Norsk bistand skal bekjempe fattigdom

Norge deltok aktivt i utformingen av FNs globale bærekraftsmål i fjor hvor nettopp bekjempelse av fattigdom står øverst på agendaen. Sammen med Ghanas president leder statsministeren FNs generalsekretærs gruppe som skal sikre oppfølging av bærekraftsmålene.

Regjeringen økte bistandsbudsjettet for 2016 med 4,3 milliarder - til 37,3 milliarder. Dette utgjør om lag 1,1 prosent av BNI og plasserer Norge i verdenstoppen når det gjelder bistand per innbygger. Det er riktig som Fossland påpeker at deler av dette beløpet går til å dekke flyktningutgifter i Norge. Men vi har fortsatt over 30 milliarder kroner til å bekjempe fattigdom, lindre nød og bidra til utvikling i noen av verdens mest sårbare og fattige land. Ingen land gir mer bistand per innbygger enn Luxembourg og Norge.

Vi må være realistiske. Norske bistandskroner kan ikke alene forhindre fattigdom. Bistand utgjør en forsvinnende liten andel av alle kapitalstrømmer til utviklingsland. Bistand kan fungere som en katalysator, men bistand alene kan aldri utrydde fattigdom og nød.

Ifølge Verdensbanken trenger Afrika og Asia 600 millioner nye arbeidsplasser innen 2020. Når jeg møter politikerkolleger og representanter for sivilt samfunn i våre samarbeidsland, er det sjelden de ber om mer bistand. Det de ønsker seg er hjelp til næringsutvikling, handel, investeringer og kunnskapsoverføring. Næringsutvikling og utdanning er derfor to av hovedprioriteringene for norsk utviklingspolitikk.

Onsdag 18. mai deltok utenriksministeren sammen med sin danske kollega på lanseringen av Nordic Microfinance Initiative. Dette er et nytt nordisk samarbeid mellom norske private investorer og de norske og danske statlige investeringsfondene Norfund og IFU. Det samlede kapitaltilskuddet er i første omgang på rundt 700 millioner kroner.

Ved å gi fattige mennesker muligheten til å spare, låne, kjøpe og investere, vil NMI bidra til det første og mest ambisiøse bærekraftsmålet - å utrydde fattigdom.

Det er misvisende å påstå at bistandspolitikken er rettet spesielt inn mot å forhindre migrasjon og terror.

Regjeringen er opptatt av å gjøre det vi kan for å bidra til stabilitet i utsatte områder. Men dette betyr ikke at vi er mindre opptatt av fattigdomsbekjempelse.