Bærekraftig verdiskaping - verden mot netto null i 2050

Innlegg på Statens eierkonferanse på Grand Hotel, tirsdag 8. juni 2021

                                                                                         * Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Det har vært et langt og annerledes år.

Pandemien har snudd opp ned på samfunnet vårt og preger hverdagen vår på mange ulike måter.

Krisen har imidlertid ikke bare ført med seg elendighet.

Den har tvunget oss alle til å tenke nytt.

Aldri har det vel vært viktigere å tenke på morgendagens næringsliv, enn akkurat nå.

For dette handler ikke bare om hvordan vi skal komme oss gjennom denne pandemien.

Denne unntakstilstanden har fremskyndet den nødvendige omstillingen norsk næringsliv skal, og må gjennom, for å begrense de store klimaendringene som skjer over hele verden.

Det er helt uansvarlig å drive en politikk som ikke tar klimaendringene på alvor, for denne krisen er så fundamental.

Klimaendringene påvirker alle, i mer eller mindre grad. Hvordan vi håndterer den vil ha betydning for våre barn, barnebarn, og deres barn.

Derfor må vi alle løfte blikket og tørre og se på helheten.

Vi må samle kreftene og få til en omfattende dreining mot et mer bærekraftig verdenssamfunn.

Bare slik kan vi ta bedre vare på kloden og sikre et fortsatt høyt velferdsnivå og høy verdiskaping i fremtiden.

Og bare slik kan vi fortsette å forvalte de naturressursene vi mennesker er helt avhengige av.

Vi er heldigvis godt i gang, både i næringslivet og i politikken.

Verden laget seg en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe sosial ulikhet og stoppe klimaendringene gjennom FNs bærekraftsmål.

Parisavtalen er omtalt som en monumental triumf for menneskeheten og planeten.

EUs Green Deal – eller grønne giv – skal gjøre EU til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.

EUs taksonomi er et ambisiøst grep som skal bidra til at alle får en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige gjennom seks definerte miljømål.

Summen av alle disse initiativene har medført en kraftfull endringsvilje - både politisk og ikke minst i næringslivet og i finansnæringen, og er helt i tråd med norske ambisjoner.

Norge skal være en pådriver for å tvinge frem en dreining mot et mer bærekraftig og klimavennlig samfunn.

For å få til dette, må alle bidra.

Noe annet vil være et enormt nederlag for oss som lever i dag og generasjonen som kommer etter oss.

I nærmeste fremtid vil alles øyne hvile på de som klarer å se nye muligheter der andre ser utfordringer.

Land og selskaper som ikke klarer å omstille seg vil bli stadig mindre konkurransedyktige, og til slutt velges bort. Kostnaden ved å ikke å handle nå, vil med andre ord få store konsekvenser for norsk næringsliv.

Derfor operasjonaliserer vi nå Norges forpliktelser.

Dette skjer bl.a. gjennom klimameldingen, som kom tidligere i år – og stortingsmeldingen om bærekraftsmålene som kommer senere i år.

Norge har satt ambisiøse mål om å redusere klimautslippene med 50 til 55 prosent innen 2030 og 90 til 95 prosent innen 2050.

Skal Norge nå klimamålene og samtidig bidra til bærekraftig vekst i norsk økonomi, må vi legge til rette for næringsvirksomhet og investeringer først og fremst gjennom gode og forutsigbare rammevilkår.

Klimagassavgiftene og deltakelse i EUs kvotesystem er blant hovedvirkemidlene i regjeringens klimapolitikk.

Disse bidrar til at vi kan nå våre utslippsmål til en lavest mulig kostnad for samfunnet.

Derfor skal vi øke CO2-avgiften, samtidig som vi skal senke andre skatter og avgifter, primært for de gruppene som blir truffet av avgiften.

Dette grønne skatteskiftet vil gi folk og bedrifter insentiver til å velge klimavennlig, samtidig som det oppfattes rettferdig.

God klimapolitikk er også god næringspolitikk, for klimapolitikken skal gi økt næringsutvikling.

Vi skal kutte utslippene, ja, men det betyr ikke at vi skal nedskalere næringslivet.

Tvert imot skal dette stimulere til å vri kapitalen over i mer bærekraftige anvendelser, og skape nye arbeidsplasser.

Vi ser allerede at kapitalmarkedet har begynt å belønne de som går i riktig retning, og straffe de som ikke gjør det.

Det er en trend som bare vil øke fremover.

Norge har mange konkurransefortrinn i det grønne skiftet. Det må vi huske på, og la oss motivere av.

Vi har allerede en stor fornybar næring, et næringsliv og offentlig sektor som er høyt digitalisert.

Og ikke minst, en høyt utdannet og kompetent arbeidsstyrke. Dette er konkurransefortrinn vi nå må bygge videre på.

Vi må se og gripe mulighetene i denne omstillingen.

Og ikke se på det som en trussel.

For vi vet at fremtidens næringsliv må være mer bærekraftig, og med sine fortrinn står norsk næringsliv og industri overfor store muligheter til å utvikle teknologien, løsningene og forretningsmodellene vi trenger i lavutslippssamfunnet.

