Arktis, Østersjøregionen og Den nordlige dimensjon

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

25.-26. februar var det i Europaparlamentet (EP) i Brussel møter både i Standing Committee of the Conference  of Parliamentarians of the Arctic Region (SCPAR)xtended Standing Committee of the Baltic Sea Parliamentary Conference, og i Nordlig dimensjons parlamentarikerforum (NDPF). Elisabeth Walaas holdt innlegg i SCPAR og NDPF, som representant for det norske formannskapet i Arktisk Råd. 

Nedenfor følger en oppsummering av hovedpunktene fra disse to møtene.

1.Standing Committee of the Conference  of Parliamentarians of the Arctic Region (SCPAR)
På dette møtet stilte det parlamentsrepresentanter fra Canada, Danmark, Island, Norge, Russland og EU, samt representanter fra Saami Parliamentary Council og Russian Association of Indigenous peoples of the North (RAIPON) (se vedlagte deltakerliste)

Møtet ble ledet av stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg, Hun uttrykte glede over at Arktisk Råd lytter til de arktiske parlamentarikerne, og at Arktisk Råd blir mer politisk. Hun viste til at fokus på siste parlamentarikerkonferanse i Fairbanks (aug. 2008) var på issmeltingen i Arktis og på mulighetene for ny virksomhet som et resultat av denne utviklingen.

Walaas orienterte om arbeidet i Arktisk Råd, forberedelsene til ministermøtet og issmeltingskonferansen, og at det norske formannskapet ønsket et klart budskap fra disse to møtene til COP 15 i København. Videre viste hun til Ilulissat-erklæringen og understreket betydningen av UNCLOS for Arktis. Walaas sa også at det ikke er snakk om  å utvide antall medlemmer i Arktisk Råd, men at vi fra norsk side ønsker en mer aktiv rolle for observatørene. Hun sa at Norge hilser søknadene fra Kina, Italia, Sør-Korea og Kommisjonen velkommen. Walaas ga uttrykk for at observatørene vil kunne bidra i konkrete prosjekter, i arbeidsgruppen og i meningsutvekslingen generelt.Walaas sa også at Arktisk Råds arbeid når det gjaldt maritime spørsmål er viktige innspill til IMOs arbeid med å bedre sikkerheten i arktiske farvann. På spørsmål om hvordan man tenker seg å styrke Arktisk Råds om politisk organ, svarte Walaas at det handler om relevans. Arktisk Råd må gjøre seg selv relevant gjennom å ta kunnskapen som Arktisk Råd produserer i bruk og fore den inn i andre fora som f.eks. IMO.

Lars-Otto Reiersen, AMAP, redegjorde for arbeidet med prosjektet Strategic Arctic Observation Network (SAON) som skal etableres som en oppfølging av Det internasjonale polaråret. Han viste til at det tidligere var flere overvåkingsstasjonern i Arktis, men at flere av disse ble avviklet i slutten av 80-årene av økonomiske grunner. Antallet stasjoner måtte økes, og knyttes sammen i SAON. Datene som SAON samler kan så spilles inn i ulike internasjonale fora som kan ta beslutninger om nødvendige tiltak. Man arbeider nå med et mandat for SAON.

Bilyana Raeva, MEP, gikk gjennom hovedpunktene i EPs resolusjon av 09.10.08 om Arktis. Hun sa at resolusjonen understreker at miljøhensyn er det viktigste spørsmålet i Arktis. Hun viste også til at resolusjonen hadde fått overveldende støtte i EP. Hun viste også til konferansen i mai i fjor om "Arctic Governance" som Diana Wallis organiserte og der utenriksminister Støre deltok, og sa i den sammeneheng  at hun ønsket nye internasjonale regler, som komplementerer eksisterende regler, for det havområdet som er uregulert (i følge henne), og som hittil har vært dekket av is.

Janos Herman, Kommisjonen redegjorde for hovedpunktene i Kommisjonens Arktis-melding og sa at det var viktig at EU og de arktiske landene hadde en felles forståelse av den legale situasjonen i Nordishavet. Kommisjonen ønsket å bidra i arbeidsgruppene til Arktisk Råd dersom den fikk observatørstatus. Han sa også at Kommisjonen satte pris på Norges, Islands og EUs medlemslands støtte til søknaden. Herman håpet at Rådet ville vedta mer detaljerte konklusjoner i sommer eller til høsten, og sa at han håpet Kommisjonen i løpet av året ville være i full gang med å gjennomføre de 47 forslagene i meldingen. 

