Behov for tidligfasekapital i norsk næringsliv

*Sjekkes mot fremføring*

God morgen alle sammen,

Tusen takk til Innovasjon Norge for invitasjonen – og takk for at dere setter et veldig viktig tema på dagsorden.

Etter at jeg tiltrådte for noen uker siden har jeg fått reist litt rundt i landet – og jeg kan betro dere at noe av det jeg har hørt mest om, er behovet for tidlig-fase-kapital.

Fordi tilgang på det er viktig i den sårbare tidligfasen, og fordi tidligfasekapital er viktig for norsk verdiskapning!

 

Sånn har det vært ganske lenge: Da et av våre virkelige lokomotiver ble etablerte i 1905, trengte selv Sam Eyde økonomisk kapital – og fikk det fra Sverige.

Og som med Hydro: Mange av våre mest innovative produkter og entreprenører har blitt til ved at noen har våget å ta sjanse, og stilt kapital til rådighet.

Tidligfasekapital og -investeringer er ryggraden i økonomisk og teknologisk utvikling.

Vår jobb nå er å sørge for at fremtidens banebrytende, og potensielle storkonsern, ser dagens lys. Det kan vi bidra til gjennom tidligfinansiering.

Mange av dere har sikkert gitt et slikt bidrag allerede – eller kommer til å gjøre det.

 

Ifølge den amerikanske investoren Peter Lynch er ikke investering en vitenskap hvor man sier ”aha!” når man har svaret.

Man kommer først til ”aha!” når man ser aksjekursene firedoble seg.

Det er en risikosport å bedrive den vanskelige øvelsen med å spå fremtiden – som nettopp investering er. Men det er noen ting vi alle kan være sikre på:

• Klima- og miljøutfordringene krever at vi har et miljøperspektiv på all relevant næringsutvikling.
• Den globale etterspørselen etter energi vil øke.
• Tyngdepunktet i verdensøkonomien forskyver seg sørover og østover.
• Verdens befolkning vil fortsette å øke og vi i Vesten blir eldre.
• Og: Den teknologiske utviklingen vil fortsette å gå raskere og raskere, kunnskapsbehovet øker kraftig, og flere tar i bruk ny teknologi raskere enn før.

 

Norge har et godt utgangspunkt for å møte disse forandringene og utfordringene. Og vi må, og vi skal, gripe sjansen nå.

Økonomien ventes fortsatt å vokse inn i 2014, drevet av en høy innenlandsk etterspørsel, særlig støttet av investeringer i petroleumssektoren. Ordrebøker er fulle og rundt i det ganske land er det bra.

Norge står i en særstilling med vår høye økonomiske aktivitet.

Men så er det også slik at i forrige uke offentliggjorde NHO næringslivets forventningsbarometer.

Dette viser at norske bedriftsledere er mer bekymret for fremtiden, enn de var for bare noen måneder siden.

Flere tegn i tiden tyder på en viss nedkjøling av den høye temperaturen i norsk økonomi. Og vi skal ta på alvor de advarsler som kommer.

Regjeringen har tatt noen første, viktige grep allerede. Fordi vi vet at det som er godt for norsk næringsliv – er godt for Norge.

Målet er at vi skal beholde dagens velstandsnivå – ikke bare på kort sikt –men selvsagt også for fremtidige generasjoner.

Og i et høykostland som Norge vet vi jo hva svaret er: Vi må gjøre ting smartere. Men ikke bare det:

Når vi gjør ting smartere – når virksomheter og entreprenører bruker kunnskap på nye måter, utvikler nye produkter og løsninger, eller finner nye områder å ta i bruk kunnskapen på – så øker vi produktiviteten og verdiskapingen i Norge. Og i denne dynamikken spiller tidligfasefinansiering en nøkkelrolle.

Slik sikrer vi velferden for fremtidige generasjoner – og slik øker vi konkurransekraften – samtidig som vi bidrar til å løse fremtidens utfordringer.

Dette ligger til grunn når vi nå er i gang med å iverksette den nye regjeringens næringspolitikk.

 

Det aller viktigste for næringslivet er stabile og forutsigbare rammevilkår.

Så ingen skal være i tvil om at vi vil føre en forutsigbar og ansvarlig økonomisk politikk.

I regjeringens politiske plattform har vi prioritert åtte store satsingsområder for jobben vi skal gjøre fremover.

Blant de åtte områdene er de fire viktigste for næringslivet økt konkurransekraft, forenkling av lover, regler og krav, satsing på en mer effektiv infrastruktur og økt kunnskap.

• Vi vil vi føre en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og mulighet til å skape større verdier.
• Vi vil føre en politikk som skal gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmenneskene og for bedriftene. Vi vil at gründere, bedriftseiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier.
• Men som en helt sentral del av plattformen:
  Vi vil satse tungt på kunnskap.
  Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør 81 prosent av nasjonalformuen vår. Dette er fem ganger mer verd enn all investert kapital og petroleumsformuen.

