Historisk arkiv

Årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene fortsetter å øke

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Siden 2016 er det blitt 2600 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. 22 prosent av årsverkene går til barn og unge. Fra 2019 til 2020 var økningen på 170 årsverk. Det viser en ny rapport fra SINTEF.

- Jeg er glad for at vi stadig får flere som jobber med psykisk helse og rus i kommunen. Dette er ekstra viktig i den tiden vi er inne i nå. Strenge smittevernstiltak har ført til ekstra belastninger for mange, og unge rammes hardt. Det er viktig at tilbudene til utsatte grupper opprettholdes så langt det lar seg gjøre, slik at de får tidlig hjelp og dermed unngår å bli sykere, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

I 2015 la regjeringen fram opptrappingsplanen for rusfeltet der vi skulle bruke 2,4 milliarder kroner for å styrke rusfeltet. Dette målet ble overoppfylt i statsbudsjettet for 2020.

Flere kommuner oppgir at denne opptrappingsplanen har vært positiv for psykisk helse- og rusarbeid i kommunen. 4 av 10 kommuner sier at opptrappingsplanen har ført til flere årsverk og at de har fått flere ressurser i oppfølgingstilbudet. Samtidig viser rapporten at det fortsatt er store utfordringer på rusfeltet i mange kommuner.

Flere årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Antall årsverk til psykisk helse- og rusarbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten økte i følge SINTEFs kartlegging med 3,5 prosent fra 2019 til 2020. Siden 2015 har antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i denne tjenesten økt med 44 prosent.

I tillegg øker kommunale årsverk til barn og unge innenfor aktiviteter, kultur og fritidstiltak med nesten seks prosent sammenliknet med 2019. Også dette er en vedvarende trend siden 2015.

Oppsøkende tjenester styrkes

I tjenester rettet mot voksne er det fra 2019 til 2020 størst økning i årsverk i hjemmetjenester/ambulante tjenester for hjemmeboende, med 92 årsverk.

Dette omfatter blant annet ambulante team som gir oppsøkende hjelp til personer med sammensatte behov og alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet. De har ansatte fra både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Evalueringer av disse teamene viser svært gode resultater, blant annet når det gjelder å få ned bruke av tvang.

- Dette er pasienter som ofte ikke oppsøker helsetjenesten selv, men som har et stort behov for helsehjelp. Flere tjenester har etablert gode digitale løsninger under pandemien, men for mennesker med sammensatte behov og alvorlig psykiske lidelser og rusavhengighet er oppsøkende tjenester svært viktig, sier Høie.

I juni 2019 la regjeringen frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024). I statsbudsjettet for 2021 foreslås det 170 millioner kroner til å følge opp denne planen (lenke til pressemeldingen fra budsjettet). Pengene skal blant annet gå til å gjøre helsestasjons- og skolehelsetjenesten mer tilgjengelig digitalt, og til å styrke helsehjelpen til unge med sammensatte behov og til barn i barnevernet.

Rapporten til SINTEF beskriver status i uke 5 2020, før nedstengningen og omdisponeringen av helsepersonell som skjedde på grunn av koronapandemien denne våren. På grunn av Covid-19 har ikke alle kommuner levert tall for 2020. For de 65 kommunene som ikke har svart har SINTEF lagt 2019- tall til grunn.

Les SINTEF-rapporten "Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2020"