Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Beredskapskonferansen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen innledet under Beredskapskonferansen 2012 i Tromsø, 14. juni, der hun snakket om BarentsWatch.

Sjekk mot framføring

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen til beredskapskonferansen 2012. Med mer fokus på aktivitet i nordområdene er Tromsø et naturlig sted å holde konferansen. 

Tromsø by preges av forsknings- og næringsaktivitet som er viktig for hele regionen, og kan derfor kalles en dynamo for nordområdene. Og det var her Utenriksministeren og jeg nylig lanserte pionerprosjektet BarentsWatch. 

Jeg er blitt bedt om å snakke om BarentsWatch i dag også, og det gjør jeg mer enn gjerne. Det er få tiltak som vil kunne få en like stor nytte for det praktiske arbeidet vi som nasjon gjør til sjøs, som Barents Watch.

For første gang får vi samlet den fremste og mest oppdaterte kunnskapen fra en lang rekke etater og institusjoner på ett sted – tilgjengelig for alle. 

Værforhold, skipstrafikk, havneforhold, fiskebestander, seismikk, oljeaktivitet, havbruk. Dette er noe av det som ligger i BarentsWatch. Til sammen gir det oss det mest komplette øyeblikksbildet vi har hatt av våre store hav, med all den aktiviteten som foregår der. 

For ikke la navnet bedra. Det er ikke bare informasjon om Barentshavet i BarentsWatch. Alle norske havområder vil inngå i systemet, og det vil også være mulig å få noen typer data fra havområdene som grenser til vår økonomiske sone. 

Hva er BW?

Som havnasjon har vi bokstavlig talt et stort forvalteransvar, med et sjøareal som er sju ganger større enn landarealet. Men for å forvalte miljøet og ressursene på en god måte må vi ha den til enhver tid beste kunnskapen.

Derfor har Norge investert mye i å bygge opp kunnskap om livet i havet, og om hvordan menneskene bruker havet og ressursene der. Det er denne kunnskapen som nå gjøres bedre tilgjengelig gjennom BarentsWatch. 

Dette er et konkret resultat av regjeringas nordområdestrategi. Og i årene framover vil vi ha et økende behov for god kunnskap. Det er ikke bare Norges øyne som er rettet mot våre hav, særlig i nordområdene.

Også en økende internasjonal interesse viser oss at vi her oppe må være godt forberedte, og vi må være ledende på kunnskap dersom vi skal utvikle næringene våre, passe på miljøet og ha legitimitet i forvaltninga av disse områdene. 

Hvem står bak BW?

Akkurat nå er BarentsWatch fremdeles i startgropa. Det vi har vil bli bygd ut til å romme mye mer. Men allerede nå kan vi slå fast at dette er et unikt samarbeid mellom nærmere 30 etater og forskningsinstitutter. Det gir oss en ny måte å dele informasjon på. For første gang får vi en felles port inn til data og informasjon som alle disse bidragsyterne samlet sett har. 

Der våre fremste fagfolk før satt på hver sin tue med sin kunnskap, kan vi nå gå til ett sted og finne denne kunnskapen. Det gir helt nye muligheter.

Til den første versjonen har seks etater levert data, men BarentsWatch bygges ut fortløpende og vil stadig inkludere mer informasjon. BarentsWatch viser med andre ord tverrfaglighet i praksis. Åtte departementer er aktivt med i arbeidet, og det sikrer tilgang på data fra en rekke statlige etater og forskningsinstitutter. 

Hvilken informasjon finner vi på BW?

Hva slags informasjon kan vi finne her? Vi vil ikke bare finne data om fisk, skalldyr og havmiljøet, det vil også være en god inngang til å få oversikt over hvordan vi bruker de enorme havområdene våre. 

Aktiviteten til sjøs påvirker havmiljøet, men nå kan vi i større grad se hvordan. Det vil legges ut data om oljeaktivitet og seismikk, skipstrafikk, fiskeriaktivitet, havbruk og mye mer.

Denne informasjonen kan sammenstilles, legges lag på lag og gi oss en ny og bedre oversikt. Vi klarer nå å gjøre data i form av kart fra mange institusjoner tilgjengelig på samme plattform.

Det positive er at en felles plattform sikrer at forskjellig informasjon kan sees i sammenheng. Tanken er at forvaltning, forskere og allmennhet skal få enkel tilgang til den samlede informasjonen som finnes.

BarentsWatch skal altså vise bredden i den kunnskapen som finnes. Vi vil finne både ”sanntidsdata” og historiske data. Sanntidsdata viser det som skjer akkurat nå. For eksempel værforhold, bølger og skipstrafikk. 

Historiske data kan være tidsserier av vær, temperatur, utbredelse av fiskeslag, fiskefelt, overvåkingsdata og skipstrafikk, og viser utviklinga over tid. BarentsWatch vil gi spennende muligheter for nye koblinger av eksisterende data. 

