Barne- og familieministerens innlegg på pressekonferansen om Perspektivmeldingen 2021

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstads innlegg på pressekonferansen om perspektivmeldingen.

Sjekkes mot fremføring


Skal vi lykkes med å løse klimautfordringene skal vi gi våre barn og barnebarn helst bedre muligheter enn det vi har – ja, så trenger vi et  sterkt internasjonalt samarbeid og felles løsninger.

Norge er jo et lite land – med en åpen økonomi – og vår utvikling og velferd den er tett knyttet til hvordan det går i våre naboland og ute i verden.

Mye har gått bra og i riktig retning i tiår på tiår. Dessverre ser vi nå at denne utviklingen har stoppet opp. Vi har fått en mer polarisert verden med mindre tillit til internasjonalt samarbeid, det har blitt økt proteksjonisme, og menneskerettighetene har kommet under press flere steder.

Koronapandemien og det økonomiske tilbakeslaget verdensøkonomien er inne i, det setter et ytterligere press på utviklingen. Perspektivene for utviklingen i norsk økonomi er derfor avhengig av:

  • Et sterkt europeisk samarbeid, og for oss en velfungerende EØS-avtale.
  • Sterke internasjonale organisasjoner og tett samarbeid for å bekjempe fattigdom, og sikre bedre helse.
  • Vi må utvikle handelssamarbeid, som både fremmer vekst og arbeidsplasser hos oss, men òg de vi handler og samarbeider med.

Koronapandemien den vil ikke være slått ned før alle verdens hjørner har tilgang på vaksine. Det internasjonale samarbeidet, og det arbeidet vi har stått i spissen for, initiativet kalt ACT-A, det skal få fart på den utviklingen, og sikre at vaksinen blir spredd.

Og med samme utgangspunkt har vi også forpliktet oss til bærekraftsmålene.

Det har også vært viktig for KrF at Perspektivmeldingen omtaler dette og løfter det internasjonale samarbeidet, og for første gang omtaler betydningen av en god oppvekst i de første leveårene frem til skolealder har sterk betydning.

Våre muligheter til å få oss utdanning og arbeid påvirkes av hvilken start vi får i livet. I tidlig barndom er trygghet, omsorg og samspill med foreldre og barnehageansatte avgjørende for utvikling og læring. Jo tidligere man setter inn innsatsen, desto bedre blir utbyttet senere.[1] Allerede i seksårsalderen kan en i stor grad forutsi forskjeller i skoleresultater 12 år senere.[2] Sagt på en annen måte, det som skjer i familien og barnehagen er vel så viktig som også det skolen er for våre muligheter i livet. Derfor prioriterer regjeringen barns oppvekst. Regjeringen har økt bevilgningene til helsestasjonene og familievernet, for å gi støtte og veiledning til foreldrene og for å motvirke vold, overgrep og andre forhold som er skadelige for barn. Regjeringen har økt barnetrygden for de yngste barna og mer enn doblet engangsstønaden for foreldre uten rett til foreldrepenger, fordi vi vet at økt økonomisk trygghet gir barna en bedre utvikling.

Vi har innført bemanningsnorm i barnehagene. Det er riktig og god politikk å investere de store pengene i de minste ungene. Det gir trygghet for barna og familiene. Og det er også den mest bærekraftige løsningen for samfunnet i stort.

Og med det gir jeg ordet til finansminister Jan Tore Sanner.

 

[1] Heckman, J. & F. Cunha (2007). The technology of skill formation. American Economic Review. 97(2): 31–47.

[2] Heckman, J. (2013). Giving Kids a Fair Chance. Cambridge, MA: The MIT Press.