Beredskapen i nord

Godt samarbeid er avgjørende innen beredskap og det første man erfarer under øvelser: Henger ikke de ulike delene sammen, fungerer det ikke.

Å gjennomføre en stor øvelse som Øvelse Nord er å stille seg de samme spørsmålene som jeg i min jobb som beredskapsminister må stille meg hver dag: Hvilke ledd må fungere for at beredskapen som helhet skal fungere? Er ansvar og myndighet avklart, og har det enkelte det de trenger? Å sørge for at Norge er rustet til å håndtere fremtidige hendelser og kriser er høyt prioritert av regjeringen. Men for å lykkes er vi avhengig av et godt samarbeid mellom alle beredskapsaktørene.

Et avgjørende ledd innen norsk beredskap er redningstjenesten, som i dag er et godt fungerende samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører. I dag opplever Hovedredningssentralen Nord-Norge sjøtrafikk opp til 82 grader nord, som er et godt stykke nord for Svalbard. God kommunikasjon er avgjørende i alle redningsaksjoner. Som en følge av dette har Regjeringen igangsatt et stort prosjekt for full satellittkommunikasjon i Nordområdene.

På Svalbard har det de senere år skjedd en betydelig styrking av rednings- og beredskapsområdet. Nye helikoptre, nytt tjenestefartøy med økt seilingssesong og forebyggende tiltak som statlig lostjeneste og innføring av havne- og farvannslov. Redningsaksjoner over hav og med store avstander er avhengige av gode redningshelikoptre. Dagens Sea King har vist seg å være svært pålitelige, men begynner å bli gamle og umoderne. I 2013 undertegnet vi kontrakt på 16 nye helikoptre, som nå har begynt å ankomme Norge. Dette er en milepæl innen norsk beredskap. Anskaffelsen vil vesentlig forbedre vår evne til søk og redning i Norge, og muligheten til transport av nasjonale ressurser ved store hendelser.

Justis- og beredskapsdepartementet har den siste tiden mottatt flere henvendelser knyttet til helikopterberedskapen i Nord-Norge. Vi følger situasjonen nøye. Men vi føler oss trygge på at vi i tiden frem til de nye helikoptrene er innfaset vil gi innbyggerne i nord like god redningshelikopterberedskap som vi har i dag. God beredskap avhenger også av en nødmeldingstjeneste som gir folk rask og god hjelp i nødsituasjoner. Uansett hvem, hvor og når - folk forventer en nødmeldingstjeneste som alltid er tilgjengelig. Folk har også en forventning om at nødetatene snakker sammen. Man skal ikke være nødt til å ringe først brannvesenet og så politiet og så ambulansen.

I Bodø har man gått foran når det gjelder samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler skal reduseres fra 19 til 12. At vi har de samme geografiske grensene mellom politidistriktene og 110- regionene gir både praktiske og beredskapsmessige fordeler. Bodø er en av tre byer som har gjennomført samlokalisering. Tre nye byer står for tur.

Politiet er et avgjørende ledd i beredskapskjeden. Reformen politiet nå går gjennom vil gi oss et enda mer tilgjengelig og effektivt politi. Og jeg er også sikker på at det vil gagne norsk beredskap. Bryter kommunikasjonen sammen, bryter beredskapen sammen. Et landsdekkende Nødnett er et av de største løftene vi har gjort innen samfunnssikkerhet og beredskap. Nødnett gir oss et unikt verktøy til å dele informasjon på tvers. Jeg er glad for de gode tilbakemeldingene. Sivilforsvaret viktigste oppgave er å beskytte sivilbefolkningen. For å øke Sivilforsvarets forsterkningsevne ved store kompliserte hendelser har det blitt tilført seks mobile forsterkningsenheter. To av dem er plassert i Nord-Norge, og den siste ble etablert i Bodø i februar i år.

Regjeringen har i de senere år styrket Sivilforsvaret med blant annet nytt utstyr. For 2018 er det bevilget nærmere 23 millioner kroner til anskaffelse av nytt utstyr og til ny godgjøringsordning for tjeneste i Sivilforsvaret. Kommunene skal ha profesjonelle og slagkraftige brann- og redningsvesen. Dette skal regjeringen legge til rette for. Ett av tiltakene er å styrke brannutdanningen.

Arbeidet med å etablere en ny fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell er godt i gang. Arbeidet med å styrke norsk beredskap må fortsette. Det er ingenting som tyder på at vi kan lene oss tilbake og si at vi er godt nok forberedt. Heldigvis er det en økt bevissthet i hele befolkningen om betydningen av god beredskap. Det gjør jobbe litt enklere for oss som arbeider med beredskap hver dag.