Bedre og mer effektiv pasientbehandling

– Dette er en viktig brikke i samhandlingsreformen. Nå legger vi til rette for at pasienter i større grad kan behandles utenfor sykehusene av kvalifisert helsepersonell. Det gir et bedre tilbud til pasientene, sa statsminister Jens Stoltenberg da han og helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i dag besøkte flere helseinstitusjoner i Trøndelag.

– Denne økonomiske omleggingen vil bidra til at køene ved sykehusene går ned, sier helse- og omsorgsministeren.

Et eksempel på hvordan dette vil fungere i praksis, er en KOLS-pasient som kan få oksygenbehandling av kvalifisert sykepleier i sitt eget hjem i stedet for på sykehus.

Statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen besøkte fredag blant annet Havstein sykehjem i Trondheim, der de blant andre møtte Kirsti Rygh Hofstad og Christian Wiighammer. Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune.

Regjeringen utvider ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) i helsevesenet. Fra 1. januar 2009 skal ikke lenger bare helsehjelp som er gitt av legespesialist kunne utløse refusjon. Det betyr at mange spesialisthelsetjenester som i utgangspunktet utføres av andre enn legen vil utløse refusjon uten at legen må være direkte involvert. I tillegg utvides ordningen slik at polikliniske tjenester som utføres utenfor sykehus, for eksempel på sykehjem eller hjemme hos pasienten, omfattes.

Rammebetingelsene for spesialisthelsetjenesten skal i størst mulig grad legge til rette for å nå pasientene også utenfor sykehus. Dette er et sentralt tema i regjeringens arbeid med samhandlingsreformen.

– Norge er et av de land som bruker mest penger på helse. Det har vært en vekst på 60 milliarder kroner fra 2002 til 2008. Et viktig mål for reformarbeidet er å få mer helse ut av hver krone. Derfor er samhandlingsreformen viktig. Skal vi klare dette må flere pasienter behandles utenfor sykehusene. Dette sikrer en bedre og riktigere pasientbehandling fordi pasienten kan behandles i kjente omgivelser og slippe transport til sykehus. Utvidelsen av ordningen med innsatsstyrt finansiering er et viktig virkemiddel for å få til dette, sier Stoltenberg.

Innsatsstyrt finansiering er en aktivitetsbasert finansieringsordning, der deler av inntektene til de regionale helseforetakene gjøres avhengig av hvor mange pasienter som behandles.

– Vi har i 2008 endret finansiering av somatisk poliklinikkvirksomhet fra NAV-takster til ISF og vil fra 2009 åpne for at helsehjelp gitt av andre grupper helsepersonell også kan utløse refusjon. Tiltaket fører til mer fornuftig bruk av personellressursene på sykehusene og vil blant annet komme kronikergrupper til gode, ved at helsehjelp til kronikere som utføres av sykepleiere utløser ISF-refusjon, sier Hanssen. 

Ved utvidelsen av ordningen fra 2009 inkluderes blant annet følgende helsehjelpsformer:

• Kronikeromsorg utført av sykepleiere for diabetikere og pasienter med andre indremedisinske kroniske sykdommer (for eksempel hjertesvikt, KOLS/astma eller MS, parkinson og andre kroniske nevrologiske sykdommer).
• Lysbehandling av pasienter med kroniske hudlidelser, for eksempel psoriasis og eksematøse lidelser (utført av sykepleiere).
• Gipsing og bandasjebehandling som ledd i oppfølging etter skader (utført av sykepleiere).
• Svangerskapsomsorg utført av jordmødre (i spesialisthelsetjenesten).
• Nevropsykologisk testing utført av psykologer.
• Annen somatisk orientert helsehjelp utført av psykologer, for eksempel som ledd i tverrfaglig smertebehandling og oppfølging ved kroniske nevrologiske tilstander.
• Praktisk gjennomføring av undersøkelser med henblikk på hjerterytmeforstyrrelser, der lege fortolker resultat og står for oppfølging i etterkant (utført av sykepleiere).