Alt på ett sted – men ikke alt for alle

BarentsWatch inngår også i regjeringas digitaliseringsprogram. Programmet er etablert for å gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og for å sikre en mer effektiv bruk av offentlige ressurser. Jeg er sikker på at BarentsWatch vil bidra til å realisere målsettinga i digitaliseringsprogrammet. 

Men om målet er å gjøre mest mulig informasjon tilgjengelig også for publikum, kan ikke alle data gjøres tilgjengelig for alle.

Lovverket inneholder flere regelverk som må vurderes opp mot de dataene som skal deles. Vi må alltid sikre at informasjonsutveksling og deling av data foregår innenfor de juridiske rammene som lovverket setter. Noen typer data vil sannsynligvis alltid måtte forbli adgangsbegrenset. 

Hvordan bidrar BW til bedre beredskap?

Vi er i ferd med å utvikle tjenester til en lukket del av BarentsWatch. En av de planlagte tjenestene skal nettopp bidra til å lette og effektivisere arbeidet ved søk- og redningsaksjoner. 

Som dere vet er det ved slike aksjoner avgjørende med rask og riktig informasjon – som tilgang til fartøysinformasjon, både fra havarist og eventuelle fartøy som befinner seg i nærheten og som kan bistå under operasjonen. 

Hvordan vil BarentsWatch hjelpe? Bare tenk på følgende; I dag benytter Hovedredningssentralene informasjon fra rundt 20 ulike kilder, både private og offentlige. I tillegg benyttes grafisk informasjon som i dag beregnes og plottes manuelt.

Med BarentsWatch kan man koble all informasjonen via en plattform – og sparer dermed tid samtidig som man får et mer komplett bilde.

Kystverket er allerede en viktig bidragsyter når det gjelder ulike typer informasjon under en søk- og redningsaksjon, som f. eks. ankomst- og avgangsmeldinger for skip som seiler i norske farvann, samt skipssporingssystemer som AIS (Automatic Identification System) og LRIT (Long Range Identification and Tracking). 

Målet er at den planlagte tjenesten skal forbedre informasjonsutvekslinga mellom Kystverket og Hovedredningssentralene under ulykker til sjøs. 

Hovedredningssentralene får da automatisk tilgang til data fra Kystverket inn i sine egne informasjonssystemer. 

Det vil si direkte tilgang på opplysninger om identitet på skipet, om besetning (og passasjerer når disse opplysningene foreligger), type last og raskere verifisering av fartøyets posisjon. 

Viktig informasjon vil derfor komme raskere til Hovedredningssentralene under en nødssituasjon, samt at tallet på informasjonskilder blir redusert og at arbeidsbyrden derfor blir lettere. 

I tillegg håper jeg at et slikt informasjonssystem vil bidra til økt samspill under operasjons- og aksjonskoordinering og smidigere overgang fra livreddende fase til fasen som omhandler bekjempelse av akutt forurensning. 

Vi må også innse at selv om ulike etater er gode på noe, er ikke alle gode på alt eller har ressurser til å takle alle situasjoner alene. 

Ingen etat i Norge med maritimt forvaltningsansvar har i dag tilstrekkelige egne ressurser til å håndtere alle situasjoner. I redningstjenesten er samvirkeprinsippet godt etablert, der både offentlige, frivillige og private ressurser egnet for redningstjeneste, blir benyttet i en felles innsats for å redde menneskeliv. 

Dette prinsippet kan også andre etater benytte seg av, og det vil være en stor foredel at relevante ressurser blir registrert i et ressursregister som er tilgjengelig for alle etatene. 

I den lukkede delen av BarentsWatch planlegges det på sikt å etablere et felles ressursregister hvor de ulike etatene registrerer sine egne ressurser, et register som vil kunne integreres i eksisterende beslutningssystemer. 

Det vil kunne bli utviklet tjenester som gir dynamisk oppdatering av posisjonen til mobile ressurser, og som for eksempel beregner hvilke fartøy som raskest vil kunne nå fram til et aksjonsområde. Ressursregisteret vil kunne bidra til hurtigere responstid som kan redde menneskeliv, forhindre forurensning og skade på materiell.  

BW i det store bildet av Norge som verdens fremste sjømatnasjon

Som fiskeri- og kystminister er jeg opptatt av at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Men for at vi skal lykkes med det, må vi også ha verdens reineste kyst. Vi vet at konsekvensene av utslipp kan være alvorlige. Mange av artene og naturtypene i norske kyst- og havområder er sårbare for akutt forurensing. 

Akutt forurensing kan også true næringsvirksomhet som havbruk og turisme. Et stort oljeutslipp kan få store negative effekter på fiskebestander og sjømatnæring. Det er med andre ord ikke vanskelig å forstå at det er viktig å ta vare på naturen langs kysten og i havet, og at en solid beredskap mot akutt forurensing er en av nøklene til å lykkes.

