Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Barn født tidlig på året gjør det bedre på skolen

Elever som er født sent på året går ut av grunnskolen med dårligere karakterer enn andre elever og får lavere skår på nasjonale prøver, viser en ny analyse fra Utdanningsdirektoratet. Forskjellene reduseres desto eldre elevene blir. – Skolen må være klar til å ta imot alle barn. Barn har ulike forutsetninger når de begynner på skolen, det kan være bakgrunn eller når på året de er født. Det er likevel vår oppgave å sikre at skolen er så god som mulig og hjelper alle elever til å nå sitt fulle potensial, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Hvert år begynner rundt 60 000 barn på skolen. Norske elever begynner på skolen det kalenderåret de fyller seks år. Noen har fylt seks år når skolen starter i august, mens andre bare er fem år. De som er født i desember er nesten ett år yngre enn de klassekameratene som er født i januar.

Hovedfunnene i Utdanningsdirektoratets analyse er at:

  • Elever født sent på året går ut av grunnskolen med lavere karaktersnitt enn øvrige elever.
  • Elever født sent på året velger sjeldnere studieforberedende utdanningsprogram.
  • Fødselsmåned kan påvirke valg av videregående skole.
  • Elever født sent på året får lavere skår på nasjonale prøver.

Rapporten understreker at forskjellene reduseres desto eldre elevene blir, og den gir ikke grunnlag for å si hvordan det vil gå med disse elevene på lang sikt.

– Denne analysen viser at det fortsatt trengs et løft for tidlig innsats i skolen. Vi vil flytte kompetansen nærmere barna slik at flere får hjelp av faglærte, og med de nye læreplanene fra neste skoleår vil elevene møte en mer praktisk og utforskende hverdag og mer læring gjennom lek for de yngste elevene, sier Sanner.

Regjeringen har innført en plikt til samarbeid i overgangen mellom barnehage og skole for å legge til rette for en god skolestart for alle. Bemanningsnorm og pedagognorm skal gi flere barn en god start i barnehagen. I skolen ble lærernormen innført i 2018, og skjerpet for høsten 2019. Skolen fikk også plikt til å gi intensiv opplæring til elever på 1.-4. trinn som står i fare for å henge etter i lesing, skriving eller regning.

– Barn har ulike forutsetninger når de går inn skoleporten, og noen av disse ulikhetene kan være knyttet til når på året de er født. Regjeringen vil prøve ut ulike ordninger og modeller for mer fleksibel skolestart, men skolen må likevel være klar for alle elever. Vi kan ikke gjøre det til elevens ansvar å være klare for skolen, sier Sanner.

Analysen er basert på en sammenstilling av:

  • Tolv årganger med elever og deres grunnskolepoeng, fra 2007-08 til 2018-19 (til sammen 717 000 elever)
  • Fire årganger med elever og deres resultater på nasjonale prøver for alle trinn, fra 2015-16 til 2018-19 (til sammen 235 000 elever)
  • Fem årganger med elever og deres valg utdanningsretning på videregående skole, fra 2014-15 til 2018-19 (til sammen 300 000 elever)
  • To årskull med elever født i 2001 og 2002 som ikke har fritak på nasjonale prøver og samtidig er registrert med grunnskolepoeng i 10. klasse (til sammen 115 000 elever). Disse dataene er brukt for å beregne gjennomsnitt for grunnskolepoeng inn på videregående skoler.

Les analysen her

Til toppen