Historisk arkiv

Bedre forvaltning av våre villaksbestander

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Kvalitetsnormen for villaks måler hvordan de ulike villaksbestandene har det. Den første klassifiseringen etter kvalitetsnormen viser at mange av villaksbestandene har for dårlig tilstand. Regjeringen har bedt Miljødirektoratet om å lage en tiltaksplan for vill laksefisk.

– Nå har vi fått bedre kunnskap om villaksen, og vi vet hvilke bestander som ikke har god nok tilstand. Det er det beste utgangspunktet for å kunne sette inn treffsikre tiltak, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Mange av villaksbestandene har ikke god nok kvalitet


Et av miljøforvaltningens viktigste verktøy for å ta vare på de ville laksebestandene, er kvalitetsnormen for villaks. Den ble vedtatt i 2013 og er et måleinstrument for hvordan de ulike villaksbestandene har det. Normen gir en felles forståelse mellom sektorene om når tilstanden til en villaksbestand er god eller dårlig.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har lagt fram en rapport med den første klassifiseringen av de viktigste laksebestandene etter normen (104 laksebestander). Resultatene viser at så mange som 78 prosent ikke har nådd kvalitetsnormens mål om god nok kvalitet.

-Resultatene viser at vi fortsatt har store utfordringer, både med å sikre det genetiske mangfoldet i laksebestandene og for å ha et høstbart overskudd. Vi har nå bedt Miljødirektoratet om å lage en tiltaksplan for vill laksefisk, sier Helgesen.

Planen skal baseres på kvalitetsnormen og skal belyse status og påvirkninger på laksebestandene våre. Deretter vil Miljødirektoratet i samråd med berørte sektormyndigheter ta initiativ til å utarbeide planer for hvordan kvaliteten på bestandene kan forbedres.

Regjeringen bruker store ressurser for å ta vare på vill laksefisk


Historisk sett har lakseparasitten Gyrodactylus salaris, forsuring, overfiske, vannkraftutbygging og andre inngrep stått for de største påvirkningene.

-Miljøforvaltningen bruker store ressurser på vill laksefisk. Stadig flere vassdrag friskmeldes for gyro, om lag hver 5. laks tas nå i et kalket vassdrag og strenge fiskereguleringer gjør sitt til at vi fortsatt har nok gytefisk i elvene, sier Helgesen.

Vi har nå fått på plass nye reguleringer for fiske etter anadrom laksefisk i elv og sjø. Dette bidrar til å sikre at vi tar vare på de svakeste bestandene.

Forslaget til den kommende avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget er også en viktig milepel. Avtalen skal etter planen tre i kraft fra og med 2017 og vil være avgjørende for å sikre gjenoppbygging av bestandene som i lang tid har vært overbeskattet. Avtalen vil også bedre lokalbefolkningens og samenes tilgang til fiske.

Statlige vannmiljøtiltak som er direkte rettet mot bevaring av anadrom laksefisk, utgjør i dag over 120 mill. kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett. I tillegg kommer ulike tilskuddsordninger, midler til kalking av forsurende vassdrag, forskning og overvåking, samt andre vannmiljøtiltak som også kommer laksen til gode.

-De siste årenes budsjett har bidratt til et solid løft for vannforvaltningen i Norge. Dette innebærer også at arbeidet med å sikre våre bestander av villaks, sjøørret og sjørøye er styrket, sier klima- og miljøministeren.

Les mer på Miljødirekoratets nettsider.