Hva betyr så det enorme endringstempoet for dere som er i styre og ledelse i selskaper staten er eier i?

Og hva er det staten som eier forventer av dere i denne sammenheng?

Staten som eier forventer at selskaper med statlig eierandel har en plan for bærekraftig verdiskaping. Og at dere skal jobbe for å redusere negative klimaavtrykk.

Det betyr i praksis at alle selskaper må vurdere hvordan klimarisiko, både fysisk- og omstillingsrisiko, vil påvirke dere. Og hvordan deres virksomhet påvirker omgivelsene og klimaet.

Spørsmål som må stilles og svares på rundt om i styrerommene er blant annet:

Medfører utviklingen mot lavutslippssamfunnet en risiko for selskapet, eller åpner det også for muligheter?

Hvordan påvirker det forretningsmodellen?

Og på hvilken måte, hvor raskt og hvor mye må selskapet omstilles?

For noen av dere kan det være tilstrekkelig å gjøre relativt små grep, som for eksempel å rassikre bygg og fly mindre.

For andre selskaper innebærer det større endringer i forretningsmodellen, i teknologibruk og kundegrunnlag.

Det kan være endringer som krever prøving og feiling, og mye kapital og tid.

Det å få frem risikoelementene slik at disse kan håndteres enten i dag eller om to, fem eller 10 år, viser at dere har en plan.

Det vil etter vårt syn redusere risikoen for staten som eier, og trygge våre felles verdier.

Et spørsmål vi alle må stille oss, både som stat, selskaper og privatpersoner og er:

Hva er vårt ansvar for å bidra til at verden når Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, som innebærer en verden i netto null i 2050?

Og hvordan kan vi alle bidra?

Vi må alle innse at vi har et ansvar for å redusere den negative påvirkningen vi har på klimaet.

Dere som er i styret og ledelsen har en avgjørende rolle for å løfte slike vurderinger opp på agendaen, og gjøre de nødvendige tiltakene på kort og lang sikt.

Det er det flere som er godt i gang med, og vi skal høre to gode eksempler fra DNB og Grieg Gruppen litt senere i dag.

Som eier er vi tett på hvert enkelt selskap, nettopp fordi dere er så forskjellige og har ulike omstillingsbehov.

Men, vi kan også bidra til læring på tvers og kunnskapsdeling mellom selskapene.

Ekspedisjonssjef Jan Tore Føsund vil i dagens siste innlegg komme nærmere inn på dette.

Åpenhet om det statlige eierskapet er viktig for oss.

I årets eierrapport, som ble lansert tidligere i dag, har vi for første gang med informasjon om klimagassutslipp på selskapsnivå.

Det har vi gjort av flere grunner.

For det første gir det en samlet oversikt over hvilke selskaper som har slike data og hva status for disse selskapene er.

For det andre gir det en oversikt over hvilke selskaper som er mest risikoutsatt i omstillingen vi står overfor.

Og for det tredje gir det ikke minst informasjon til omverden om de samlede klimagassutslippene i selskapene hvor staten er eier.

Målet er at alle selskapene etter hvert rapporterer om dette, og at det inspirerer til å redusere klimagassutslippene.

Noen mener at statens rolle er for passiv i omstillingen.

Og flere tar til orde for en større statlig inngripen på mange områder, også i det statlige eierskapet.

Jeg mener at vi er akkurat passe aktiv med dagens eierskapsmodell.

Den har vist seg robust og vellykket.

Vi setter tydelige mål og begrunnelser for eierskapet i hvert av selskapene.

Vi har tydelige forventninger til dere på områder som er vesentlig for oppnåelse av målet for eierskapet.

Og vi velger de beste styrene til å forvalte selskapene.

Vi skal fortsette å være en utfordrende og kompetent eier som er tett på og følger opp styrenes arbeid.

Kjære alle,

Vi har en stor og viktig oppgave foran oss.

Vi skal fra en fossil til en fornybar økonomi og fra en for lineær til en mer sirkulær økonomi.

Det er en utvikling som skjer nå og som vi er nødt til å forholde oss til.

Regjeringen skal bidra. Vi skal legge til rette.

Men, hva som er enda viktigere, er at hver og en av dere, enten det er som styremedlem eller administrerende direktør, nå bidrar til denne omstillingen.

Deres beslutninger og veivalg vil være avgjørende for selskapets evne til fremtidig verdiskaping. Og helt avgjørende for å ivareta verdiene i det statlige eierskapet.

Som eier forventer staten at dere tar ansvar. Og at dere er åpne om hvilke mål, strategier og tiltak som må iverksettes.

Morgendagen er veldig forskjellig fra gårsdagen.

Men, retningen er pekt ut. Det er i det grønne mulighetene og verdiskapingen ligger.

Nå gjelder det å følge med på denne utviklingen. For omstillingen, den er i gang.

Den skjer raskt. Og den kommer til å berøre oss alle.

Tusen takk.