I diskusjonene for øvrig er det verdt å merke seg at ingen av representantene fra de tilstedeværende landene støttet Raevas syn om at det var behov for nye regler for Nordishavet. Disse vektla Havrettskonvensjonen som legalt rammeverk for Arktis. Solberg sa at det ikke var behov for noe "Arctic Charter". Fra representanter fra Canada, Danmark og Vestnordisk Råd ble det også rettet kritikk mot EU for forslaget om forbud mot handel av selprodukter.

Neste møte i SCPAR blir 27.-28. mai i Ilulissat, Grønland. 28. mai  vil være viet til effekten av klimaendringene slik de nå gjør seg gjeldende på Grønland.

 

2.Første parlamentarikerofrum om den nordlige dimensjon:,”The Northern Dimension Policy in the Arctic Region and in the Baltic Sea Region. Future Perspectives.”

Bakgrunn, program m.v. kan leses her.

Hans-Gert Pöttering (President i Europaparlamentet)
Målsetningen må ifølge Põttering være å sikre bærekraft, velstand og "well-being" i regionen. Videre er det viktig å samordne og koordinere flere former for samarbeid. parlamentarikerforumet sies å være et møtested for eksisterende organisasjoner. Det er ikke et ønske om å opprette en ny organisasjon. Forumet skal derimot representere et treffpunkt for parlamentarikere og eksisterende organisasjoner for å diskutere felles utfordringer. Et forum der parlamentarikerne får mulighet til å tale sin sak og fremme sitt budskap. Pöttering avsluttet med å fremme viktigheten av parlamentarikernes rolle i samarbeidet. Parlamentarikerne må delta aktivt i utformingen av politikken på dette feltet, og folket som bor i området må bli hørt.

Sinikka Bohlin (President of the Nordic Council)
Den nordlige dimensjon ble sagt å være en prioritet for det svenske formannskapet høsten 2009. Man ønsker å sette fokus på en ”synkronisering” av eksisterende organisasjoner som befatter seg med utfordringene i området. Man ønsker med andre ord ikke en ny organisasjon. Samarbeid ble pekt på som viktig for å redusere effektene av finanskrisen. Man må videre bruke en bred tilnærming, som omfatter både økonomi og sikkerhetspolitikk. Økonomisk krise medfører et behov for å bygge broer i regionen. Endelig er det viktig at man samkjører den kommende Østersjøstrategien med Den nordlige dimensjon for å oppnå effektivitet.

Janos HERMAN (Principal Advisor for Regional Cooperation and Deputy Political Director, the European Commission)
Nordlig Dimensjon representerer et innovativt element innenfor internasjonalt samarbeid og gir mulighet for samarbeid mellom Russland og EU. Det ble pekt på at det nordlige samarbeidet fungerer bra, og at EU og Russland makter å samarbeide også i vanskelige tider. Konferansen i St. Petersburg i oktober 2008 står som eksempel på dette.Kommisjonen ser viktigheten av parlamentarisk samarbeid på dette feltet,

Statssekretær Walaas viste til kontinuiteten i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk de siste 60 år, som bl.a. går ut på å engasjere andre land og institusjoner i det høye nord. Videre utvikling av samarbeidet med Russland og EU er et viktig aspekt av denne politikken. Derfor er vi opptatt av Nordlig dimensjon som nå har blitt et samarbeid mellom fire likeverdige partnere. Walaas sa at de regionale samarbeidsforumene i nord hadde verdifull erfaring som kunne trekkes på i ND-samarbeidet, og at samarbeidet mellom de ulike forumene ville gi synergieffekt. Walaas gikk så over til å redegjøre for Arktis, herunder norsk syn på Havrettskonvensjonen som legalt rammeverk for Arktis, Ilulissat-erklæringen og behovet for å gjennomføre eksisterende avtaler fremfor å inngå nye. Videre redegjorde hun for aktivitetene i Arktisk Råd, og forberedelsene til Arktisk Råds ministermøte og issmeltingskonferansen.i Tromsø i slutten av april, og avsluttet med å si at vi ønsker mer politiske diskusjoner i Arktisk råd og en mer aktiv deltakelse av observatørene i Rådets aktiviteter og diskusjoner. Fra norsk side hilste vi bl.a. Kommisjonens søknad velkommen.

