Tale - årsmøte i NHO Nordland

                                                                                        Sjekk mot fremføring

Det er gledelig å se at pilene peker oppover for Nordland fylke. 

Arbeidsledigheten er lav, og det er vekst i produksjon og eksport. 

Fremtidsutsiktene er rett og slett gode. 

I Nordland har endringene vært store og raske i hundreåret fram til år 2000. 

I år er det for øvrig tretti år siden Stortinget fattet omstillingsvedtakene som for alltid endret industristedet Rana. 

Fra å være et ensidig industristed har Mo industripark i dag over hundre bedrifter innenfor et mangfold av næringer, ca. 2340 ansatte og en omsetning på nær 7 mrd. kroner

Dette er bare ett eksempel på at næringslivet i Nordland har omstillingsevne, og at verdiskapinga i landsdelen er stor. 

Og det er heller ikke tilfeldig at den tradisjonsrike Vesteraalens på Sortland, i fjor ble kåret til den mest innovative og spennende bedriften i Nord-Norge. 

Her oppe er vi vant til å omstille oss.  

Vi stritter ikke imot, for å si det sånn. 

Det er bra. For Norge trenger flere bein å stå på. 

Norge er en liten, åpen økonomi. 

For oss er utviklinga hos våre handelspartnere svært viktig. Internasjonal handel og investeringer gir Norge muligheten til å dra større nytte av de rike naturressurser vi rår over. 

Samtidig drar vi nytte av kunnskap, kompetanse og varer fra utlandet.

Vi er rett og slett avhengig av handel med andre land. 

Derfor trenger vi et næringslivet som er på hugget, og tenker nye markeder og nye produkter og løsninger. 

En hovedoppgave vil være å øke eksporten av produktene fra små og mellomstore bedrifter. 

Det er jo disse bedriftene vi har flest av. 

Men det krever at bedriftene løfter blikket, og at de tør å se nye muligheter.

Eksport av kunnskap kan gi gode gevinster. 

Vi ser det tydelig når det kommer til kunnskap og teknologi.  

Her det nærliggende å vise til prosjektet Bodø – verdens smarteste by. 

Vi har allerede erfart at dette prosjektet vil kunne ha betydning langt utenfor både Nordland og Norges grenser. 

Å bidra til verden – det er en solid nordnorsk tradisjon.

Det har denne landsdelen gjort i tusener av år. Blant annet med eksport av fisk.

                                                             ***

Men alt er ikke fryd og gammen.  Nordland har en alvorlig utfordring. 

Og det er mangelen på kompetent arbeidskraft. 

Store deler av norsk næringsliv er historisk forankret i nærheten til naturressursene. 

Våre byer og vår industri er bygd på tilgang til fisk, tre, mineraler, vannkraft og olje.  

Fremdeles er tilgangen til naturressurser viktig for norsk næringsliv. 

Men fremover vil kompetent arbeidskraft veie enda tyngre for verdiskapingsevnen. 

Det er helt klart at fremtidens nord-norske næringsliv vil være enda mer kunnskapsbasert enn det er i dag.  

Det vil være bedriftene sitt samlede kunnskapsnivå som bestemmer om det kan skapes nye lønnsomme arbeidsplasser. 

Når næringslivet i Nordland konkurrerer internasjonalt, er det avhengig av å ha medarbeidere som er blant de mest kompetente i verden. 

Hva må til for å få folk til jobbe i Nordland, ja, for den del, i hele vår fantastiske landsdel?

For det første må vi gi unge mennesker muligheter til å delta i et stadig mer kompetent og teknologisk avansert næringsliv i landsdelen.

For det andre må vi også se på hva vi kan tilby på kultur- og restaurantsida så vel som på utdanningsfronten. 

Alt dette må være på plass for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.  

På sikt gagner dette næringslivet, som igjen gir verdiskaping.   

For det tredje kan vi sette likhetstegn mellom god samferdselspolitikk og god nærings- og industripolitikk! 

Nord-Norge skal ha en effektiv og sammenhengende infrastruktur som understøtter næringslivet sitt behov. 

Det er regjeringa sitt mål. 

Fra 2013 til i dag har regjeringa derfor økt satsinga på samferdselsbudsjettet på mer enn 60 prosent.

I Nasjonal Transportplan 2018 til 2029 setter regjeringa av 40 milliarder kroner til investeringsprosjekter i de tre nordligste fylkene. 

For det fjerde må vi satse der folk bor. Og folk flest bor i byene.

I Norge bor 80 prosent av befolkninga i byer og tettsteder. 

Byer er knutepunkter for nettverk. De tiltrekker seg de gode hodene!

                                                                ***

Så kan man spørre om ikke den økte digitaliseringa gjør behovet for urbanisering mindre. 

Økonomen Kjell Nordström har forsket på byene sin betydning for fremtidig næringsliv. Han sier at byene har noe avgjørende som ikke kan digitaliseres. 

Byene har det vi kan kalle ordløs kunnskap. 

Denne kunnskapen skjer i det fysiske møtet mellom folk og ideer. 

Derfor er det i byene fremtida klekkes ut. 

Urbaniseringa vil fortsette. 

Det vil også den digitale omforminga og globaliseringa.

                                                           ***

Konklusjonen er at for å opprettholde og utvikle velferdssamfunnet, må vi ha et næringsliv i verdensklasse. 

Men – kortene vi har på handa, er gode. 

