Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Innlegg i NRK Ytring 28. juli 2020:

Bekymret for sjøfolkene

Vi er helt enige i at det er utfordrende at sjøfolk går i månedsvis uten å komme seg hjem. Norge står på internasjonalt for at sjøfartsnasjoner over hele verden skal respektere reglene for mannskapsbytte.

Korona-pandemien har utløst de mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig, både i Norge og internasjonalt. Blant gruppene som er rammet når landegrenser er stengt ned og karanteneregler innført, er sjøfolkene.

Som følge av epidemien befinner vi oss nå i en situasjon der rundt 250.000 sjøfolk globalt venter på å mønstre av. Like mange venter på å komme seg ut på jobb. Dette er en økning på 50.000 fra forrige måned, og er altså en endring til det verre. Mange sjøfolk har allerede stått flere måneder utover kontrakten. Tallene gjelder for sjøfolk over hele verden, og ikke bare norske sjøfolk. Men Norge er i dag verdens syvende største sjøfartsnasjon målt i antall skip i handelsflåten.

Sjøfolkene er en viktig gruppe med arbeidsfolk, fordi nesten 80 prosent av transporten av varer som fraktes over hele verden går med skip. Skal varene komme frem, er vi avhengig av at skipsfarten fortsetter å gå. Og skal vi holde skipsfarten gående, er vi avhengig av å bytte mannskap og at mannskapsbytter fungerer over tid. Uten mannskapsbytter vil skipsfarten kunne stanse opp, og føre til at de globale forsyningslinjene av varer bryter sammen.

Dette er en svært vanskelig situasjon, både for dem som ikke kommer seg av skipene, og for dem som står uten inntekter og venter på å komme ut på jobb.

Helt siden korona-pandemien traff oss i mars, har norske myndigheter satt inn tiltak for skipsfarten og sjøfolkene. I Norge ble sjøfolk raskt utpekt som "samfunnskritisk personell" og ble unntatt fra karantene. Dette ble gjort for at skipene skulle få foretatt manskapsbytter. Etter kort tid fungerte mannskapsbytter bra i norske havner. 

FNs sjøfartsorganisasjon IMO har egne retningslinjer for mannskapsbytte, men mange land har dessverre ikke fulgt opp disse i praksis og har fortsatt svært omfattende regler for mannskapsbytter. Dette har ført til at det er begrenset hvor mange mannskapsbytter som kan gjennomføres i utenlandske havner. Mangelen på flytilbud i korona-perioden gjør det dessuten ekstra vanskelig å gjennomføre disse byttene. 

Fra norsk side legges det nå ned store ressurser for å bidra til at internasjonal skipsfart kan gjennomføre sine mannskapsbytter. Vi har et nært samarbeid med Rederiforbundet og andre i næringen her hjemme. Våre utenriksstasjoner spiller en viktig rolle, både for å bistå norske rederier i enkeltsaker og for å skape bedre forståelse hos andre lands myndigheter om det kritiske behovet for mannskapsbytter.

Norge følger FNs regler for mannskapsbytte, og vi benytter enhver anledning til å formidle norsk politikk overfor viktige sjøfartsnasjoner. Utenriksministeren tar dette opp direkte med sine kollegaer i land der mannskapsstyrke er et problem, og inviterte nylig til et møte med utvalgte lands ambassader for å diskutere mannskapsbyttesituasjonen. Næringsministeren deltok 9. juli på et maritimt toppmøte arrangert av den britiske transportministeren der 19 land, FNs sjøfartsorganisasjon IMO og en rekke internasjonale organisasjoner deltok. Formålet var å diskutere mannskapsbytter og behovet for å finne løsninger. Norge sluttet seg til felleserklæringen fra møtet. 

Vi vil sammen med andre sjøfartsnasjoner fortsette å opprettholde trykket for å finne løsninger. Men dette er krevende i en tid der smittetallene globalt fortsetter å øke. Samtidig er det avgjørende å finne raske og pragmatiske løsninger for mannskapsbytter i mange land, som samtidig ivaretar nødvendige smittevernhensyn. Dette arbeidet har hatt, og vil fortsette å ha, svært høy prioritet.

Til toppen