Mikhail Nikolaev (Deputy Speaker of the Council of Federation of the Federal Assembly of the Russian Federation)
Nikolaev var av den oppfatning at ministererklæringen fra 2006 startet en ny æra der partnerne var på likefot. Han mente at Den nordlige dimensjon representerer et viktig forum for samarbeid for å svare på utfordringene i regionen. Han foreslo at NDPF skulle vedta et charter for hva de skulle konsentrere seg om. Nikolaev pekte videre på viktigheten av genuin politisk innsats og konkrete resultater, og uttrykte behovet for handling fremfor en ”talking shop”. Han viste til at de regionale parlamentarikerorganisasjonene tar seg av mange av de samme problemene. NDPF kunne bli det genuine parlamentarikerforumet slik at man kan unngå overlapping av funksjoner. NDPF bør være både ryggrad og paraply for alle aktiviteter. Når det gjaldt finansiering av tiltak så mente han at det burde etableres en internasjonal bank for Arktis etter mønster er av IBRD

Diana Wallis (Vice President of the European Parliament)
Wallis tok opp viktigheten av parlamentarikere i debatten, og uttrykte glede over at Arktisk Råd blir et mer politisk organ. Hun hadde forventninger om mer impetus i Nordlig dimensjon under svensk EU-formannskap. Mente videre at klimaendringene har medført at alle har en interesse i Arktis; utfordringer knyttet til miljø, økonomi og klima. Bruk av eksisterende instrumenter dras frem som viktig for samarbeidet.

Hill-Marta Solberg (leder sv SCPAR)
Solberg minnet om at det er folket i nord som er den viktigste målgruppen for initiativene. Derfor er helsspørsmål viktig. Hun mente at Arktisk Råds arbeid på helsområdet ville være nyttig input til ND helsepartnerskap (NDPHS). Hun ga spesielt honnør til USAs og Candas innsats på dette området.Hun var også opptatt av maritim transport og at sikkerheten til sjøs forbedres etterhvert som skipsaktiviteten økes. Det innbefatter også utbygging av infrastruktur på land. Søk- og redningsaktiviteter krekver internasjonalt samarbeid. Til sist tok hun opp behovet for klart budskap fra den arktiske regionen til COP 15.

I den påfølgende debatten ble spørsmålet om en egen budsjettlinje for Nordlig dimensjonover fellesskapets budsjett reist av flere, bl.a. av Wallis. Fra Kommisjonen ble det sagt at ND har velfungerende budsjettlinjer. Det førende prinsipp er kofinansiering. Finansieringen blir også mer fleksibel når man kan benytte ulike budsjettlinjer istedenfor at det er begrenset til et budsjett.

De fleste talerne var også av den oppfatning at man ikke trengte flere strukturer og institusjoner, men initiativ og handling. De flestemente at NDPF ville være en viktig arena for å synkronisere de ulike regionale fora og koordinere arbeidsdelingen. 

NDs topartnerskap på hhv. miljø- og helseområdet fikk mye ros, og ble trukket frem som mulige rollemodeller for andre partnerskap. Det nye transportpartnerskapet ble hilst velkommen av mange.

Slutterklæringen (vedlagt)
En slutterklæring fra NDPF ble vedtatt. Der understrekes det at NDPF ikke skal ta form av en ny institusjon, men være et tilbakevendende møtested for representanter fra de forskejllige parlamentarikerorganene i nord. Det er Østersjøregionen som har blitt mest vektlagt i erklæringen. EUs arbeid med en Østersjøstrategi og behovet for koordinering med Nordlig dimensjon ble vektlagt. Kommisjonens melding om Arktis ble ikke omtalt. Behovet for innsats på det maritime området i lys av økende aktivitet, ble påpekt. Klimaendringene og behovet for at både Østersjøregionen og den arktiske regionen samarbeider om strategier før COP-15 for ambisiøse tiltak for å begrense CO2-utslipp ble fremhevet.

Neste NDPF vil bli i Oslo i 2011.

