Gullstandarden og motkreftene - Beijing-plattformen 25 år

Sjekkes mot fremføring

Kjære medpanelister,
kvinnesaksforkjempere,
medsøstre og brødre!

Vi har mye å feire i 2020: 25 års-jubileet for Beijing-plattformen, 20 års-markering av FN-resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet, og 10 års-jubileet for UN Women. Og det på selveste internasjonale jentedagen! 

Selv om koronapandemien har ført til utsettelse av mange av de store arrangementene som var planlagt, har feiringene likevel bidratt til å sette kvinners rettigheter og likestilling på dagsorden over hele verden. Og jammen behøves det under denne pandemien, som vi har sett rammer kvinner ekstra hardt -  økonomisk, sosialt og sikkerhetsmessig.  

Vi har hørt Ingun Yssen fortelle engasjert om forhandlingene i Beijing, utfordringer og resultater.

Det står fast at Beijing-plattformen er gullstandarden for arbeidet med kvinners økonomiske, sosiale og politiske rettigheter.  Plattformen har i 25 år vært til inspirasjon for politikere, byråkrater, aktivister, kvinner og menn over hele verden.

Men plattformen er mer enn bare inspirasjon. Den er en politisk forpliktende handlingsplan, som slår fast at kvinners rettigheter er menneskerettigheter. Den slår fast at likestilling mellom kvinner og menn er en nødvendig forutsetning for utvikling og fred. Og den slår fast at likestilling skal innarbeides i all politikk og planlegging.

Sammen med FNs kvinnekonvensjon ligger Beijing-plattformen til grunn for vår nasjonale politikk og for vårt internasjonale engasjement. Løpende deltagelse på høyt politisk nivå på møtene i FNs kvinnekommisjon er et tegn på hvor høyt dette er prioritert i vår utenrikspolitikk. 

Norge rapporterer også jevnlig både til FNs kvinnediskrimineringskomite og på vår oppfølging av Beijing-plattformen, nå sist for perioden 2014-2019.  Denne rapporten gir eksempler på tiltak Norge har gjennomført de siste fem årene for å bedre jenters og kvinners situasjon på en rekke områder. Vi må også tåle å bli kritisk vurdert av dere likestillingsforkjempere som er her i kveld.  Skyggerapporter fra sivilt samfunn gir oss et nyttig korrektiv. 

Og la det ikke herske noe tvil om dette: Føringene fra plattformen er i høyeste grad levende. 

Vi ser det i bærekraftsmålene. Ikke bare i mål nummer fem om likestilling. Jenters og kvinners rettigheter og medvirkning er avgjørende for å nå alle målene, ikke minst målet om utrydding av fattigdom.

Derfor skal halvparten av den bilaterale bistanden vår ha likestilling som hoved- eller delmål.

Og derfor er likestilling et tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk. Likestilling skal alltid ivaretas i alle deler av norsk bistand.

At land tar sine forpliktelser på alvor, var tydelig under markeringen 1. oktober av Beijing +25 i FNs generalforsamling. Hele 170 land hadde meldt seg som talere – og kanskje enda viktigere, om lag 60 land var representert med sine statsledere. 

Denne store oppslutningen om markeringen av Beijing +25 i FN viser at kvinners rettigheter og likestilling tas på alvor, verden rundt. Statsminister Erna Solberg understreket at vi ikke vil nå bærekraftsmålene uten å investere i jenter og kvinner.  Mange brukte taletiden til å fortelle om til dels store framskritt for kvinner i eget land. 

I jubileumsåret står vi midt i en pandemi. En pandemi som dessverre rammer menn og kvinner ulikt. Tiltak for gjenoppbygging må ta hensyn til dette.  

 I tråd med forpliktelsene fra Beijing må vi derfor sørge for

• at kvinner inkluderes i beslutningsprosessene
• at rett til helsetjenester, inkludert seksuell og reproduktive tjenester og kvinners rettigheter ivaretas av et presset helsevesen
• at vi kjemper mot den økte volden mot kvinner som blant annet følger av lockdown
• at jenter kommer tilbake på skolen og ikke isteden giftes bort
• at økonomiske støtteordninger innrettes spesielt mot kvinner, og at de får rett og mulighet til lønnet arbeid. Ingen land kan lykkes med økonomisk gjenoppbygging dersom den kvinnelige arbeidsressursen ikke tas i bruk.

***

Pandemien har også gjort at mange modige og sannhetssøkende kvinnelige menneskerettighetsforsvarere er mer utsatt enn noen sinne. Ikke minst gjelder dette journalister og mediearbeidere. De er også vår førstelinje i kampen mot den omfattende desinformasjon og misinformasjon om pandemien.

I altfor mange land er det farlig å være kvinnelig mediearbeider. Mange opplever trakassering og seksualisert vold, både fysisk og på nett. Noen blir til og med drept, uten at gjerningsmennene må stå til rette. Det siste tiåret har ni av ti drap på journalister ikke blitt straffeforfulgt, ifølge Unesco. Dette er tragisk og fullstendig uakseptabelt. Beskyttelse av ytringsfrihet er en viktig del av norsk utenrikspolitikk. Sammen med våre partnere – bl.a. NGOer, medieorganisasjoner og Unesco -  vil Norge fortsette å jobbe for å bedre journalisters og mediearbeideres sikkerhet. Vi vil fortsette å bekjempe straffefrihet. Og vi vil fortsette å fremme mediemangfold og styrke tilgang til pålitelig informasjon.  Og det er selvsagt et krav at våre partnere benytter likestilling og sikring av kvinners rettigheter som et middel for å nå disse målene.

