Årsmøte Fiskebåt 2014

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innledning på Fiskebåts årsmøte - Oslo, 13. februar 2014

Dirigent, formann, delegater og gjester,

Kjære årsmøte!

Dette møtet har jeg sett frem til!
Det er en ypperlig anledning til å fortelle hva vi i regjeringen ønsker å skape for fiskeri Norge – sammen med dere.

Regjeringen passerte nylig sin første milepæl – 100 dager ved roret. Jeg er stolt over hva vi i løpet av kort tid har fått til. Et av våre viktigste styringsprinsipper er at verdiene må skapes før de kan deles. 

Et prinsipp som har som formål å skape trygge arbeidsplasser også for fremtiden. Skal sjømatnæringen være et attraktivt veivalg for nye generasjoner, er helårige, trygge og lønnsomme arbeidsplasser avgjørende.

Det vil regjeringen bidra til, og vi må tenke helhet.

Det betyr at lønnsomhet – i alle deler av verdikjeden – er svært viktig.  Regjeringen vil også prioritere ressurser til innovasjon, forskning og utvikling. Hvorfor, skal jeg komme tilbake til.

Nytt departement: Nærings- og fiskeridepartementet
Regjeringens mål er å skape rom for vekst, for å kunne trygge fremtidens velferd og gi både folk og næringsliv større valgfrihet.  Da er det viktig med et sterkt og mangfoldig næringsliv. Det ønsker denne regjeringen å legge til rette for gjennom den handelspolitikken og den økonomiske politikken vi vil føre, og gjennom den måten regjeringen organiserer sitt arbeid på.

Mye av den kunnskapen vi trenger for morgendagens næringsliv fins ennå ikke. Derfor vil vi satse mer på forskning og innovasjon.  Vi må skaffe oss flere svar på hva som kan gi oss fremtidig økt verdiskaping. Slik styrker vi norsk konkurransekraft og bidrar til at det kan skapes nye og tryggere arbeidsplasser.

Fiskerinæringen er tradisjonsrik. Samtidig møter næringen mange av de samme utfordringene som andre næringer. Og konkurransen er i høyeste grad global.

Nettopp på næringslivssiden er det vi jobber hardt for å forbedre, forenkle og fornye rammevilkårene.  Det nye Nærings- og fiskeridepartementet er et viktig steg på veien.

Dere har vel rukket å bli litt kjent med dette departementet, og jeg håper dere ser det samme som meg:

Nærings- og fiskeridepartementet har musklene som skal til for å gjennomføre det regjeringen har satt seg fore.  Vi har nå et departement som har et kraftfullt virkemiddelapparat, både når det gjelder økonomi, handel, forskning og innovasjon.
 
Regjeringens økonomiske politikk
For meg som minister er dialog med dere og næringen for øvrig av stor betydning. Derfor har jeg også takket ja til invitasjonen til å komme hit. 
Dialogen har gitt god innsikt i de enorme mulighetene sjømatnæringen gir, og hvordan dere ser på fremtiden.
Vi er alle her en del av et norsk sjømateventyr! Og det er utrolig spennende.

Regjeringen har store planer for fiskerinæringen, og vi er allerede i gang med å følge opp visjonene om at verdiskapingen i næringen skal kunne flerdobles i de neste tiårene. Budsjettet vi har presentert, er et budsjett for næringslivet.

Vi har senket både selskapsskatten og personskatten. Vi har rett og slett gjort det mer lønnsomt å investere i trygge arbeidsplasser.

I tillegg har vi allerede forenklet regelverket rundt regnskap og bokføring. Det betyr at den enkelte bedriften kan bruke mindre tid på skjemaveldet, og heller investere tiden i verdiskapende arbeid.

Regjeringen vil styrke norsk konkurransekraft. Derfor har vi trappet opp innsatsen for forskning og utvikling. I 2014 bevilger vi 27,7 milliarder kroner.  Det er en realvekst på 3,4 prosent i forhold til 2013, og over 320 millioner kroner mer enn den forrige regjeringens budsjett.

Vi har også fjernet arveavgiften og redusert formueskatten.

Totalt er skattelettelsene vi har gitt, på over 7 milliarder kroner. Dette er skattelettelser som bidrar til å fremme vekst, konkurransekraft og til å motvirke todelingen av norsk økonomi.

Men vi skal også satse på infrastruktur. Vi vet at en konkurranseutsatt næring som fiskeri- og havbruksnæringen er avhengig av god fremkommelighet og effektive transporttjenester. Sjømaten skal frem - fra ytterst på kysten til markeder langt ute i verden.

Handel og markedsadgang
For å lykkes i eksportmarkedene våre, er kontroll på kronekurs og kostnadsutviklingen viktige forutsetninger.
 
