Barns rettigheter er viktig

Under overskriften «Ikke glem barna» beklager Kiran Azis og Ivar Stokkereit 24. desember at regjeringens handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter overser barna. Det er ikke riktig, skriver statssekretær Tone Skogen i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Norge har lang tradisjon for å være en tydelig stemme for barns rettigheter, også i utenrikspolitikken. Det skal vi fortsatt være. Men i denne overordnede handlingsplanen har vi ikke lagt vekt på å beskrive hva næringslivet bør gjøre overfor ulike utsatte grupper.

Hovedformålet med handlingsplanen er å gjøre det enklere for næringslivet å ta i bruk FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter. Den klargjør hva norske myndigheter forventer av norske selskaper, men også hva næringslivet kan forvente av norske myndigheter når det gjelder bistand og råd. Et konkret tiltak er at myndighetene gjennom utenriksstasjonene skal styrke dialogen med næringslivet om risiko knyttet til menneskerettigheter, sikkerhet og korrupsjon i konfliktområder. Et annet er å prioritere rammebetingelser, institusjonsbygging og utvikling av adekvat lovverk for å sikre menneskerettighetene i utviklingsland der Norge satser på næringsutvikling.

Gjennom handlingsplanen forventer norske myndigheter at næringslivet setter seg inn i FNs veiledende prinsipper og aktivt tar dem i bruk. Dette er ingen lav forventning. Prinsippene tar utgangspunkt i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene og Ilos kjernekonvensjoner, som også omhandler barnearbeid. Og selskaper som tar prinsipper på alvor vil erfare, avhengig av kontekst og relevans, at det også må tas hensyn til andre standarder som å ivareta barn, funksjonshemmede eller etniske minoriteters rettigheter.

Staten og næringslivet har en felles interesse i å sikre at norske bedrifter skal kunne drive og utvikle sin internasjonale virksomhet basert på anerkjente internasjonale normer. Det sikrer langsiktig lønnsomhet for oss alle.