Og gjennom en skikkelig satsing på kunnskap og kompetanse legger vi et solid fundament for fremtidig innovasjon og verdiskaping.

Alt dette; økt konkurransekraft, en enklere hverdag, utbygging av infrastruktur og satsing på kunnskap, er godt nytt for norsk næringsliv.

 

Vi skal også, og ikke minst, gjøre det lettere å starte og drive innovative virksomheter.

Dersom næringslivets innsats for forskning og innovasjon skal styrkes, kreves det et samarbeid mellom stat og næringsliv. Regjeringen vil derfor trappe opp satsingen på næringsrettet innovasjon.

I regjeringserklæringen slår vi fast at vi skal satse på, og videreutvikle, de innovasjonspolitiske tiltakene som har høyest effekt – og bruke våre ressurser der de treffer.

Derfor kommer regjeringen til:

• Å trappe opp bevilgningene til næringsrettet forskning, blant annet gjennom å styrke Skattefunn og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
• Vi vil videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon.
  De landsdekkende ordningene i IN skal prioriteres.
• Et annet virkemiddel vi vil satse på er næringsklynger.
  Gjennom budsjettet for 2014 introduserer vi det nye helhetlige klyngeprogrammet Global Centres of Expertise. Der introduseres det et nytt nivå for klynger med globale posisjoner innenfor sine verdikjeder.

 

Vi skal også gjøre det vi kan for å styrke tilgangen på tidligfasekapital.

I forrige uke meldte E24 at svenskene blar opp tre ganger så mye som Norge gjennom venturekapital.

Det kan være en sannhet med modifikasjoner:

• I en undersøkelse World Economic Forum gjennomførte i 2013 oppgis Norge å være det landet det er enklest å få lån og venturekapital i, etter Israel.
• Og statistikk fra OECD viser at tilgangen på venturekapital er på linje med land vi liker å sammenligne oss med.

Dette er et godt bakteppe, selv om vi kan være enige i at tilgangen på kompetent kapital de siste årene har vært en utfordring for unge bedrifter med vekstpotensial i Norge.

Vi skal heller ikke kaste velfungerende tiltak over bord. Det ville ikke vært en forutsigbar politikk.

• For det første; bevilgning av kapital til statens deltakelse i to nye såkornfond.
  Forvalterne av disse fondene har valgt å spesialisere seg på prosjekter innen IKT, olje og gass og fornybar energi –næringer hvor vi har gode forutsetninger å skape vekstbedrifter.
• For det andre; følge opp opprettelsen av Investinor, med formålet å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte vekstbedrifter.
• Og tilslutt; å utvikle Innovasjon Norges etablerertilskudd slik at den rettes mot bedrifter med stort verdiskapingspotensial.

 

Blant disse bedriftene finner vi blant annet it-selskapet HighSoft, som har tatt en global nisje gjennom avanserte presentasjonsløsning.

Her har ikke bare Innovasjon Norge bidratt med etablererkapital. For mange oppstartsbedrifter er kompetanse vel så viktig som kapital. Her har HighSoft dratt nytte av kompetanseprogrammene GET og TinC gjennom en større forståelse av det amerikanske teknologimarkedet.

Et kjempegodt eksempel. Fra verdensmetropolen i vest:

Bergen Bio fra Haukeland Sykehus, som driver innen biomedisin, har bare på to år vokst til 20 ansatte og har hentet inn mer enn 230 millioner kroner, hvor Investinor har bidratt med en mindre andel.

Vi ser altså lokale bedrifter gis globale muligheter og vi må berømme Innovasjon Norge, vårt viktigste innovasjonspolitiske virkemiddel.

 

Og regjeringen vil fortsette arbeidet med å utvikle tilbudet til unge innovative vekstbedrifter.

Vi skal: 

• Øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner.
• Styrke ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge
• Gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon og videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt.
• Videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon og vi skal prioritere de landsdekkende ordningene.
• Og vi skal selvfølgelig være ydmyke og lære av erfaringer andre land har høstet.

 

Vi i næringsdepartementet kommer til å reise mye rundt i landet for å lytte og lære de nærmeste månedene.

I det videre arbeidet med å utforme politikken vår, vil vi samarbeide med dere.

Men er det én ting jeg er bekymret for er det at offentlige ordninger som såkornfond og Investinor har for stor andel i tidligfase investeringer.

Vi trenger privat kapital og kompetanse for å utvikle de gode prosjektene.

En oppfordring til dere: Benytt anledningen i dag til å gi oss innspill som legger vekt på hvordan private bedre kan mobiliseres i tidlig fase enn i dag.

Vi vil være lydhøre til innspill og forslag som vil bidra til å styrke innovasjonskraften, skaperkraften og konkurransekraften i Norge.

Bare gjennom godt og målrettet samarbeid vil vi greie å gjøre Norge til et av Europas mest innovative land og skape morgendagens industrieventyr.

Takk for oppmerksomheten!