å forsterke denne bølgen, og gjøre vår verden til et sikrere sted å være. Disse tiltakene kan bare lykkes gjennom internasjonalt samarbeid.

FNs klimakonferanse i Paris i desember i år vil bli avgjørende for å få på plass en internasjonal forpliktende avtale. 195 nasjoner må sammen vise at verden faktisk kan levere en avtale om et sterkt globalt partnerskap for å sikre en bærekraftig utvikling for alle. Frankrike og Norge har forpliktet seg til å bidra til at denne avtalen blir en realitet.