Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Bedre digitale løsninger i helsesektoren

Regjeringen vil styrke digitaliseringen i helsesektoren og sørge for bedre utnyttelse av helsedata. - Vi er avhengig av gode digitale løsninger for å dele nødvendig pasientinformasjon i normale situasjoner. Dette behovet har blitt svært tydelig når vi nå er i en unntakssituasjon, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Helse- og omsorgsdepartementet forslår derfor en ny lov om e-helse og flere lovendringer for å gi enklere tilgang til helsedata.

- Vi må øke digitaliseringen i helse og omsorgssektoren. Det vil gjøre arbeidsdagen bedre for dem som jobber der, men enda viktigere er det at hverdagen blir bedre for pasientene. For at pasientene skal få god helsehjelp må vi sørge for at relevante opplysninger følger den enkelte og at vi legger til rette for god forskning, læring og kvalitetssikring. Da er gode digitale e-helseløsninger en forutsetning, sier Høie.

Forslag om ny e-helselov

Mange pasienter har kontakt med ulike deler av helse- og omsorgstjenesten, men det er ofte manglende samordning og informasjonsflyt mellom de ulike virksomhetene. Den nye e-helseloven skal sikre at hele helse- og omsorgstjenesten tar i bruk e-resept, kjernejournal og andre nasjonale e-helseløsninger.

- Jeg ønsker at pasientene skal møte en helhetlig helse- og omsorgstjeneste, og at det skal være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett. Det er også avgjørende at helsepersonell har tilgang til relevant pasientinformasjon, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Loven skal bidra til effektive og trygge helse- og omsorgstjenester ved å styrke og legge til rette for digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Loven skal også legge til rette for bedre nasjonal samordning og samhandling mellom forvaltningsnivåene. Lovforslaget er tredelt:

  • Lovfeste den nasjonale styringsmodellen for e-helse og den nasjonale e-helseporteføljen
  • Lovfeste Direktoratet for e-helses hovedoppgaver
  • Lovfeste Norsk helsenett SFs plikt til å levere nasjonale e-helseløsninger, samt lovhjemle sektorens plikt til å betale for og gi ansatte tilgang til disse.

Det nasjonale e-helseløsningene forslaget gjelder er e-resept, kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet, inkludert grunndata og helseID. Dette er viktige verktøy for å sikre god pasientinformasjon og at e-helseløsningene raskere kan tas i bruk.

Lovforslag om enklere tilgang til helsedata for forskning og helseanalyser

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår også endringer i helseregisterloven som skal gi enklere tilgang til helsedata til forskning og helseanalyser. Det er et viktig premiss at tiltakene skal ivareta innbyggernes personvern.

- I Norge har vi omfattende og verdifulle helsedata som er bygd opp over lang tid. Det er viktig at vi forvalter disse dataene på en god måte, og kan bruke dem til forskning som skal gi pasienter bedre og tryggere behandling, sier Høie.  

Helseregistrene er en viktig kilde til kunnskap om helse og sykdom og for å kunne utvikle bedre behandling. I dag utnyttes ikke denne ressursen godt nok. Det kan være tid- og ressurskrevende å få tilgang til opplysninger fra registrene. Det skal derfor etableres en nasjonal helseanalyseplattform som vil gi enklere, raskere og tryggere tilgang til helsedata til forskning og helseanalyser. Helsedata vil kunne brukes til å utvikle blant annet nye legemidler og ny medisinsk teknologi. Dataene vil kunne bli analysert uten at personidentifiserende opplysninger overføres til eller er synlige for den som utfører analysene. Samtidig vil den enkelte kunne få bedre kontroll over hvordan egne data brukes og større trygghet for at dataene forvaltes på en sikker måte.

Lovforslag om enklere tilgang til helsedata for læring og kvalitetssikring

- Enklere tilgang til helsedata vil også kunne gi nyttig læring. Helsepersonell som kan se hvordan det har gått med pasienten, vil bedre kunne lære av egne erfaringer, og finne ut om helsehjelpen som ble gitt var riktig. Det er viktig for å øke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, sier Høie.

Helsepersonell som tidligere har tatt del i undersøkelse eller behandling av en pasient kan ha behov for å gjøre seg kjent med hvordan det har gått med pasienten. Dette vil typisk gjelde der helsepersonellet ønsker å få avklart om de vurderingene og tiltakene som var gjort, er riktige. Departementet foreslår derfor endringer som forenkler helsepersonells tilgang til opplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp eller for egen læring. Endringen innebærer å fjerne kravet i helsepersonelloven om at helsepersonell særskilt må anmode om å få opplysninger om en pasient vedkommende tidligere har gitt helsehjelp til. Helsepersonell kan dermed på vanlig måte søke opp opplysninger i tidligere pasienters journal.

-Dagens situasjon har vist hvor viktig digitale løsninger er for å fortsatt kunne gi helsehjelp til mange, men samtidig unngå unødvendig smitterisiko. Med det lovverket som nå foreslås vil vi være enda bedre rustet i fremtiden. Raskere og mer effektiv forskning er også aktualisert i forbindelse med pandemien, og bruk at nye digitale verktøy for bruk av helsedata er viktig for å raskere få kunnskap som kan være livsviktig, sier Høie.

Til toppen