***

Men pandemien har ikke skylden for alt. Kvinners rettigheter ble utfordret før pandemien endret livene våre i mars. Vi har opplevd økende motstand mot de framskritt vi har gjort siden Beijing. Også fra ellers likesinnede land, som USA. Dette er del av en større trend, med økende press mot menneskerettigheter, demokrati og rettsstat. Vi ser dessverre en autoritær vending og populisme. Religiøst konservative krefter har fått større innpass når nasjonale posisjoner på kvinners rettigheter meisles ut. Disse kreftene forenes også internasjonalt.

De negative trendene er uttrykk for sterke krefter som til syvende og sist rammer jenter og kvinner i fattige land hardest. Jenter som må slutte på skolen. Kvinner som dør i barsel. Eller som har færre muligheter til å delta i yrkeslivet, politikk og samfunn.

Kvinners seksualitet og reproduktive rolle oppleves mest sensitivt og konfliktfylt. Angrepene på retten til å bestemme over egen kropp øker.

Stadig oftere blir kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter satt opp mot tradisjonelle familieverdier. Det males et bilde av vestlige verdier som presser på og truer nasjonale tradisjoner, og dermed utgjør en fare for hele samfunnsstrukturen. Denne retorikken kan være høyst effektiv på hjemmebane i mange land. Og den får konsekvenser. I mai vedtok Ungarn at landet ikke ville ratifisere Istanbul-konvensjonen om vold mot kvinner, og Polen og Tyrkia har erklært at de vurderer å trekke seg.

Vi ser at en utvidet krets er i ferd med å flytte grensene for hva som er «innafor». Ledende land gir selvtillit til andre land. Kostnaden forbundet med å bryte med etablerte normer og multilaterale spilleregler er ikke lenger like høy som den var. Dessverre.

Vi møter dette ofte internasjonale fora, som i FN-forhandlinger. Vi opplever stadig oftere kamp om etablert språk om kvinners rettigheter, også i andre sammenhenger, som slutterklæringer etter møter. Men vi ser det også i økende grad i nasjonal politikk, også her i Europa. Trendene flytter stadig nærmere oss.

***

Norge har vært, er, og skal være, en tydelig stemme mot disse kreftene.  Vi prioriterer høyt arbeidet med å beskytte etablerte normer og forhindre tilbakeslag. Dessverre bruker vi nå mye tid på å forsvare snarere enn å fremme kvinners rettigheter.

Det er viktig at Norge, sammen med andre likesinnede, forsvarer jenter og kvinners rett til selvbestemmelse, seksualundervisning, og seksuell og reproduktiv helse inkludert tilgang til prevensjon og trygg abort. Vår støtte til UN Women og UNFPA er del av dette arbeidet.  Det samme er vår Strategi mot skadelige skikker. 

Motstand og tilbakeslag gjør norsk multilateral innsats enda viktigere.

Det er viktig at FN og UN Women har tilstrekkelig finansiering til sitt normative arbeid. Vi må sikre at hele FN-systemet fremmer og beskytter kvinner og jenters rettigheter, også i FNs fredsoperasjoner.

For globale normer og omforente resolusjoner er ikke bare ord og tomme tekster. Disse ordene betyr noe.

Som medlem i FNs sikkehetsråd fra 2021, er kvinner, fred og sikkerhet en hovedprioritering. Vi vil bruke vår erfaring og kompetanse på dette området i alle saker på rådets dagsorden. KFS er en av fire norske hovedprioriteringer i rådet.

Det er viktig for oss å ha gode partnere – som dere som er tilstede i her dag. 

Vi har fortsatt majoriteten av land med oss. Under Beijing+25-markeringen i FNs generalforsamling, var det mange, inkludert FNs generalsekretær, som tok til orde for å «push back the push backs». 

Og vi vil fortsette å jobbe aktivt med å bygge nye og brede allianser, på tvers av regionene. Et eksempel er Nexus-initiativet, som ble etablert i 2018 for å motarbeide det økende presset mot SRHR. Et fellesinnlegg under Beijing+25 markeringen i generalforsamlingen samlet underskrifter fra hele 82 land.

For det er bred støtte for kvinners rettigheter, også SRHR, i alle regioner. Men vi må arbeide smartere. Vi må bryte forestillingen om at dette handler om vestlige verdier. Likestilling er et viktig bidrag til utvikling i alle land. Et arbeid som vil bli enda viktigere når samfunn skal gjenoppbygges etter pandemien. 

Ambassadene våre spiller en viktig rolle i dette arbeidet. De har dialog med myndigheter og sivilt samfunn, de er både lyttepost, dialogpartner og påvirkningsagenter. 

Media har flere roller å spille.  Dere er viktige for å sette søkelyset på diskriminering mot kvinner, og holde myndigheter ansvarlige for sine forpliktelser. Dere kan bidra til å tette gapet mellom FNs resolusjon og virkeligheten for kvinner verden rundt. Media er også en viktig plattform hvor kvinner får uttrykke seg, og dere forteller kvinners historier på en etisk forsvarlig måte.  Slik bidrar dere til å styrke kvinners rettigheter.

Samspillet med sivilt samfunn er uvurderlig – i Norge, internasjonalt og i land der vi er representert. Sivilt samfunn er helt avgjørende for å beskytte kvinners rettigheter mot tilbakeslag.

Kvinneorganisasjoner gir jenter og kvinner en plattform, forsvarer rettigheter, setter søkelys på kvinners situasjon, og dere er en viktig pressgruppe.  Vi trenger de utfordringene dere gir oss.

Så la meg avslutte med å si at jeg ser fram til fortsatt godt samarbeid med dere. Inkludert om Beijing+25, og forsvaret av denne gullstandarden.

Takk for meg.

***

Arrangementet ble streamet på Youtube.