Hovedmålet til regjeringa er først og fremst å redusere risikoen for ulykker. Lykkes vi med å forebygge ulykker, sparer vi menneskeliv og miljø. Opprydningsarbeid etter større oljeforurensing tar langt tid og krever mye ressurser. Det lønner seg derfor å bruke krefter på godt forebyggende arbeid. 

Andre eksempler på gode forebyggende tiltak

Eksempler på gode forebyggende tiltak er for det første Vardø trafikksentral. Overvåkingssystemene som trafikksentralen bruker, er blitt langt bedre i de siste årene, blant annet ved hjelp av den norske AIS-satellitten. Dette er en liten teknologisk revolusjon med satellitter som kan fange opp AIS-data.

Den første norske AIS-satellitten har vist seg som en stor suksess, og gir oss langt bedre oversikt over skipstrafikken både i norske havområder og globalt.

For det andre har vi fått på plass bedre maritime overvåkingssystemer. Det satellittbaserte systemet LRIT gir sikre sporingsdata over sjøtrafikken.

God oversikt over aktiviteten i norske havområder bidrar direkte til beredskapen. Det gir større muligheter til å sette i verk tiltak for å styrke sjøsikkerheten og hindre farlige situasjoner. Det er blitt mye lettere å finne fartøy som forurenser, og ikke minst å finne fram til fartøy som kan bistå under en aksjon. Nå skal BarentsWatch gjøre det enda lettere.

Men vi må dessverre erkjenne at selv om vi har gode forebyggende sjøsikkerhetstiltak på plass, er det ikke mulig å helgardere seg mot alle hendelser. Vi må også ha en solid beredskap som kan håndtere utslipp. I første rekke for å unngå tap av menneskeliv, men også for å beskytte miljø og samfunn mot forurensning. 

Vi vurderer hele tida nye tiltak som ytterligere kan redusere risikoen for ulykker og utslipp. Samtidig er det viktig at vi baserer oss på et solid faktagrunnlag og gode analyser. Her vil BarentsWatch være et viktig verktøy for samordning.

Kart over hvor det er is og varsel av polare lavtrykk er eksempler på tjenester i BarenstWatch, og som kan være viktige i en beredskapssammenheng.

Beredskapsmessig vil BarentsWatch gjøre det enklere å håndtere hendelser på havet. Vi vil raskt kunne få et realistisk bilde av en forurensningssituasjon, enten det er oljesøl eller for eksempel et utslipp av radioaktivt materiale.

Med modeller som viser sannsynlig drift av en forurensning og overlapp med sårbare ressurser eller strandingsområder, kan det være lettere å begrense konsekvensene av akutte utslipp.

For Kystverket og andre myndigheter i en beredskapssituasjon, men også for politikere og lokalsamfunn, vil slik fortløpende informasjon være svært verdifull.

BarentsWatch lanserer også en nasjonal havneportal, der havnenes kapasitet, havneforhold, fasiliteter og kontaktinfo vil bli gjort lett tilgjengelig. Foreløpig er 26 havner med, men dette vil også bygges ut. Vi tror havneinformasjon vil være til nytte også i en beredskapssammenheng.

Veien videre

Tanken er at BarentsWatch skal utvikles videre med utgangspunkt i brukerbehov og etterspørsel hos forvaltning, næringsliv og allmennhet. Dere kan altså bli med og forme BarentsWatch og tjenestene som skal utvikles.

Jeg utfordrer dere til å være aktive med å foreslå tjenester dere mener er nødvendige i beredskapsøyemed.

Avslutning

Mange ulike sektorer har sin hovedaktivitet i norske kyst- og havområder, og det å sikre en god sameksistens kan være en krevende oppgave. Nye aktiviteter og næringer er også under utvikling. Vindkraft og bioprospektering er eksempler på dette.

BarentsWatch vil gi oss et bedre bilde av den samlede aktiviteten. Det kan bidra til å synliggjøre konflikter, men kanskje også gjøre det enklere å komme fram til gode løsninger.

Jeg håper at BarentsWatch kan brukes aktivt av alle aktører som er involvert i beredskap.

Havet skal gi mange typer arbeidsplasser og levebrød også i framtida, og alt vi kan gjøre for å holde kysten og havet rent og rikt er viktig for å oppnå dette.

BarentsWatch vil synliggjøre den store aktiviteten vi har i norske havområder. Dette er viktig av sikkerhetsmessige grunner og vil synliggjøre Norges omfattende forvaltning av egne havområder slik det sømmer seg for en havnasjon.

BarentsWatch er et pionerprosjekt med stor interesse ute, og Norge som havnasjon har ambisjoner om å lede an i denne utviklingen.

Lykke til videre i arbeidet med å forbedre beredskapen. Takk for meg.

Til toppen