Beijing +20 – hvor er vi og veien videre

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Åpning av Kontaktkonferanse 2015 mellom sentrale myndigheter og det sivile samfunn om FN og kvinne- og likestillingsspørsmål

Tirsdag 3. februar 2015
Oslo

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen.

Jeg glad for at vi nå i fellesskap forbereder årets aller viktigste konferanse – nemlig den 59. sesjon av FNs kvinnekommisjon som finner sted i New York i mars. Kvinner står sentralt i regjeringens arbeid – både ute og hjemme. Derfor gleder jeg meg til å reise over om en drøy måned for å lede delegasjonen – og jeg er glad for å være her som en del av de viktige forberedelsene til CSW.

Mange av dere som er i salen var også til stede da BLD og UD sammen med SMK holdt informasjonsmøte om CSW i begynnelsen av januar. Det er viktig for oss å lytte til og få innspill fra sivilt samfunn og organisasjonene. Disse innspillene er svært nyttige for meg når jeg nå skal delta på kvinnekommisjonens møte. Jeg vil derfor takke dere for et fint møte med mange gode innspill.

Jeg vet at mange av dere er bekymret for at man på årets kvinnekommisjon ikke skal vedta et omfattende sluttdokument eller en ny handlingsplan. Bakgrunnen for dette er at man ikke ønsker omkamp om de prinsippene som ble nedfelt i handlingsplanen fra Beijing. Det er derfor ekstra viktig at land som Norge og organisasjonene i fellesskap fortsetter å sette jenter og kvinners rettigheter og levekår på dagsorden.

Kommisjonen skal som dere kjenner til foreta en gjennomgang av framdriften i gjennomføringen av Beijing-plattformen.

Sesjonen vil også ta opp aktuelle utfordringer som påvirker gjennomføringen av plattformen, og muligheter for å oppnå likestilling og styrking av kvinner i i det videre  arbeidet.

Beijing-plattformen slår fast at kvinners rettigheter er menneskerettigheter, og at likestilling mellom kvinner og menn er en nødvendig forutsetning for utvikling og fred.

Det er i år 20 år siden denne milepælen. FNs kvinnekommisjon gjorde opp status for framdriften av gjennomføringen for ti år siden - i 2005. Til tross for god framgang på enkelte områder var konklusjonen da at det fortsatt er et stort gap mellom globale mål og aktiviteter - og de resultater vi ser på nasjonalt nivå.

Plattformen omhandler likestilling i alle dimensjoner av livet. Ingen land har oppnådd dette.

Beijing-plattformen behandler 12 kritiske områder som særlig skal prioriteres for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Vi har plukket ut to områder hvor mangelen på likestilling er særlig tydelig, både internasjonalt og her i Norge.

Hver dag dør 800 kvinner på grunn av komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsel.

Hver time blir 50 unge kvinner smittet med HIV. Mange mangler informasjon om seksualitet og HIV, de mangler midler til å beskytte seg selv, eller de blir utsatt for seksualisert vold.

Informasjon er makt og informasjon kan være frigjørende. Det å ikke gi unge mennesker riktig informasjon om seksualitet og reproduktiv helse er det samme som å forsømme menneskerettighetene.

44%, nesten halvparten av verdens befolkning er under 25 år, og tallet er 60% i utviklingsland. Til tross for dette, er unge mennesker ofte ekskludert fra reproduktive helsetjenester, på grunn av restriktive lover, holdninger og praksis.

Vi vet at hvert år er det ca. 67 millioner jenter som gifter seg før de har fylt 18 år. I tillegg til å være et brudd på jenters rettigheter, fører slike tidlige ekteskap til tidlige svangerskap med en høy risiko for komplikasjoner og dødsfall.

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og annen kjønnsbasert vold reduserer også jenter og kvinners frihet i eget liv og retten til å bestemme over egen kropp. Det er fortsatt viktig å arbeide mot ukultur som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, både ute og hjemme.

Vi trenger å sikre at mennesker, unge og gamle, har tilgang til god, relevant og korrekt informasjon, at de har tilgang til tjenester i henhold til sine egne behov, og at de blir møtt med verdighet og uten diskriminering.

Kvinner og media er et annet viktig tema. Teknologien er i rask utvikling og vi får verden rett inn i sofaen eller på ungdomsrommet. Internett og sosiale medier skaper nye muligheter, men gir oss også nye utfordringer.