Slutterklæringen finner du her (pdf-fil)

 

25.-26. februar var det i Europaparlamentet (EP) i Brussel møter både i Standing Committee of the Conference  of Parliamentarians of the Arctic Region (SCPAR)xtended Standing Committee of the Baltic Sea Parliamentary Conference, og i Nordlig dimensjons parlamentarikerforum (NDPF). Elisabeth Walaas holdt innlegg i SCPAR og NDPF, som representant for det norske formannskapet i Arktisk Råd. 

Nedenfor følger en oppsummering av hovedpunktene fra disse to møtene.

1.Standing Committee of the Conference  of Parliamentarians of the Arctic Region (SCPAR)
På dette møtet stilte det parlamentsrepresentanter fra Canada, Danmark, Island, Norge, Russland og EU, samt representanter fra Saami Parliamentary Council og Russian Association of Indigenous peoples of the North (RAIPON) (se vedlagte deltakerliste)

Møtet ble ledet av stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg, Hun uttrykte glede over at Arktisk Råd lytter til de arktiske parlamentarikerne, og at Arktisk Råd blir mer politisk. Hun viste til at fokus på siste parlamentarikerkonferanse i Fairbanks (aug. 2008) var på issmeltingen i Arktis og på mulighetene for ny virksomhet som et resultat av denne utviklingen.

Walaas orienterte om arbeidet i Arktisk Råd, forberedelsene til ministermøtet og issmeltingskonferansen, og at det norske formannskapet ønsket et klart budskap fra disse to møtene til COP 15 i København. Videre viste hun til Ilulissat-erklæringen og understreket betydningen av UNCLOS for Arktis. Walaas sa også at det ikke er snakk om  å utvide antall medlemmer i Arktisk Råd, men at vi fra norsk side ønsker en mer aktiv rolle for observatørene. Hun sa at Norge hilser søknadene fra Kina, Italia, Sør-Korea og Kommisjonen velkommen. Walaas ga uttrykk for at observatørene vil kunne bidra i konkrete prosjekter, i arbeidsgruppen og i meningsutvekslingen generelt.Walaas sa også at Arktisk Råds arbeid når det gjaldt maritime spørsmål er viktige innspill til IMOs arbeid med å bedre sikkerheten i arktiske farvann. På spørsmål om hvordan man tenker seg å styrke Arktisk Råds om politisk organ, svarte Walaas at det handler om relevans. Arktisk Råd må gjøre seg selv relevant gjennom å ta kunnskapen som Arktisk Råd produserer i bruk og fore den inn i andre fora som f.eks. IMO.

Lars-Otto Reiersen, AMAP, redegjorde for arbeidet med prosjektet Strategic Arctic Observation Network (SAON) som skal etableres som en oppfølging av Det internasjonale polaråret. Han viste til at det tidligere var flere overvåkingsstasjonern i Arktis, men at flere av disse ble avviklet i slutten av 80-årene av økonomiske grunner. Antallet stasjoner måtte økes, og knyttes sammen i SAON. Datene som SAON samler kan så spilles inn i ulike internasjonale fora som kan ta beslutninger om nødvendige tiltak. Man arbeider nå med et mandat for SAON.

Bilyana Raeva, MEP, gikk gjennom hovedpunktene i EPs resolusjon av 09.10.08 om Arktis. Hun sa at resolusjonen understreker at miljøhensyn er det viktigste spørsmålet i Arktis. Hun viste også til at resolusjonen hadde fått overveldende støtte i EP. Hun viste også til konferansen i mai i fjor om "Arctic Governance" som Diana Wallis organiserte og der utenriksminister Støre deltok, og sa i den sammeneheng  at hun ønsket nye internasjonale regler, som komplementerer eksisterende regler, for det havområdet som er uregulert (i følge henne), og som hittil har vært dekket av is.

Janos Herman, Kommisjonen redegjorde for hovedpunktene i Kommisjonens Arktis-melding og sa at det var viktig at EU og de arktiske landene hadde en felles forståelse av den legale situasjonen i Nordishavet. Kommisjonen ønsket å bidra i arbeidsgruppene til Arktisk Råd dersom den fikk observatørstatus. Han sa også at Kommisjonen satte pris på Norges, Islands og EUs medlemslands støtte til søknaden. Herman håpet at Rådet ville vedta mer detaljerte konklusjoner i sommer eller til høsten, og sa at han håpet Kommisjonen i løpet av året ville være i full gang med å gjennomføre de 47 forslagene i meldingen. 

