Behandlet lovforslag for styrket økonomisk styring

Diskusjon rundt vedtakelse av pakken med lovgivingsforslag for styrket økonomisk styring og bedre kontroll med den økonomiske politikken i medlemslandene var hovedsaken da Europaparlamentet møttes til plenumssamling denne uken. Europaparlamentet valgte å gjennomføre avstemninger for de seks lovforslagene isolert. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer.

Europaparlamentet avholdt 22. og 23. juni en miniplenumssesjon i Brussel. Hovedsak under sesjonen har utvilsomt vært diskusjon rundt vedtakelse av den såkalte sixpack, altså pakken med lovgivingsforslag for styrket økonomisk styring på europeisk nivå og bedre og mer omfattende kontroll med den økonomiske politikken i de ulike medlemslandene. Denne pakken utgjør en viktig del av den totale pakken for økonomisk styring som skal diskuteres på toppmøtet 24. juni, og som er ment å skulle signalisere at EU er i stand til å forhindre nye budsjetts- og gjeldskriser i fremtiden.

Diskusjonen omkring den aktuelle pakken har pågått mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen siden sistnevnte fremla sitt forslag i september i fjor, og planen har hele tiden vært å komme i mål før møtet i Det europeiske råd denne uken. Europaparlamentets behandling kommer etter at Rådet (Ecofin) la fram sitt kompromissforslag tidligere denne uken. Rådet og Parlamentets innstillinger sammenfaller på de aller fleste områder, men fortsatt er det særlig uenighet knyttet til sanksjoneringen av medlemsland som ikke oppfyller kravene til budsjettunderskudd og gjeldsgrad i Stabilitets- og vekstpakten, i tilknytning til forslagene om styrking av paktens forebyggende gren. Parlamentet ønsker her strengere regler med mer automatikk i sanksjoneringen ved å utvide bruk av såkalt reversert kvalifisert flertallsprosedyre (Reversed Qualified Majority Voting, eller RQMV). Parlamentet hevder at det uten en slik klausul vil være svært vanskelig å bruke ileggelse av økonomiske sanksjoner som en reell trussel for å innføre korrigerende tiltak, og dette standpunktet støttes i prinsippet også fra Kommisjonens side.

Siden partene fortsatt er uenige på enkelte viktige punkt, valgte Europaparlamentet å gjennomføre avstemninger for de seks lovforslagene isolert. Man utsatte imidlertid voteringen over lovforslagene i sin helhet, i første omgang frem til plenumssesjonen i juli. På den måten har man unngått å avslutte behandlingen under første lesing, og man kan i prinsippet fortsette forhandlingene på overtid, med sikte på å finne en løsning i løpet av de nærmeste dagene eller ukene. Dersom man ikke skulle komme til en slik enighet vil saken måtte behandles på nytt (såkalt andre lesing) av både Rådet og Parlamentet, noe som vil kunne ta lang tid.

Stats- og regjeringssjefene i EU skulle etter planen vedta den endelige lovpakken på møtet i Det europeiske råd 24. juni. Men dersom ingenting spesielt skjer i løpet av toppmøtet, vil trilogforhandlingene fortsette, muligens helt fram til Europaparlamentets plenumssamling i Strasbourg 4. til 7. juli.

Andre saker til behandling under sesjonen:

Forberedelser til Det europeiske råd
Økonomisk styring og situasjonen i Hellas sto i fokus også under denne debatten. Fra flere hold ble det advart mot et altfor ensidig fokus på spareplaner og innsparingstiltak for grekerne, og det ble påpekt at det også må foreligge insentiver til investeringer og vekst. Kommisjonspresident José Manuel Barroso foreslo i den forbindelse å frigjøre midler fra EUs strukturfond. Samtidig ble det fra mange hold advart mot en uansvarlig holdning fra den greske opposisjonen (Ny Demokrati) og det ble rettet sterke oppfordringer til nasjonal enhet og samling om upopulære tiltak. De andre punktene på toppmøtets agenda, slik som Schengen/migrasjon og anbefaling om medlemskap for Kroatia, ble også kort berørt, uten at dette ble gjenstand for spesiell oppmerksomhet.

Ny president i sentralbanken
Parlamentet godkjente, med stort flertall, utnevnelsen av Mario Draghi til ny president i den europeiske sentralbank (ESB). Det er nå opp til Det europeiske råd å bekrefte denne utnevnelsen.

Debatt og avstemming over fremtidens landbrukspolitikk (etter 2013)
Parlamentets rapport tar til orde for å holde landbruksstøtten på samme nivå som i dag også i perioden for neste langtidsbudsjett, det vil si frem til 2020. Det bes imidlertid om tiltak som kan gjøre støtten ”grønnere” og bidra til en mer rettferdig fordeling, så vel mellom medlemsstatene som mellom ulike mottaksgrupper. Rapporten var parlamentets innspill i forkant av Kommisjonens rapport, som ventes i løpet av høsten.

Rapport om reduksjon i CO2-utslipp
Parlamentets rapport om reduksjoner i CO2-utslipp ble også debattert. I rapportutkastet til saksordfører Bas Eickhout (De grønne) tas det blant annet til orde for at Kommisjonen ensidig bør øke reduksjonsmålsettingen fra 20 til 30 prosent, noe energikommissær Günther Oettinger uttrykte relativt klar skepsis til i sitt tilsvar. Det var forventet at rapporten ville bli vedtatt med klart flertall, men på grunn av tidspress ble selve avstemmingen utsatt til sesjonen i juli.