Bedre kommuneøkonomi i 2004 og 2005

Svar fra kommunal- og regionalminister Erna Solberg til ordfører Øystein Beyer, Porsgrunn

Ja, jeg venter faktisk en klar forbedring i kommuneøkonomien når vi ser 2004 og 2005 under ett. I Revidert nasjonalbudsjett 2004 er veksten i kommunesektorens frie inntekter anslått til knapt 5 milliarder kroner. Da er det tatt hensyn til anslått svikt i skatteinntektene på 1,2 milliarder kroner. Like lite som kommunene er jeg glad for slike endringer i forutsetningene midtveis i året, fordi det gjør det vanskeligere for kommunene å planlegge. Likevel er veksten i frie inntekter den sterkeste på svært mange år. Selv ikke i 1997, som mange vil huske som et ”gullår” for kommuneøkonomien, var inntektsveksten like stor.

Jeg er fullstendig klar over at kommunesektorens finansielle stilling er vanskelig. Et netto driftsresultat på 0,5 prosent av inntektene i 2003 er klart lavere enn ønskelig. Det er imidlertid lyspunkter i 2003-resultatet. Kommunene utenom Oslo forbedret resultatet fra 0,1 prosent av inntektene i 2002 til 0,6 prosent i 2003, på tross av svikten i skatteinntektene. Rentenedgangen har trolig bidratt til å bedre resultatet. Samtidig er det grunn til å tro at kommunene tilpasser aktiviteten til inntektsrammene. Dette er et tegn på at kommunene tar ansvar.

KS sier at det er en ”manko” på 5,5 milliarder kroner mellom netto driftsresultat i 2003 og et ønsket nivå på netto driftsresultat på 3 prosent av inntektene. Det KS unnlater å ta med i sitt regnestykke, er inntektsveksten i 2004. Med en vekst i frie inntekter på 5 milliarder kroner i år, bør forholdene ligge til rette for en klar forbedring av kommuneøkonomien. Kommunesektoren vil også nyte godt av at rentenivået i gjennomsnitt antas å bli lavere i år enn i fjor. Den demografiske utviklingen vil medføre økte utgifter i størrelsesorden vel 1,5 milliarder kroner. Jeg regner derfor med at det blir en klar forbedring av netto driftsresultat i 2004.

Veksten i 2005 blir mer som et ”normalår” å regne. Likevel vil jeg minne om at veksten neste år kommer i tillegg til den sterke veksten inneværende år. Mesteparten av veksten vil gå med til å dekke opp for den demografiske utviklingen. Samtidig er det opp til den enkelte kommune å utnytte de tilgjengelige ressursene på en best mulig måte. Når totalrammene for 2005 fastsettes, så ligger det inne en generell effektivisering for kommunesektoren som helhet. Dette vil selvsagt også påvirke de rammene som den enkelte kommune får tildelt. Når inntektsrammen er satt, er det slik at de kommuner som finner smartere måter å løse oppgavene på, får beholde frigjorte midler i sin helhet.