I diskusjonene for øvrig er det verdt å merke seg at ingen av representantene fra de tilstedeværende landene støttet Raevas syn om at det var behov for nye regler for Nordishavet. Disse vektla Havrettskonvensjonen som legalt rammeverk for Arktis. Solberg sa at det ikke var behov for noe "Arctic Charter". Fra representanter fra Canada, Danmark og Vestnordisk Råd ble det også rettet kritikk mot EU for forslaget om forbud mot handel av selprodukter.

Neste møte i SCPAR blir 27.-28. mai i Ilulissat, Grønland. 28. mai  vil være viet til effekten av klimaendringene slik de nå gjør seg gjeldende på Grønland.

 

2.Første parlamentarikerofrum om den nordlige dimensjon:,”The Northern Dimension Policy in the Arctic Region and in the Baltic Sea Region. Future Perspectives.”

Bakgrunn, program m.v. kan leses her.

Hans-Gert Pöttering (President i Europaparlamentet)
Målsetningen må ifølge Põttering være å sikre bærekraft, velstand og "well-being" i regionen. Videre er det viktig å samordne og koordinere flere former for samarbeid. parlamentarikerforumet sies å være et møtested for eksisterende organisasjoner. Det er ikke et ønske om å opprette en ny organisasjon. Forumet skal derimot representere et treffpunkt for parlamentarikere og eksisterende organisasjoner for å diskutere felles utfordringer. Et forum der parlamentarikerne får mulighet til å tale sin sak og fremme sitt budskap. Pöttering avsluttet med å fremme viktigheten av parlamentarikernes rolle i samarbeidet. Parlamentarikerne må delta aktivt i utformingen av politikken på dette feltet, og folket som bor i området må bli hørt.

Sinikka Bohlin (President of the Nordic Council)
Den nordlige dimensjon ble sagt å være en prioritet for det svenske formannskapet høsten 2009. Man ønsker å sette fokus på en ”synkronisering” av eksisterende organisasjoner som befatter seg med utfordringene i området. Man ønsker med andre ord ikke en ny organisasjon. Samarbeid ble pekt på som viktig for å redusere effektene av finanskrisen. Man må videre bruke en bred tilnærming, som omfatter både økonomi og sikkerhetspolitikk. Økonomisk krise medfører et behov for å bygge broer i regionen. Endelig er det viktig at man samkjører den kommende Østersjøstrategien med Den nordlige dimensjon for å oppnå effektivitet.

Janos HERMAN (Principal Advisor for Regional Cooperation and Deputy Political Director, the European Commission)
Nordlig Dimensjon representerer et innovativt element innenfor internasjonalt samarbeid og gir mulighet for samarbeid mellom Russland og EU. Det ble pekt på at det nordlige samarbeidet fungerer bra, og at EU og Russland makter å samarbeide også i vanskelige tider. Konferansen i St. Petersburg i oktober 2008 står som eksempel på dette.Kommisjonen ser viktigheten av parlamentarisk samarbeid på dette feltet,

Statssekretær Walaas viste til kontinuiteten i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk de siste 60 år, som bl.a. går ut på å engasjere andre land og institusjoner i det høye nord. Videre utvikling av samarbeidet med Russland og EU er et viktig aspekt av denne politikken. Derfor er vi opptatt av Nordlig dimensjon som nå har blitt et samarbeid mellom fire likeverdige partnere. Walaas sa at de regionale samarbeidsforumene i nord hadde verdifull erfaring som kunne trekkes på i ND-samarbeidet, og at samarbeidet mellom de ulike forumene ville gi synergieffekt. Walaas gikk så over til å redegjøre for Arktis, herunder norsk syn på Havrettskonvensjonen som legalt rammeverk for Arktis, Ilulissat-erklæringen og behovet for å gjennomføre eksisterende avtaler fremfor å inngå nye. Videre redegjorde hun for aktivitetene i Arktisk Råd, og forberedelsene til Arktisk Råds ministermøte og issmeltingskonferansen.i Tromsø i slutten av april, og avsluttet med å si at vi ønsker mer politiske diskusjoner i Arktisk råd og en mer aktiv deltakelse av observatørene i Rådets aktiviteter og diskusjoner. Fra norsk side hilste vi bl.a. Kommisjonens søknad velkommen.