Vi har naturressurser som vi vet å bruke riktig. 

Vi er godt digitalt utviklet, og vi har en  høyt utdannet befolkning. 

Og så har vi flate strukturer, og kultur for å samarbeide og lære av hverandre! 

Dette skal vi bygge videre på når vi tar nye steg inn i utviklinga av politikken.

Vi skal fortsatt gjøre ting på " den norske måten", og gjøre det vi er best på. 

                                                                 ***

Hva gjør regjeringa for at næringslivet skal lykkes? 

Vi gjør noe med skatter og avgifter. 

Statsbudsjettet for 2018 innebærer at det årlige skattetrykket på norsk næringsliv og norske husholdninger er 26 milliarder kroner lavere, sammenlignet med 2013. 

Dette er penger som skal brukes til å fremme vekst, omstilling og investeringer i norske arbeidsplasser. 

Regjeringa er også godt i gang med strategiprosessen Digital21. 

Målet er å øke digitaliseringa i hele bredden av næringslivet. 

Digitalisering og bruk av teknologi gir nye muligheter for fleksibilitet og småskalaproduksjon. 

Dermed får relativ små bedrifter som her i Nordland, nye muligheter.

                                                              ***

Norge skal være en kunnskapsdrevet industrinasjon. 

Vi har mange nye eksempler på at næringsrettet forskning kan gi nye løsninger og ny teknologi. 

Lakseforskerne i Letsea på Dønna er et godt eksempel på at anvendt forskning har gitt suksess. 

I 2017 ble de gasellevinner i Nordland. 

For andre året på rad. 

På fire år økte Letsea tallet på ansatte fra fem til 38. Og de mer enn tidoblet omsetninga.

                                                              ***

Som jeg sa tidligere er god tilgang på kompetanse avgjørende. 

Regjeringa fortsetter å satse for å få fram ideer og løsninger. 

I 2018 bruker vi godt og vel 9 mrd. kroner på næringsrettet forskning og innovasjon. 

Gjennom Kompetansepolitisk råd gjennomfører regjeringa en stor satsing på kunnskap. 

Dette er et samarbeid med partene i arbeidslivet.  

Kompetansebehovsutvalget er etablert for å gi oss faglige råd om framtidige kompetansebehov. 

Utvalget understreker at for enkelte yrker er tilgangen på kompetent arbeidskraft bare delvis dekket. 

For at næringslivet kan få den kompetansen det trenger for å være konkurransedyktig, vil regjeringa fortsette å legge til rette for mer og bedre samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjoner. 

Og vi satser på lærlinger.

Derfor har vi økt lærlingtilskuddet med 21 000 kroner siden vi tok over. 

For å vinne offentlige anbud har vi også skjerpet kravet om bruk av lærlinger.

Det skal vises hvilke bedrifter som har lærlinger. 

Derfor har vi også innført en  merkeordning  for lærebedrifter. 

                                                             ***

Så ett par ord om den norske modellen for arbeidslivet. 

Regjeringa har et bredt samarbeid med partene i arbeidslivet. 

Både på bedriftsnivå og nasjonalt nivå bidrar begge parter med sin erfaring inn i kompetanseutviklinga.

Dette er veldig verdifullt.

Systemet med lokale forhandlinger i industrien, der produktivitetsvekst er ett av kriteriene for lønnsvekst, bidrar dette til at omstillingsevnen blir styrket.

God omstillingsevne vil på lang sikt innebære økt inntekt og et høyere velstandsnivå.

I tillegg preges den norske modellen av andre særtrekk som vi ser som positive ved samfunnet vårt.

Vi har stor grad av tillit, likhet, sosial mobilitet og lite kriminalitet.

Disse særtrekkene gjør oss mindre sårbare.

De bidrar til at norsk industri og næringsliv bruker mindre ressurser på sikkerhet og administrasjon enn virksomheter i mange andre land.

                                                              ***

Norge har store muligheter fremover for å skape vekst og nye arbeidsplasser.

I Nord-Norge kan mulighetene være enda større enn ellers i landet.

Vi er et land med betydelige naturresurser.

Ikke minst har vi store muligheter for verdiskaping fra havet.

Over 70 prosent av norsk eksport kommer fra havnæringene. I Nordland står havnæringene faktisk bak hele 21 prosent av verdiskapinga!

Havet og havøkonomien er dessuten et satsingsområde både nasjonalt og internasjonalt. 

Men det er få inntekter og enda færre forretningsideer å hente fra et dødt hav.

Derfor er det så viktig at vi  samarbeider internasjonalt  om å ta vare på havet.

Her vil vi som nasjon ha en lederrolle internasjonalt.

                                                            ***

Da skal jeg avrunde med en kort oppsummering. 

Skal næringslivet tiltrekke seg investeringer og dermed skape nye arbeiderplasser, trenger de å  skape verdier. 

Vi som er her i dag, vet at det å skape nye bedrifter, arbeidsplasser og livskraftige samfunn, krever samarbeid.

Nordland er en del av landet som har erfaringer med store samfunnsendringer over et relativt kort tidsspenn. 

I disse erfaringene ligger det en viktig tilleggsbonus. 

For mye tyder på at samfunn som har vist god evne tidligere til å omstille seg for nye tider, også har et godt utgangspunkt for å lykkes i fremtida.  

Takk for meg, og til lykke med resten av dagen.