I dag skal jeg la dette temaet ligge, og heller overlate det til finansministeren som kommer hit i morgen.

* * *

Internasjonal suksess krever at næringen hver eneste dag presterer.
For det første må produktene vi tilbyr, holde høy kvalitet og være i verdensklasse. For det andre må vi prioritere forskning og utvikling, bærekraftig forvaltning av felles fiskeressurser, og sist men ikke minst, internasjonalt handelssamarbeid.

For en næring som eksporterer 95 pst. av sine produkter, er god markedsadgang helt avgjørende. Derfor vil regjeringen arbeide aktivt på alle de handelspolitiske arenaene, både bilateralt og gjennom EFTA, EØS og WTO.

Vi vil jobbe på to fronter: for bedre markedsadgang i etablerte markeder, og for å skape nye markeder – gjennom de bilaterale handelsavtalene, dvs. EFTA og EØS.

Norge forhandler nå med EU om Norges EØS-bidrag for perioden 2014 til 2019. Samtidig har vi lagt fram en rekke krav om forbedret markedsadgang for fisk til EU.

Kroatias inntreden i EU er et konkret eksempel på hvor viktig forhandlingene med EU er, fordi vi da forhandlet oss frem til en økt tollfri kvote på bearbeidet sild med 1400 tonn. Denne tollfrie kvoten bedret markedsadgangen for et produkt som møter 20 prosent toll fra Norge til EU.

Når det gjelder handelshindringer i eksportmarkedene våre, ser vi at det i økende grad dreier seg om veterinære og tekniske handelshindringer.  I fremtiden vil det bli enda viktigere å jobbe målrettet mot slike handelshindre. Derfor vil vi bruke WTO til å arbeide for stabile og like rammevilkår for global handel med sjømat.  Ambisjonen er å forhandle frem gode bilaterale og multilaterale avtaler med myndighetene i land som er viktige for norsk sjømat. Samtidig må Mattilsynet fortsette arbeidet med det tekniske og praktiske på det veterinære området. Tett dialog med veterinære myndigheter i betydningsfulle eksportland er en av de viktigste oppgavene Mattilsynet har. Det viser blant annet den situasjonen vi nå har med eksport til Russland.

* * *

Norge er et lite land, og vi må kunne tilpasse oss de store markedene norsk sjømatnæring opererer i. Å kunne levere fersk fisk av høy kvalitet hele året må være Norges visjon på verdens sjømatmarkeder. Derfor vil jeg også legge bedre til rette for levendelagring av fisk.

Jeg er klar over at det er noen skeptikere blant dere, men jeg ser dette som et viktig tiltak for å kunne skaffe ferskt råstoff til industrien og som kan åpne nye bedre betalende ferskfiskmarkeder om vi på samme måte som vi leverer fersk laks, kan levere fersk torsk gjennom hele året. 

Kunnskap

I regjeringsplattformen går det frem at kunnskap, forskning og innovasjon er områder vi satser på i alle deler av politikken vår. Fordi det er en avgjørende del av norsk konkurransekraft, er det et område der vi skal satse tungt. Statsministeren har sågar uttalt at kunnskap er den nye oljen!

At forskning og innovasjon er driverne for framtidig verdiskapning, kan jeg ikke få understreket nok.  Selv om erfaring verdsettes høyt, kan ikke morgendagens næringsliv bygges på gårsdagens kunnskap alene.

Jeg vet at dere også er opptatt av forskning – på ressurser og havmiljø. Det er også jeg, men også annen forskning er viktig for fremtidens sjømatnæring; jeg nevner markedsforskning og forskning på ny teknologi som kan påvirke driftsøkonomien også i fiskeflåten positivt.
Regjeringens mål er at forskning på sikt skal utgjøre tre prosent av BNP, og at næringen selv skal finansiere to tredeler av dette.

Jeg mener forskningsinnsatsen fra fiskeri- og havbruksnæringen i dag viser at næringen har vilje, men at innsatsen må trappes opp. Skal morgendagens ambisjoner innfris, kommer man ikke utenom å satse enda tyngre på forskning og utvikling i dag.
Stadig fokus på forskning og utvikling gir gevinst i form av lønnsomhet.  Jeg utfordrer næringen til å ta større FOU-ansvar og se at dette gir en vinn-vinn situasjon.
Vi kan aldri være billigst, derfor må vi være smartest. Det langsiktige målet må være at innovasjonstakten øker raskere enn kostnadene.

Vi er i gang med å forme fremtidens sjømatnæring
Mitt hovedinntrykk i møte med fiskerinæringen er veldig bra. Forvaltningen er god, og i mange fiskerier ser vi resultatene av årelangt forskningsarbeid. Mange av dere er dessuten flinke til å tenke kvalitet.