Mikhail Nikolaev (Deputy Speaker of the Council of Federation of the Federal Assembly of the Russian Federation)
Nikolaev var av den oppfatning at ministererklæringen fra 2006 startet en ny æra der partnerne var på likefot. Han mente at Den nordlige dimensjon representerer et viktig forum for samarbeid for å svare på utfordringene i regionen. Han foreslo at NDPF skulle vedta et charter for hva de skulle konsentrere seg om. Nikolaev pekte videre på viktigheten av genuin politisk innsats og konkrete resultater, og uttrykte behovet for handling fremfor en ”talking shop”. Han viste til at de regionale parlamentarikerorganisasjonene tar seg av mange av de samme problemene. NDPF kunne bli det genuine parlamentarikerforumet slik at man kan unngå overlapping av funksjoner. NDPF bør være både ryggrad og paraply for alle aktiviteter. Når det gjaldt finansiering av tiltak så mente han at det burde etableres en internasjonal bank for Arktis etter mønster er av IBRD

Diana Wallis (Vice President of the European Parliament)
Wallis tok opp viktigheten av parlamentarikere i debatten, og uttrykte glede over at Arktisk Råd blir et mer politisk organ. Hun hadde forventninger om mer impetus i Nordlig dimensjon under svensk EU-formannskap. Mente videre at klimaendringene har medført at alle har en interesse i Arktis; utfordringer knyttet til miljø, økonomi og klima. Bruk av eksisterende instrumenter dras frem som viktig for samarbeidet.

Hill-Marta Solberg (leder sv SCPAR)
Solberg minnet om at det er folket i nord som er den viktigste målgruppen for initiativene. Derfor er helsspørsmål viktig. Hun mente at Arktisk Råds arbeid på helsområdet ville være nyttig input til ND helsepartnerskap (NDPHS). Hun ga spesielt honnør til USAs og Candas innsats på dette området.Hun var også opptatt av maritim transport og at sikkerheten til sjøs forbedres etterhvert som skipsaktiviteten økes. Det innbefatter også utbygging av infrastruktur på land. Søk- og redningsaktiviteter krekver internasjonalt samarbeid. Til sist tok hun opp behovet for klart budskap fra den arktiske regionen til COP 15.

I den påfølgende debatten ble spørsmålet om en egen budsjettlinje for Nordlig dimensjonover fellesskapets budsjett reist av flere, bl.a. av Wallis. Fra Kommisjonen ble det sagt at ND har velfungerende budsjettlinjer. Det førende prinsipp er kofinansiering. Finansieringen blir også mer fleksibel når man kan benytte ulike budsjettlinjer istedenfor at det er begrenset til et budsjett.

De fleste talerne var også av den oppfatning at man ikke trengte flere strukturer og institusjoner, men initiativ og handling. De flestemente at NDPF ville være en viktig arena for å synkronisere de ulike regionale fora og koordinere arbeidsdelingen. 

NDs topartnerskap på hhv. miljø- og helseområdet fikk mye ros, og ble trukket frem som mulige rollemodeller for andre partnerskap. Det nye transportpartnerskapet ble hilst velkommen av mange.

Slutterklæringen (vedlagt)
En slutterklæring fra NDPF ble vedtatt. Der understrekes det at NDPF ikke skal ta form av en ny institusjon, men være et tilbakevendende møtested for representanter fra de forskejllige parlamentarikerorganene i nord. Det er Østersjøregionen som har blitt mest vektlagt i erklæringen. EUs arbeid med en Østersjøstrategi og behovet for koordinering med Nordlig dimensjon ble vektlagt. Kommisjonens melding om Arktis ble ikke omtalt. Behovet for innsats på det maritime området i lys av økende aktivitet, ble påpekt. Klimaendringene og behovet for at både Østersjøregionen og den arktiske regionen samarbeider om strategier før COP-15 for ambisiøse tiltak for å begrense CO2-utslipp ble fremhevet.

Neste NDPF vil bli i Oslo i 2011.

Slutterklæringen finner du her (pdf-fil)