Verbal trakassering og hatefulle ytringer rettet mot kvinner er en trussel mot ytringsfriheten og et demokratisk problem. Det er en maktstrategi, en hersketeknikk, som noen mennesker benytter for å kue andre. Og jeg skjønner at det er lett å la seg presse ut av offentligheten for å slippe unna ubehaget.  

Hets og trakassering av kvinner handler om en ukultur som står i veien for likestilling, en ukultur som vi må ta tak i. Hatefulle ytringer står også i veien for demokrati og folkestyre.

Netthets, trusler og kjønnsrelatert mobbing rammer både unge og voksne jenter og kvinner. Vi ser det i kommentarfeltene i nettavisene og hos kvinnelige bloggere, i skolegårdene og på arbeidsplasser.

Hatefulle ytringer rettet mot kvinner i media er et likestillingsproblem vi står overfor også i Norge. Det er vanskelig å få oversikt over hvor omfattende dette problemet er. Vi får vite noe når kvinner som opplever dette står fram i media slik som vi har sett den siste tida, men jeg antar at dette bare er toppen av isfjellet.

Vi hører ofte at kvinnene som utsettes for hets er nærtagende og at de ikke tåler kritikk. Men det er stor forskjell på hets og konstruktiv kritikk. Trakassering skal ikke bagatelliseres. Det er skadelig for personen som blir utsatt, og det er skadelig for samfunnet. Trakassering er forbudt ved lov, og jeg oppfordrer alle som opplever det til å anmelde.  

BLD bevilget i 2014 600 000 kroner til tiltak i regi av Den nasjonale kampanjekomiteen ”Stopp hatprat på nett”. Komiteen er sammensatt av et større antall frivillige organisasjoner, blant annet Antirasistisk senter, Europeisk Ungdom, Redd Barna og Skeiv Ungdom.

Til sammen representerer organisasjonene i komiteen en bredde som vil ivareta mange ulike grupper i utviklingen av tiltaket. For vi ser at det er noen kvinner som opplever mer hets og flere alvorlige trusler og voldshendelser enn andre.

Kvinner med innvandrerbakgrunn, kvinner med funksjonsnedsettelser og lesbiske kvinner er særlig sårbare i det offentlige rom. 

Midlene er tenkt benyttet til sosiale møteplasser og informasjonsarbeid som skal støtte ungdom og grupper i samfunnet som i større grad enn andre utsettes for trakassering og diskriminering på Internett.

26. november i fjor arrangerte statsministeren og jeg en rundebordskonferanse om netthets. Om lag 60 representanter fra organisasjoner, fagmiljøer og enkeltpersoner deltok på konferansen. Vi fikk en fin dialog og mange gode innspill som regjeringen vil følge opp framover.

Vi rekker som sagt ikke å gjennomgå alle temaene i Beijing-plattformen i dag. Jeg vil likevel løfte fram en sak til som jeg vil være opptatt av under møtene under CSW: Frihet fra vold og kampen mot vold og overgrep mot kvinner og jenter verden over.  

Vold er et grunnleggende brudd på menneskerettighetene. Personer som utsettes for vold over tid frarøves i mange tilfeller sine rettigheter fordi de ikke får mulighet til ta egne valg om eget liv.

Ifølge FN opplever én av tre kvinner i verden å bli utsatt for fysisk eller seksuell vold i løpet av livet. Så mye som 35  prosent av alle kvinner har blitt slått, tvunget til sex eller blitt mishandlet på andre måter - ofte av noen hun kjenner. Dette har omfattende og langvarige konsekvenser både for kvinnene selv og samfunnet forøvrig.

Derfor har regjeringen intensivert arbeidet nasjonalt mot vold. Dette skjer blant annet gjennom en oppfølging av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner ”Et liv uten vold 2014-2017” og gjennom regjeringens nye tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og unge ”En god barndom varer livet ut” (2014-2017).

Jeg tar dette temaet med meg til New York og vil jobbe videre med det også på nasjonalt nivå. Jeg vil ta opp vold som et av de viktige kapitlene i Likestillingsmeldingen regjeringen nå jobber med. Jeg gleder meg til å legge fram denne meldingen før sommeren.

20-årsjubileet for Beijing-plattformen åpner opp for nye muligheter til å fortsette vårt engasjement for alle kvinner over hele verden. Ambisjonsnivået i Beijing-plattformen er høyt. Men over tid, og med iherdig innsats fra internasjonalt samfunn, nasjonale myndigheter og sivilt samfunn, er målene innenfor rekkevidde.

Takk for innsatsen så langt. Jeg ser frem til å jobbe videre sammen med dere mot vårt felles mål!