AUF misforstår om kjernevåpen

Innlegg i Dagbladet, 8. september 2016

Norge fortsetter å støtte opp om og lede an på nedrustningsinitiativer som kan utgjøre en forskjell. Men det gir ikke mening å starte en prosess for å forby kjernevåpen uten at landene som har slike våpen deltar.

I snart 70 år har samholdet i Nato vært avgjørende for Norge. Nato med generalsekretær Jens Stoltenberg i spissen er tydelig på at alliansen vil beholde sin kapasitet til kjernefysisk avskrekking så lenge land utenfor Alliansen har slike våpen.

Går vi inn for forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen nå, uten at de nødvendige forutsetningene er på plass, vil vi gå på tvers av både våre lange utenriks- og sikkerhetspolitiske linjer og Stortingets vedtak i denne saken.

Det er en grunn til at verken Norge, øvrige Nato-land eller Sverige, Sveits, Finland valgte å stemme for anbefalingen om å starte en forhandling om et forbud uten at de nødvendige vilkår var til stede.

For å nå målet om en verden fri for atomvåpen, må det arbeides metodisk og systematisk for å fremme konkrete nedrustningstiltak og hindre ytterligere spredning av kjernevåpen.

Ikke-spredningsavtalens forpliktelser må gjennomføres fullt ut.

Det er fortsatt mye ugjort.

Forholdene må legges til rette for nye kutt i antallet kjernevåpen. Dette krever at tillitt må gjenopprettes. Et forbud i seg selv leder ikke til avskaffelse av kjernevåpen.

Det gjør derimot reell nedrustning, hvor de land som har slike våpen ødelegger dem på en balansert, verifiserbar og irreversibel måte.

Først da vil et rettslig bindende rammeverk sikre at verden er trygg for at kjernevåpenvåpen ikke lenger kan brukes.