– Askepott er tilbake i sin opprinnelige form

Regissøren av “Tre nøtter til Askepott” er svært godt fornøyd med hvordan filmen hans er blitt digitalisert med EØS-midler. Se han avsløre hva som er favorittscenen hans og hvordan han fikk uglen Rozárka til å samarbeide.

– Takket være digitaliseringen har filmen fått tilbake sin opprinnelige form slik at kvaliteten nå er akkurat den samme som ved premieren i Praha i 1973, sier Vorlíček i et intervju med Utenriksdepartementet (se tekstet video over).

14. desember var han i Oslo for å overvære nypremieren på den digitaliserte versjonen av filmen som er blitt en juleklassiker i en rekke europeiske land. Filmen er nå bevart for fremtiden takket være norsk støtte til Tsjekkia gjennom EØS-midlene.

     Se mer: Askepott før og etter digitaliseringen

Vorlíček sier det var en stor glede for ham å være til stede i Oslo på premieren og at han har fått nok et bevis på at filmen har mange tilhengere.

Filmen skulle egentlig vært spilt inn om sommeren. Men som de fleste vet, er det vinteren som danner rammen.

Innendørsscenene ble spilt inn i studio i en rolig og hyggelig atmosfære. Da var det verre å spille inn jaktscenen i åpningen, der prinsen forfølger Askepott som prøver å løpe fra ham gjennom dype snøfonner.

Vasset i snø

– Det var litt av en opplevelse, vi kom hjem fullstendig blåfrosne. Vi måtte kalle ut hele staben – sminkører, kostymeansvarlige – alle stilte seg på rekke etter hverandre. Jeg gikk først og tråkket opp løypen i snøen der Askepott skulle løpe. For snøen var dyp, og Askepott hadde på seg et langt skjørt så hun kunne knapt bevege seg, forteller Vorlíček.

Samtidig måtte de dekke til løypen slik at den ikke skulle være synlig for kameraet. Snøen skulle se helt urørt ut der Askepott skulle løpe. Dette er Vorlíčeks favorittscene fra innspillingen.

I filmen kommer Askepott seg etter hvert opp i toppen av et enormt grantre der hun skjuler seg for prinsen bak noen grener.

– Hvordan hun kom seg opp i treet, forblir en hemmelighet, sier han.

     Les mer: Funfacts om filmen

Stakk Rozárka i stjerten

Det var ikke bare snøen som skapte utfordringer under innspillingen. Verken hesten Juracek (eller hestene siden det ble brukt to forskjellige under innspillingen) eller uglen Rozárka var særlig samarbeidsvillige.

Uglen hadde rekvisitørene fått låne fra en zoologisk hage i Praha, og den var overhodet ikke trenet til filmopptak. Regissøren ville at Askepott skulle kommunisere med uglen, at hun skulle spørre Rozárka om det var tilrådelig å involvere seg med prinsen. Uglen skulle si ja til dette ved å blunke.

     Les mer: Hva er EØS-midlene?

– Men uglen nektet å blunke. Dette var i et studio, og uglen var blendet av sterkt lys. Ugler er nattdyr. Så den satt trolig veldig liten pris på alt lyset, forteller Vorlíček.

Alt mulig ble forsøkt. Mange meter med kostbar negativfilm rullet gjennom kameraet. Dette kunne ikke fortsette. Det var ikke verdt å sløse bort så mye på en stridig ugle. Da fikk han en idé:

– På gulvet lå det halm fra en dekorasjon, og jeg tok opp et langt strå. Da jeg kikket i kameraet, var det bare uglens hode og vinger som var synlig. Føttene og stjerten kunne man ikke se. Så jeg tok halmstrået og stakk fuglen i baken. Effekten var perfekt. Uglen nikket, lukket øynene og blunket fortrolig til Askepott om at alt var i orden, sier Vorlíček.