Bekymret for digitalt klasseskille

Det er store forskjeller i lærernes digitale kompetanse, opplæringen elevene får i digitale verktøy og elevenes tilgang til digitale ressurser. Det kan påvirke eksamensresultater, viser ny rapport. – Vi skal ikke ha en skole med digitale klasseskiller. Vi skal ha en skole der alle elevene lærer å bruke og beherske digitale verktøy, og får mulighet til å lykkes, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet.

Forskere ved Fafo og OsloMet har evaluert matematikkeksamen for 10. trinn i 2018. I en ny rapport konkluderer de med at eksamenen i all hovedsak framstår som både god og rettferdig, men de finner samtidig store forskjeller i elevenes bruk av digitale verktøy i matematikkfaget. Dette mener de kan påvirke eksamensresultatene.

Blant funnene i rapporten:

  • Forskerne påpeker at det går et tydelig digitalt skille mellom elevene som behersker og bruker disse verktøyene, og de som ikke har fått denne opplæringen. Dermed har elever som behersker digitale verktøy som for eksempel regneark og digital graftegner et fortrinn ved eksamen i matematikk.
  • Opplæringen som elevene får i bruk av digitale verktøy varierer med lærernes digitale kompetanse, men flertallet av lærerne har fått lite opplæring og ønsker seg mer: Halvparten av lærerne i undersøkelsen oppgir at de kun har fått 5 timer eller mindre opplæring i bruk av digitale verktøy. 27 prosent har fått mellom seks og ti timers opplæring.
  • Det er også forskjeller i elevenes tilgang til digitale verktøy på skolen og hjemme, og hvorvidt skolene prioriterer bruk av digitale verktøy i undervisningen.
  • Resultatet blir at elevene er svært ulikt forberedt til eksamen når det gjelder digitale verktøy. Hjelpemidlene vil være tilgjengelige for alle på eksamensdagen, men mange elever vil ikke kunne benytte seg av dem.

Ber kommunene styrke lærernes kompetanse

Forskerne vil ikke konkludere i hvilken grad de digitale fortrinnene påvirker resultatene av årets eksamen, men mener det er sannsynlig at det har hatt betydning, også for karakterene som er gitt. "I så tilfelle kan vi ikke si at årets eksamen var fullt ut rettferdig", skriver forskerne.

Statssekretær Sjøberg påpeker at dagens læreplaner er tydelige på at elevene skal bruke og beherske digitale verktøy i matematikk. Med de nye læreplanene som kommer i 2020 blir den digitale delen av matematikkfaget forsterket, og programmering kommer inn.

– Vi må ta disse funnene alvorlig. Kommunene og andre skoleeiere må sørge for at matematikklærerne og de som jobber i skolen vet hvordan de bruke digitale ressurser for å støtte elevenes læringsprosesser. Det finnes flere ordninger de kan benytte seg av, blant annet har vi ordningen med desentralisert kompetanseutvikling. Vi har også en satsing på videreutdanning som gir lærere mulighet til å fordype seg i digitale verktøy i matematikkundervisningen, sier Sjøberg.

Fakta om rapporten

  • Rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget knyttet til Kunnskapsdepartementets strategi «Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019).
  • Det er Fafo i samarbeid med OsloMet som har hatt evalueringsoppdraget.
  • Evalueringen består av tre delrapporter, og den skal foregå i perioden 2017 til og med 2019.
  • I år har forskerne sett spesielt på hvorvidt eksamenskandidatene har fått likeverdig opplæring i bruk av digitale verktøy. Å kunne bruke digitale verktøy som f.eks. regneark, digital graftegner, CAS (Computer Algebra System) og dynamiske geometriprogram er avgjørende for at kandidatene skal ha de samme forutsetningene for å løse eksamensoppgavene.
  • Forskerne har hatt spørreundersøkelser blant lærere, og intervjuet elever, lærere og sensorer.
  • Les rapporten.

Fakta om regjeringens satsing på et digitalt løft i skolen

  • I 2017 etablerte regjeringen ordningen med desentralisert kompetanseutvikling. Den foreslås styrket i 2019 til totalt 230 millioner kroner. Med ordningen kan kommuner som trenger å styrke sin digitale kompetanse samarbeide med universiteter og høyskoler om dette. Det kan for eksempel skje ved at universiteter eller høyskoler bidrar med faglig innhold i det lokale utviklingsarbeidet.
  • Med satsing på videreutdanning har 27 000 lærere fått tilbud om videreutdanning innenfor ulike fag siden 2014. Det gir lærere blant annet mulighet til å fordype seg i tema som digitale verktøy i matematikkundervisningen, programmering og profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere. I år er det innvilget omlag 2200 søknader om videreutdanning i matematikk, profesjonsfaglig digital kompetanse og programmering.
  • Regjeringen arbeider med å fornye innholdet i skolen. Nye og fremtidsrettede læreplaner vil fra 2020 styrke elevenes digitale ferdigheter.
  • Gjennom den 5-årige satsingen Den teknologiske skolesekken settes det til sammen av 90 millioner kroner årlig i fem år. Satsingen bidrar til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning, programmering og tilgang til gode digitale læremidler.
Til toppen