Skoler må beskyttes i krig

Kronikk i Adresseavisen, 11. mai 2015

Norge går i front for å trappe opp den internasjonale innsatsen for å beskytte barn og utdanning i krise- og konfliktsituasjoner, skriver utenriksminister Børge Brende.

For et barn er det få ting som er viktigere enn å kunne kjenne seg trygg på skoleveien og i klasserommet. Spesielt for barn og ungdom som lever i krig og konflikt er det viktig at skolen oppleves som en trygg sone, hvor de kan få hjelp til å bearbeide vonde opplevelser og få utdanning som gir muligheter for framtiden. Men i stedet er det ofte motsatt: I land i krig og krise kan det å gå på skole være noe av det farligste et barn eller ungdom kan gjøre.

Skolemassakren i Kenya i april føyer seg inn i rekken av bestialske angrep på skoler og universiteter. Militære styrker, væpnede grupper og sikkerhetsstyrker har angrepet tusener av skoleelever, studenter, lærere og utdanningsinstitusjoner de siste fem årene, ifølge rapporten "Education under Attack 2014". Angrep og militær bruk av utdanningsinstitusjoner har funnet sted i hele 70 land. Flest angrep skjer i Afghanistan, Colombia, Pakistan, Somalia, Sudan og Syria. Samtidig er bistand til utdanning blant sektorene som får aller minst støtte når krisene rammer.

Fra nær hundre prosent skoledekning i Syria for få år siden har nærmere tre millioner barn mistet muligheten til å gå på skole på grunn av krigen. Nå handler det om å sikre at ikke den oppvoksende generasjonen går tapt. Derfor er hele 20 prosent av den norske humanitære støtten til Syria-krisen for i år øremerket utdanning og beskyttelse av barn i Syria og naboland. For naboland som Libanon er det en betydelig utfordring både å skulle sikre utdanning til flyktningbarna og samtidig ivareta skoletilbudet til egen befolkning.

Alle barn har rett til utdanning. Det gjelder uansett hvor de bor. Likevel er det i dag over 120 millioner barn og ungdom som ikke får gå på skole. Tallet har dessverre ikke endret seg de siste årene. Blant årsakene til denne stagnasjonen er at 1,2 milliarder mennesker fortsatt lever i ekstrem fattigdom, at myndigheter ikke prioriterer skolesystemet og de langvarige og komplekse konfliktene og humanitære krisene.

I krise og konflikt er retten til utdanning på mange måter dobbelt viktig for barna. Når skolene beskyttes fra krigshandlinger og naturkatastrofer, vil skolegang bidra til å beskytte og redde liv. Vi vet at barn som går på skolen i fattige og sårbare områder er mindre utsatt for barnearbeid, rekruttering til væpnede grupper, seksuelle overgrep og tidlige ekteskap. Muligheten til å bidra til fred og utvikling i land som rammes av krise vil også være større om den oppvoksende generasjon får en god utdanning.

Når skoler angripes eller statlige styrker eller væpnede grupper bruker skoler til militære formål, får det store konsekvenser for den enkelte elev. Det får også sosiale, økonomiske og politiske ringvirkninger både for lokalsamfunnet og for vår globaliserte verden. Dette viser hvor viktig det er at Norge engasjerer seg for beskyttelse av barn og utdanning i kriser og konflikt. Regjeringen vil doble bistanden til utdanning innen 2017. Beskyttelse av skoler og skolebarn er en sentral del av det norske humanitære arbeidet og den norske utdanningssatsingen.

De mange angrepene på skoler og universiteter viser at det er behov for enkle og lettfattelige retningslinjer som kan brukes av partene i væpnede konflikter. Norge har sammen med Argentina tatt lederskapet for å fremme internasjonale retningslinjer for beskyttelse av skoler og universiteter mot militært bruk i væpnet konflikt. Disse skal være et praktisk verktøy for å sikre etterlevelse av eksisterende forpliktelser innenfor internasjonal humanitær rett og for å få en mer systematisk innsats mot angrep på skoler, elever og lærere. Vi vil jobbe for at så mange som mulig vil slutte opp om og sette disse retningslinjene ut i live. I slutten av mai er Utenriksdepartementet vertskap for et internasjonalt møte i Oslo, der stater inviteres til å underskrive en «trygg skole»-erklæring der man forplikter seg til å etterleve retningslinjene.

Folkeretten er klar: Både skolebygninger og elever er i utgangspunktet å anse som sivile og skal beskyttes mot angrep. Problemet er at retten ikke respekteres. I tillegg er det slik at dersom skoler blir tatt i bruk militært, for eksempel som kaserner for soldater, utkikksposter eller som skyteposter, blir de ifølge humanitærretten legitime militære mål. Derfor er det essensielt å bidra til at alle parter, både stater og væpnede grupper, respekterer reglene for beskyttelse av sivile og unngår å bruke skoler til militære formål i konfliktsituasjoner. Ikke minst må vi også sørge for at de som bryter reglene blir holdt ansvarlige.

Å lykkes med å beskytte skoler og skolebarn i fremtiden vil kreve politisk innsats og forpliktelse på et annet nivå enn vi har i dag. Flere frivillige organisasjoner, ikke minst norske som Redd Barna, Flyktninghjelpen og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), fortjener anerkjennelse for det viktige arbeidet de har gjort gjennom flere år for å fremme beskyttelse og gi barn og unge tilgang til utdanning. Vi ser frem til å fortsette det gode samarbeidet nasjonalt og internasjonalt.

Ingen skal være redde for å gå på skolen. Vi har alle et ansvar for å sikre at skolene er trygge steder for barn og ungdom, uansett hvor i verden de vokser opp og ikke minst der krig og krise rammer.