Ber om innspill til neste forskningsprogram

Europakommisjonen har startet arbeidet med en helhetlig satsing på forskning og innovasjon som skal ta over etter det pågående sjuende rammeprogram for forskning i 2014. Dette vil kunne innebære store endringer. Alle kan komme med innspill i en nettbasert høring som er åpen til 20. mai. Forskningsråd Erik Yssen rapporterer.

Kommisjonen la 9. februar frem en grønnbok om et nytt, felles strategisk rammeverk for finansiering av forskning og innovasjon i EU: ”GREEN PAPER - From Challenges to Opportunities: Towards a Common Strategic Framework for EU Research and Innovation Funding”. Et slikt felles rammeverk er tenkt å dekke rammeprogrammet for forskning, rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT). Kommisjonen starter nå opp konsultasjoner om den fremtidige forsknings- og innovasjonssatsingen i EU på bakgrunn av grønnboken. Medlemsland, Europaparlamentet og andre land oppfordres til å fremme diskusjon blant egne interessenter. Konsultasjonene vil avsluttes 10. juni 2011. En nettbasert løsning for innspill vil være åpen til 20. mai 2011. Kommisjonen vil også lansere en navnekonkurranse for det nye rammeverket.

Kommisjonen vil i henhold til grønnboken legge frem sitt formelle forslag til et felles, strategisk rammeverk for EUs finansiering av forskning og innovasjon mot slutten av 2011. Det er for tiden uklart om dette rammeverket – Common Strategic Framework (CSF) - vil inneholde forslag til nye EU-programmer som nevnt over eller erstatte disse. Endringer og sammenslåinger kan være aktuelt. Kommisjonen vil innen 1. juli 2011 også legge frem forslag til langtidsbudsjett for EU. Den videre satsingen på forskning og innovasjon vil inngå i budsjettforslaget. Forslaget vil gi en innledende idé om den økonomiske rammen for CSF. Forsknings- og innovasjonskommissær Maire Geoghean-Quinn er hovedansvarlig for grønnboken, som imidlertid er utarbeidet i et samarbeid med seks andre kommissærer med et ansvar for forskning og innovasjon (Kallas, Kroes, Tajani, Vassiliou, Potocnik og Oettinger).

Bakgrunn
Grønnboken fremholder at den videre satsingen på forskning og innovasjon er avgjørende for at målene i EUs nye vekststrategi, Europa 2020, skal nås. Flaggskipet ”Innovation Union” i Europa 2020 etablerer et strategisk rammeverk for hvordan dette skal skje. Den videre forsknings- og innovasjonssatsingen må i følge grønnboken bidra til at målene i Europa 2020 og innovasjonsunionen nås. I grønnboken vises det også til at Rådet har lagt vekt på at nye EU-programmer innenfor forskning og innovasjon må fokusere mer på prioriteringer i Europa 2020, samfunnsmessige utfordringer, nøkkelteknologier, samarbeidsprosjekter og industristyrt forskning, forenkling i og av instrumenter for finansiering av forskning og innovasjon, raskere markedsintroduksjon og en ytterligere styrking av fremragende forskning.

Ambisjoner
Grønnboken viser til at store utfordringer krever innovative løsninger. Konkret pekes det blant annet på behovet for vekst og økt sysselsetting, utfordringer knyttet til klimaendringer og en overgang til et lavutslippssamfunn, demografiske endringer og den globale konkurransen.  Europa må i henhold til grønnboken styrke seg vesentlig innenfor forskning og innovasjon for å kunne møte utfordringene.

Grønnboken legger vekt på å øke effektiviteten i bruken av forsknings- og innovasjonsmidlene. Duplikasjon og overlapp i de europeiske forsknings- og innovasjonssatsingene må i følge grønnboken reduseres, og det må fokuseres mer på utfordringer og hvilke resultater som skal oppnås. Næringslivets investeringer i forskning og innovasjon er en hovedsvakhet og må styrkes. Videre må den fremragende forskningen styrkes med sikte på å øke antallet vitenskapelige gjennombrudd. En mer integrert tilnærming hva gjelder forskning og innovasjon vil - i henhold til grønnboken - kunne styrke Europa hva gjelder innovasjon. Et hovedpoeng i grønnboken er at EUs instrumenter innenfor forskning og innovasjon må virke bedre sammen innenfor et felles strategisk rammeverk. Grønnboken understreker at det blant annet ligger et potensial for forenkling i et slikt felles rammeverk, som for eksempel et felles sett med regler for ulike EU-instrumenter.

Et hovedspørsmål blir hva som kan/bør ligge i et felles rammeverk eller en samordning mellom de tre hovedaktivitetene (rammeprogrammet for forskning, CIP og EIT). Her synes utfallet noe åpent på bakgrunn av grønnboken. En minimumsløsning synes å kunne være samstemte mål og delte strategiske målsettinger for de neste EU-programmene.

Grønnboken omtaler i tillegg til de tre programmene også samhørighetspolitikken/strukturfondene. Det er her primært fokus på hvordan et felles rammeverk for de tre førstnevnte programmene/satsingene kan og bør relatere til strukturfondene. Koblinger til utdanningsprogrammene fremheves også, men drøftes ikke nærmere i grønnboken. Behov for innovasjon innenfor landbrukssektoren nevnes særskilt, og betydningen også av ikke-teknologisk innovasjon understrekes. Grønnboken løfter for øvrig frem enkelte problemstillinger fra tidligere evalueringer med mer knyttet til EU-programmene. Behovet for å styrke deltakelsen av kvinnelige forskere og deltakelsen fra EUs nye medlemsland i EU-programmene er blant annet omtalt.

Konsultasjonene
Grønnboken reiser 24 problemstillinger/spørsmål under fire hovedoverskrifter (som trolig også vil kunne gjenfinnes i det formelle forslaget fra Kommisjonen til nytt rammeverk senere i år):

  • Samarbeid for å nå målene i Europa 2020, blant annet et felles rammeverk for alle EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer, optimal bruk av støttemidler langs hele innovasjonskjeden og forholdet mellom nasjonale programmer og EUs instrumenter, herunder støtte fra EU til fellesprogrammer (Joint Programming Initiatives) mellom grupper av land.
  • Møte store samfunnsmessige utfordringer, bl.a. balansen mellom ”fri” forskning og politiske prioriteringer for forskningen for å møte de store samfunnsutfordringene og sterkere involvering av borgerne og det sivile samfunnet.
  • Styrke konkurransekraft, blant annet behovet for en bred tilnærming til innovasjon, styrket deltakelse fra næringslivet og små og mellomstore bedrifter (SMB) i EU-programmene, tilgang på kapital og regler for intellektuelle rettigheter i EU-finansierte prosjekter.
  • Styrke den vitenskapelige basen og det europeiske forskningsområdet (ERA), blant annet styrking av ERC, EU-støtte til forskningsinfrastruktur, tiltak i EU-programmene for å ferdigstille det europeiske forskningsområdet (European Research Area (ERA)) innen 2014 og prioriterte områder for internasjonalt samarbeid.           

Grønnboken varsler at kommunikasjonsstrategien knyttet til EUs forsknings- og innovasjonssatsing vil styrkes. Nytten for det allmenne publikum skal komme mer i fokus og synliggjøres. Som nevnt innledningsvis vil altså Kommisjonen i parallell med konsultasjonene om det nye rammeverket gjennomføre en konkurranse for å finne et navn på det nye rammeverket.