Historisk arkiv

Vil avskaffe kjønnslemlestelse i løpet av én generasjon

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

I dag markeres den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse. 140 millioner jenter og kvinner i verden har vært utsatt for kjønnslemlestelse. - Denne merkedagen er en viktig påminnelse om at det fremdeles er et sterkt behov for å bekjempe denne skadelige og smertefulle lemlestelsen av jenter. Hvert år risikerer tre millioner jenter å bli utsatt for dette bare i Afrika, og det rammer jenter over hele verden, sier statssekretær Hans Brattskar.

Kjønnslemlestelse er svært utbredt i Etiopia. Frehiwot Tadesse (14 år) har støtte i foreldrene sine og jenteklubben UnCut Girls for at hun kan slippe. Foto: Kari Ulveseth, Norad Foto: Foto: Kari Ulveseth, Norad

Praksisen med å fjerne hele eller deler av jenters ytre kjønnsorganer er utbredt i 29 land i Afrika og Midtøsten, og praktiseres også i noen land i Asia og Latin-Amerika. Kjønnslemlestelse foregår også blant minoritetsbefolkning i Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Praksisen er ofte knyttet til forestillinger om seksuell avholdenhet, økt mulighet for å bli gift og kontroll over kvinners seksualitet. 

- Kjønnslemlestelse er et klart brudd på barns og kvinners rettigheter. Det kan ha mange negative helsemessige konsekvenser knyttet til samliv, graviditet og fødsel. Norge er aktivt engasjert i arbeidet med å nå målet om å avskaffe kjønnslemlestelse i løpet av én generasjon, sier statssekretær Brattskar. 

Går for sakte

Norge støtter prosjekter der endringer skjer innenfra i lokalsamfunn, i kombinasjon med påtrykk fra myndighetene sentralt og lokalt. Norge bidrar også til at jenter som allerede er rammet får tilgang til helsehjelp. Mange land lykkes med å få en nedgang i andel jenter og kvinner som utsettes for kjønnslemlestelse. Blant etniske grupper i Kenya og Tanzania er «bare» én tredel av unge jenter mellom 15 og 19 år blitt utsatt for kjønnslemlestelse, sammenliknet med kvinner i aldersgruppen 45–49 år. 

- Den positive utviklingen går likevel ikke fort nok fremover. Mye mer innsats må til hvis vi skal nå målene. Det er spesielt behov for mer kvalifisert helsepersonell, som kan bidra til forebygging gjennom informasjonsdeling og behandling til de som er rammet, sier Brattskar.  

I flere land er det en økende grad av helsepersonell som utfører inngrepet, ofte kalt medikalisering av inngrepet. På verdensbasis anslås det at 18 prosent har fått inngrepet utført av helsepersonell. 

Både nasjonalt og internasjonalt har Norge arbeidet aktivt mot praksisen de siste ti årene. Utenriksdepartementet lanserte i fjor en ny strategi for økt internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014 – 2017. Hvordan man kan styrke koblingen mellom innsats i Norge og internasjonalt, er tema for årets markering i Oslo.