Bedre vern mot diskriminering

Innlegg av likestillingsminister Solveig Horne (FrP)

Jeg foreslår én felles likestillings- og diskrimineringslov for å gi klarere og tydeligere regler som vil gjøre lovverket mer tilgjengelig for den enkelte, og lettere å håndheve. Diskriminering kan ramme oss alle, og er et problem både for samfunnet og for den enkelte som utsettes for det.

Dagens diskrimineringsvern er spredt på fire ulike lover. Dette gjør reglene lite tilgjengelige for den som opplever diskriminering.

Lovforslaget, som nå sendes på høring, bygger på utredningen fra Diskrimineringslovutvalget som foreslo én felles lov. Innspillene fra høringen danner grunnlaget for vårt videre arbeid.

Den foreslåtte loven forbyr diskriminering og trakassering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Mitt mål er et sterkt, enhetlig og tydelig lovverk som sikrer effektiv beskyttelse mot diskriminering. Det skal være lett å se hvilket vern man har mot diskriminering, og det skal være lett å se hvilke plikter man har til ikke å diskriminere.

Likere vern

Diskrimineringsvernet som følger av dagens likestillingslov blir like godt med lovforslaget vi nå sender på høring. Forslaget innebærer at diskrimineringsvernet blir likere for alle. Samtidig skal loven ta høyde for at det kan være ulike utfordringer knyttet til for eksempel kjønn og funksjonsnedsettelse. Loven vil derfor ha enkelte særregler, som regler om graviditetsdiskriminering og individuell tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse.

Et effektivt diskrimineringsvern forutsetter at folk kjenner til sine rettigheter. Jeg ønsker derfor en tydeligere lov. Det skal gå klart frem av loven at diskrimineringsvernet er særlig strengt i arbeidslivet, og at det er forbudt å diskriminere både menn og kvinner på grunn av omsorgsoppgaver. Dagens diskrimineringslover mangler disse presiseringene.

Mange jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering både fordi de er kvinner og fordi de har minoritetsbakgrunn. Sammensatt diskriminering er et problem og en diskrimineringslov må ta høyde for dette. I tillegg til at forbudet mot sammensatt diskriminering presiseres i lovteksten, vil en felles lov i seg selv gjøre det enklere å se diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng og skape en større bevissthet rundt dette. 

Styrke likestillingen

I likestillingsmeldingen jeg nylig la frem, var arbeidsliv og utdanning løftet opp som to av satsningsområdene. Flere av forslagene i loven vil bidra til å styrke likestillingen og diskrimineringsvernet på disse områdene.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet en likestillingsutfordring. Det begrenser likestillingen at man i dag ikke en gang kan oppfordre menn til å søke stillinger innen for eksempel helsesektoren, med mindre hovedoppgaven i stillingen er omsorg for barn. Jeg foreslår å gi utvidet adgang til positiv særbehandling av menn, slik vi i dag har mulighet til for kvinner. Dette vil gi større muligheter til å motivere også menn til å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre ved utdannings- og yrkesvalg.

Graviditetsdiskriminering

Mange opplever å bli forskjellsbehandlet når de blir gravide eller i forbindelse med uttak av foreldrepermisjon. Dette er et problem jeg tar på alvor. Lovforslaget tydeliggjør det strenge vernet mot graviditetsdiskriminering, og det foreslås også en egen bestemmelse som presiserer at manglende tilrettelegging for gravide på arbeidsplassen og i utdanning er diskriminering.

Jeg ønsker med dette å styrke jobbsøkeres diskrimineringsvern. I dag er det forbudt å spørre om graviditet, adopsjon, familieplanlegging, religiøse, kulturelle og politiske spørsmål, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og helseopplysninger ved ansettelser. Jeg foreslår at det også skal være forbudt å spørre om funksjonsnedsettelse og etnisk bakgrunn.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Arbeidsgivere har i dag en aktivitetsplikt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Hva som ligger i plikten, fremgår ikke av loven. Jeg foreslår å konkretisere aktivitetsplikten. Det vil da bli klarere for arbeidsgivere hva de må gjøre for å overholde plikten til å arbeide aktivt for å fremme likestilling.

Samtidig forslår jeg å avvikle redegjørelsesplikten. Redegjørelsesplikten er byråkratisk og ressurskrevende. Arbeid for likestilling krever et langsiktig arbeid på alle nivåer i virksomheten. En årlig rapportering er ikke nødvendigvis egnet til dette. Redegjørelsesplikten erstattes med positive tiltak som informasjon, spredning av gode erfaringer og kompetanseutvikling.

Universell utforming

Alle skal ha likeverdig tilgang til utdanning, men manglende universell utforming av skolenes IKT-løsninger hindrer elever med funksjonsnedsettelser i å delta i undervisningen på lik linje med andre. Jeg foreslår derfor å utvide plikten til universell utforming av IKT til også å gjelde opplærings- og utdanningssektoren. Dette vil ha stor betydning både for elever og foreldre med funksjonsnedsettelser.

Skolen en viktig rolle som formidler av samfunnets grunnverdier, og for elevenes utvikling av holdninger til samfunnet og medmennesker. Dette bør reflekteres i en felles diskrimineringslov. Jeg foreslår derfor at dagens bestemmelse om at læremidler skal bygge på kjønnslikestilling utvides til å gjelde alle lovens diskrimineringsgrunnlag. Bestemmelsen skal også gjelde muntlig undervisning.

Det holder ikke bare å ha et godt lovverk. Vi må også ha et solid håndhevingsapparat. Derfor har jeg parallelt med lovarbeidet satt i gang en utredning av organiseringen av håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet, med sikte på å skille pådriver- og lovhåndheveroppgavene.

For regjeringen er det viktig å skape et godt diskrimineringsvern for alle. Jeg legger fram et høringsnotat med forslag som vi ønsker tilbakemelding på. Jeg håper at dette vil skape engasjement og debatt slik at vi får et godt grunnlag for en ny felles lov.

Innlegget er også publisert på www.dagbladet.no. En kortversjon av innlegget var på trykk i Dagbladet 20.10.2015.