Markedene i utlandet er på vei opp etter finanskrisen, og eksporten er høy.  Dette gjør at fiskeri- og havbruksnæringen:

  • sysselsetter 45 000 mennesker i hele verdikjeden
  • i 2013 eksporterte for formidable 61 milliarder kroner. Det er en økning på 13 prosent fra den tidligere rekorden satt i 2010 og 17 prosent økning fra 2012.

Når det gjelder de økonomiske rammene for fiskeriene, viser Lønnsomhetsundersøkelsen fra Fiskeridirektoratet at det står relativt godt til. Det er bra, for en lønnsom fiskerinæring er blant våre viktigste drivere for en mer balansert økonomi.

Sjømatnæringen er en av Norges fremste kunnskapsklynger.

Nærheten til store markeder for fersk sjømat, samt kunnskap fra landbasert foredling av fisk, gjør at det ligger til rette for økt verdiskaping i foredlingsleddet.

Lønnsomhetsutfordringen i fiskeindustrien er samtidig vel kjent, og en av hovedgrunnene til at den forrige regjeringen oppnevnte sjømatindustriutvalget. Utvalget skal gjennomgå hele verdikjeden, og vil innen utgangen av 2014 komme med anbefalinger til tiltak for å skape lønnsomme bedrifter også i industrileddet.

Landsiden av fiskeindustrien er avhengig av kvaliteten på leveransene fra flåteleddet. Flåteleddet er også avhengig av en oppegående og livskraftig landindustri.  Jeg er ikke ute etter å flytte lønnsomhet mellom leddene, men å gjøre hele verdikjeden mer lønnsom og verdiskapende.
 
Jeg er ute etter bedre resultater for AS Norge!

Lønnsomhet i alle deler av næringen er god arbeidslivspolitikk, god rekrutteringspolitikk og god distriktspolitikk.  Derfor er vi opptatte av å styrke strukturordningene, som er vårt viktigste verktøy for lønnsomhet.

Men næringen møter også andre utfordringer.  Situasjonen for torskenæringen i 2013, med lave priser og historisk høye kvantum, var vanskelig. Både fiskere, industri og eksportører har fått føle på konsekvensene. Derfor må vi jobbe målrettet for å forbedre markedet for norsk fisk, og for at torsken blir satt bedre pris på – bokstavelig talt!

Jeg mener vi må tenke nytt. Derfor erstattet jeg den foreslåtte hvitfiskpakken til fordel for fremtidsrettede løsninger som stimulerer til nytenking, effektivisering og nødvendig omstilling.

En annen side ved fiskerinæringen er at lovverket er komplisert. For å bøte på dette, var det første jeg gjorde som minister, å delegere ansvaret for tilpasninger i fisket gjennom året til Fiskeridirektoratet. Målet mitt er en enklere og mer fleksibel håndtering av regelverk som behøver å endres raskt for at fisket skal kunne gjennomføres effektivt. Dette er forenkling av beste sort!

I regjeringsplattformen har Regjeringen uttalt at den ønsker tidsuavgrensede strukturkvoter. Volstad-dommen understreker behovet for å finne gode løsninger som ikke står på oppsigelse ved hvert regjeringsskifte.  Vi vil derfor bruke nødvendig tid på dette. 
Både kortsiktige og langsiktige utfordringer og løsninger vil inngå i den debatten som må tas. Her må vi være nøye på at vi ikke velger kortsiktige løsninger på langsiktige utfordringer!

Inntil videre er vi i gang med å vurdere endringer som omhandler kvotetak og fartøygrupper innenfor dagens ”ytre ramme”.

I regjeringsplattformen har vi varslet at vi ønsker å gå videre og innføre strukturordninger for flåten under 11 meter. Jeg ser på dette som et viktig virkemiddel for å skape økt lønnsomhet i en flåtegruppe som lenge har slitt. Det er også et virkemiddel til å gi like muligheter til de ulike flåtegruppene. I løpet av våren vil jeg sende ut et forslag på høring.

Jeg har ved tidligere anledninger invitert dere til å komme med forslag til kvotetak som vi bør se nærmere på. Basert på et innspill fra Fiskebåt har vi nettopp sendt ut et høringsforslag om å øke strukturkvotetaket og øke konsesjonskapasiteten for pelagisk trål. Jeg er også villig til å se på kvotetak i andre grupper.

Her ønsker jeg meg innspill fra dere, og jeg har grunn til å tro at de vil komme allerede i dag.

Jeg vil også peke på en annen forenkling vi har gjennomført: Prøveordningen med kvotebytte for lodde i ringnotflåten.

Som jeg sa tidligere, er det viktig at vi som regjering har god dialog med næringslivet, og det er vel akkurat denne ordingen et eksempel på. La meg likevel understreke at ordningen er midlertidig, og at jeg skal evaluere den ved sesongens slutt.  Men jeg vil understreke at vi er åpne for å tenke videre langs disse linjene, og se på hvilke muligheter som fins for økt fleksibilitet i kvotetakene i flere fiskerier. Jeg ønsker dialog med næringen, og jeg ser fram til en samlet debatt om kvotetak og kvotesystemet. Et arbeid med å se på mulighetene for å forbedre slumpfiskeordningen er også i gang.
 
Vi har også hatt flere små og større saker ute på høring allerede, og slik skal vi fortsette: Forbedre, fornye og forenkle.  Vi har for eksempel sendt på høring et forslag om å oppheve kravet om eierfelleskap ved tildeling av strukturkvote i havfiskeflåten. 
Dette er en sak av mer teknisk karakter, men som likevel vil bety en enklere hverdag for dem det gjelder.
 
Når det gjelder regjeringsplattformens budskap om å opprettholde ordningen med leveringsplikt, men å knytte plikten til regioner fremfor det enkelte anlegg og kommune, er arbeidet igangsatt.
Her tar vi i bruk bredden av kompetanse i vårt nye departement, og vil vurdere både økonomiske, industrielle og distriktspolitiske faktorer som vil bli viktige ved en regionalisering av leveringsplikten.

* * *

Fiskerinæringen er ganske unik: den har en lang fortid – og også en utrolig viktig fremtid. Spiller vi kortene våre riktig og opptrer miljømessig ansvarlig, er fiskeri- og havbruksnæringen en næring i evighetens perspektiv. Dette gir uante muligheter, men også behov for at eksisterende, tradisjonelt regelverk videreutvikles i et slikt perspektiv.

Enkelte områder krever mer tid å utvikle. Fiskesalgslagsloven har jeg sagt at jeg vil videreføre og modernisere, men først vil jeg høste erfaringer med hvordan den ferske loven fungerer.  Når det gjelder deltakerloven, kan det være behov for å fornye den, men det vil jeg først ta stilling til når jeg har hatt nødvendig tid til å vurdere de ulike mekanismene i loven.
 
Våre strategisk viktige næringer: offshore, fiskeri og maritime næringer har alle utgangspunkt i havet.  Da er det ikke unaturlig at det fins teknologier som kan komme til felles nytte for de tre blå næringene. 
Innovasjon skjer i alle deler av næringene, fra utstyrleverandører til salgsleddet. Veksten i sjømatnæringen gjør likhetstrekkene med annen marin næring større.
Jeg vil at de blå næringene skal bli flinkere til å utveksle og utnytte kunnskap fra hverandre.  Dette er en oppfordring også til dere om å finne blå-blå synergier.

Fiskeriforhandlinger

Helt på tampen; noen betraktninger om kvoteforhandlingene med EU, Island og Færøyene. Jeg vet dere er opptatt av forhandlingene, og jeg forstår at dere er utålmodige. Det er jeg også!
At partene ennå ikke har klart å komme frem til enighet, må jeg si er sterkt beklagelig.
 
I makrellkonflikten har samarbeidet mellom EU og Norge blitt satt på prøve fordi EU på egen hånd har lovet Island og Færøyene høyere andeler enn vi mener de bør ha. Til tross for at vi fra norsk side har forsøkt å finne løsninger, er det dessverre lite bevegelse å spore hos de andre kyststatene.
 
I tillegg har EUs forhandlingsstrategi gått ut på å ferdigforhandle makrell, før de ønsker å forhandle om nvg-sild, kolmule og en bilateral avtale. EU har således satt disse avtalene på vent, mens makrellforhandlingene pågår.  Heldigvis har EU vært villige til å starte de bilaterale forhandlingene denne uken, slik at vi i hvert fall kan sortere ut noe av denne floken. Som fiskeriminister er jeg opptatt av å sikre norske interesser.

Frem til vi kommer til enighet, tilrettelegger vi for et norsk kolmulefiske og har fastsatt en kvote. Ved fiske etter nvg-sild vil det ikke bli gitt soneadgang til EU-fartøy før avtalen er undertegnet.

Jeg vil ha det sagt, at jeg setter pris på den gode dialogen vi har mellom myndighetene og næringen i disse forhandlingene – og sannere kan neppe ordtaket bli; at her er vi i samme båt.

* * *

Regjeringen har stor ambisjoner for norsk fiskeri- og havbruksnæring.


Regjeringen viktigste oppgave er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. 

Næringens viktigste oppgave er å skape størst mulig verdier ut av den fisken som fanges. 

Jeg gleder meg til å høre hva dere har å si her i dag.

Takk for oppmerksomheten, og godt årsmøte!